Extractive Industries Transparency Initiative(link is external) (EITI) er først og fremst en prosess for å ansvarliggjøre myndighetene i et land, og skal sørge for at de tar en pådriver-rolle sammen med selskapene og sivilsamfunnet for større åpenhet i olje- og gruvesektoren. EITI har som formål å vise at skattebetalingene som selskapene mener er betalt faktisk er mottatt hos myndighetene. I Norge har dette blitt nedfelt i petroleumsloven §10-18 om forskrift om opplysningsplikt til å rapportere innbetalinger av definerte pengestrømmer som petroleumsskatt, CO2-avgift, arealavgift og NOx-avgift. Det betyr at EITI ikke er frivillig, men pliktig. Tiltaket anses som gjennomført, og det fungerer. Det opprinnelige hovedformålet med EITI i Norge er dermed tilfredsstilt.
PWYP Norge har gjennom sitt arbeid i interessentgruppe til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) bidratt til å få syv sammenstillingsrapporter uten avvik. PWYP Norge krevde som den første PWYP-koalisjonen i verden i et rikt OECD-land at Norge skulle innføre EITI. Det har vært av sentral betydning for introduksjonen av EITI i ulike land verden over at sentrale produksjonsland i OECD, slik som Norge, også har introdusert EITI. Det bidro til at land som UK, USA og Canada kommer med. PWYP Norge har skapt debatt om fremtiden for EITI i Norge.
Krav om eierskapsregister er kommet inn som oppfordring i EITIs 52 medlemsland og er nå også en prioritering som diskuteres internasjonalt.
En EITI-prosess er en nasjonal prosess for åpenhet om pengestrømmer fra naturresurser. EITI er en åpenhetsstandard som krever at selskaper offentliggjør hvor mye de betaler til myndigheter, og at myndigheter oppgir hvor mye de mottar. Denne informasjonen skal sammenstilles i en EITI-rapport. Norge regnes i dag som ’Compliant’ med denne åpenhetsstandarden, som baserer seg på et trepartssamarbeid mellom stat, selskap og sivilsamfunn.
Målet med EITI er at naturressursene i et land skal komme hele folket til gode og bidra til vekst og velstandsutvikling. Virkemiddelet er blant annet større åpenhet omkring pengestrømmer fra utvinning av naturressurser. Ved at et lands innbyggere gjøres kjent med innbetalingene vil myndighetene i større grad kunne bli stilt til ansvar for bruken av inntektene.
Les mer om EITI på eiti.org(link is external).Ambisjonsnivået for EITI her i Norge har vært realistisk. Det foreligger allerede gode systemer i Norge. En god del informasjon, blant annet om hvor mye som betales i petroleumsskatt, ligger åpent både fra Oljeskattekontoret og i dokumenter fra regjeringen (budsjettdokumenter mv.) I denne sammenheng kan enkelte ting være nødvendig å gjennomføre i EITI i Norge for internasjonale formål, men som er uviktig i en norsk kontekst. Andre ting kan være både vesentlig og nødvendig også i en norsk sammenheng sett fra et sivilsamfunnsperspektiv.
Olje- og energidepartementet anser at det ikke er etterspørsel etter den informasjonen EITI produserer. PWYP Norge opplever heller ikke spørsmål fra sivilsamfunnet etter den informasjonen EITI produserer her i Norge. Men, fra internasjonalt sivilsamfunn, og også myndigheter, opplever vi en etterspørsel.
Hva opplever vi av internasjonal etterspørsel i forhold til EITIs betydning i sivilsamfunnet nå?
EITI er et forum der åpenhet kan diskuteres: I mange land i Sør er EITI viktig som et forum der sivilsamfunnet kan diskutere betalinger til myndigheter og følge opp EITI-krav.
Økonomiske insentiver til å velge EITI som åpenhetsmekanisme: Organisasjoner i Sør får finansiell støtte til å arbeide med EITI. Det bidrar til å fokusere på EITI som åpenhetsmekanisme.
Implementering ovenfra: Det at noen land har etablert økonomisk støtte for dem som vil ”arbeide med EITI” synes å ha medført at noen sivilsamfunns-organisasjoner, som ellers ikke har noen agenda under EITI, har ønsket å begynne å jobbe med EITI.
I organisasjoner i Sør er det delte meninger om hvorvidt myndighetene bør innføre EITI eller ikke. Noen organisasjoner opplever at myndighetene innfører EITI og skriver at organisasjonene er med i prosessen selv om de ikke er det. (Eksempel: Guatemala). Samtidig er EITI en prosess som mange har betenkeligheter med. (for eksempel anses EITI som ”imperialistisk” i Bolivia).
Sivilsamfunnet må ”bevise” nytten av EITI: Det generelle rommet for sivilsamfunn og ytringsfrihet er under press i mange land. Kan EITI lette på dette presset? EITI-samarbeidet er først og fremst mellom myndighetene og privat sektor, og ikke med sivilsamfunn. Sivilsamfunn avkreves å være garantisten for at åpenheten som etterspørres i EITI er viktig.
Finansiering knyttet opp mot ett åpenhetsinitiativ: Vi har sett eksempler på at donorinstitusjoner har bedt sivilsamfunn svare på ”hvorfor de ikke arbeider mer med EITI”. Og det er informert om et ønske om å knytte finansieringsinstitusjoner opp mot ett åpenhetsinitiativ fremfor andre.
Det har vært stor etterspørsel etter PWYP Norges erfaringer, kunnskap og vurderinger i tilknytning til EITI. PWYP Norge har delt dette med mange parter og har lagt fram de ulike mulighetene et sivilsamfunn i et gitt land har. PWYP Norge er forsiktig med å mene hva et gitt land skal velge. Norge er forskjellig fra andre land. Det er viktig at sivilsamfunn i andre land gjør sine egne analyser på bakgrunn av å hente inn informasjon og erfaringer som PWYP Norge kan dele. Politiske, tekniske og kompetansemessige utfordringer står i kø, og PWYP Norge har delt kunnskap i både TRACE-programmet og i presentasjoner. Som sivilsamfunn i Nord som har gjort EITI-prosessen i flere år uten avvik ansees Norge av mange som ”best practice”, selv om vi selv ser utfordringer i vår egen implementering.
Det eksisterer en etterspørsel om EITI som PWYP Norge ikke kan møte fordi vi mangler finansiering. PWYP Norge har ikke særlig finansiering til å direkte kunne følge opp denne typen etterspørsel. For eksempel gjennom deltakelse på EITI-konferansen hvor formålet er å utveksle erfaringer med andre ressursrike land og inspirere til debatt rundt nye åpenhetskrav og EITIs fremtid. Per i dag har oljebransjen og OED en større ressurstilgang til å dekke slike reiser og kan bruke anledningen som en positiv eksponeringsmulighet for myndigheter og selskaper. Selv om initiativet er et trepartssamarbeid er det altså kun oljebransjen og myndigheter som har finansiering til å delta. Selv om initiativet fremmer sivilsamfunn som en aktør som skal ha en stemme ved bordet, utelukkes i praksis sivilsamfunn i Nord fra å delta. Selv om vi i Nord har vært pådrivere for større krav går finansieringen kun til sivilsamfunn i Sør som arbeider med å få på plass helt elementære åpenhetskrav, som allerede er dekket i Nord.
EITI OG SIVILSAMFUNN
Hva har skjedd i Norge?
Norge har støttet EITI aktivt politisk og økonomisk siden initiativet ble annonsert i 2003. I 2007 har Norge blitt godkjent som fullt medlem av EITI og har forpliktet seg til å overholde den internasjonale åpenhetsstandarden.
PWYP Norge krevde som den første PWYP-koalisjonen i verden i et rikt OECD-land at Norge skulle innføre EITI. Det har vært av sentral betydning for introduksjonen av EITI i ulike land verden over at sentrale produksjonsland i OECD, slik som Norge, også har introdusert EITI. Det bidro til at land som UK, USA og Canada kommer med.
EITI er i første rekke en prosess for å ansvarliggjøre myndighetene i et land, og skal sørge for at de tar en pådriver-rolle sammen med selskapene og sivilt samfunn for større åpenhet i olje- og gruvesektoren. EITI har som formål å vise at skattebetalingene som selskapene mener er betalt faktisk er mottatt hos myndighetene.
MARS
15. mars leverer PWYP Norge sitt høringsinnspill med merknader om norsk ”mainstreaming” av EITI og ny EITI-bestemmelse i petroleumsforskriften § 50b(link is external).
FEBRUAR
OED går i gang med implementeringen og vil endre EITI-forskriften i tråd med forslaget de fremmet. EITI-forskriften ble sent ut på høring på vanlig måte den 06.02.2018.Siden vi ikke kommer videre med EITI har vi i fellesskap har vi derfor bestemt at EITI skal “mainstreames”. Det betyr at vi utelater EITI som mellomledd og bruker eksisterende norske systemer for kontroll. Problemstillingen er at OED sender ut på høring et forslag som vil svekke åpenheten i EITI. Det vil ha store konsekvenser for Norge og andre land som vil mainstreame når lista legges så lavt.
19. februar møtes organisasjonene for å diskutere utkast til høringsinnspill til OED om ny bestemmelse i petroleumsforskriften § 50b: Høring - ny bestemmelse i petroleumsforskriften om rapportering av mottatte betalinger. Opphevelse av forskrift om rapportering og avstemming av pengestrømmer fra petroleumsvirksomheten (EITI-forskriften)(link is external)
Høringen er blitt sendt til 53 selskaper og 4 organisasjoner.
DESEMBER
13. desember arrangerer PWYP Norge internt organisasjonsmøte der det diskuteres videre arbeidet med EITI i Norge etter at EITI-styret valgte å gå for søknaden fremmet av OED om "mainstreaming og adapted implementation”. Søknaden var delvis ført i pennen av, og støttet fra EITI-sekretariatet. EITI-styret valgte dermed å se bort fra at norske sivilsamfunnsorganisasjoner ikke kunne støtte søknaden. Implementation Committee la også frem en “list of option” for EITI-styret som ikke inkluderte norsk sivilsamfunns posisjon i ”list of option”. Minstekravet som var helt grunnleggende prinsipper for åpenhet hos norske sivilsamfunnsorganisasjoner, var ikke ønsket.Sivilsamfunnsorganisasjonene diskuterer også hvorvidt EITI-sekretariatet har bidratt med ønsket forvirring i prosessen. Sivilsamfunnsorganisasjonene har i gjentatte brev og eposter, bedt OED og EITI–sekretariatet om ikke bidra til å skape forvirring om at vi krever utvidet land-for-land rapportering ifht. EITI og har forklart forskjellen like mange ganger. EITI -sekretariatet har gjentatte ganger valgt å se bort fra dette og har i stedet lagt vekt på å gjenta misforståelsen – i to blogginnleggg, og med lenker til ULLR:
“Mainstreaming EITI in Norway: "stalling or advancing transparency(link is external)”?
“EITI-board ushers in new era of systematic disclosure(link is external)”
OKTOBER
25. oktober godkjenner EITI styret(link is external) den norske søknaden om ”mainstreaming og adapted implementation” av EITI i Norge fremmet av Olje- og energidepartementet og støttet av næringslivsrepresentanter i MSG. Denne søknaden har ikke fått støtten fra de norske sivilsamfunnsorganisasjonene
20. oktober sender den tidligere sivilsamfunnsgruppen i den norske MSGen et brev til OED, EITI – styret, EITI- sekretariat og EITI – Impementation Committee. I brevet kommenterer sivilsamfunnet på bekymringspunktene presenterte i et OED-notat.
19. oktober arrangerer PWYP Norge internt organisasjonsmøte ”Mainstreaming av EITI i Norge”. På møtet ble det diskutert ”list of options” slik det ble presentert av EITI Implementation Committee.
3. oktober har Implementation Committee (IC), som består av deltakere i NRGI, bestemt at de ikke tok en beslutning i sitt møte den 3. oktober. Beslutningen om hvorvidt EITI-styret skal godkjenne den norske søknaden er utsatt. Implementation Committee (IC) har bestemt at de vil gi EITI-styret “en list of options”. Det er NRGI som har definert “list of options”.OED og EITI sekretariat sender notat til den nasjonale MSGen og Finansdepartementet der de kommenterer på sivilsamfunnets brev datert 28. september. OED skriver at fremstillingen i brevet ikke er gitt er i samsvar med Olje- og energidepartementets oppfatning på en rekke områder. EITI- styremøte er i Manila den 23/24. oktober. IC vil ha svar på sin list of options før styremøtet i Manila, slik at IC kan behandle saken før det sendes til EITI-styret.
SEPTEMBER
29. september protesterer sivilsamfunnsorganisasjoner i UK mot prosessen i EITI i UK og gjør en ”walk out”(link is external)
Et brev fra sivilsamfunn, signert av 20 norske sivilsamfunnsorganisasjoner er sendt til EITI - styre, EITI - sekretariat og EITI- Implementation Committee. I brevet ber sivilsamfunnsorganisasjonene EITI styret om å ikke ignorere sivilsamfunnsposisjon om mainstreaming av EITI i Norge og ikke godkjenne søknaden den 28. september.Bakgrunnen for brevet er at OED har sendt to brev til EITI-styret om der de ber EITI-styret om å se bort fra det norske sivilsamfunnet. Kort fortalt handler brevene fra OED ti EITI-styret om to ting:
- OED og oljeindustrien legger frem et forslag som vil svekke åpenheten i EITI. Det vil ha store konsekvenser for Norge og andre land som vil mainstreame når lista legges så lavt. Vi forklarer hvorfor.
- OED ber EITI-styret om å ignorere sivilsamfunnets innspill. Vi ber om at EITI-styret ikke gjør det.
14. september inviterer PWYP Norge til organisasjonsmøte: “ Åpenhet i revers? Norske myndigheter og næringsliv vil svekke åpenhet om skatteinnbetalinger. Hva gjør vi nå?” Bakgrunnen for møtet er at Sivilsamfunnssiden i EITI-samarbeidet opplever at arbeidet med åpenhet går i revers. EITI er et trepartssamarbeid som arbeider for åpenhet om skatteinnbetalinger. Imidlertid har Olje-og energidepartementet (OED) eller oljebransjen ønske om at betalt skatt skal oppgis.Sivilsamfunnsorganisasjonene diskuterte uenigheten som består i at OED/Oljebransjen ønsker å oppgi “accruel”-betalinger. Det er ikke “accruel” som skal oppgis” men “paid”, mener sivilsamfunnsorganisasjonene. Det er her vi ikke har samme synspunkt. Det selskapene mener med “accruel”(eller det som er revisjonsteknisk accruel-definisjon) er det som er “avsatt”. Det er ikke nødvendigvis det samme som er “betalt” ( det som faktisk er gått ut av konto til staten). Vi ber ikke om tilleggsrevisjon. Sivilsamfunnsorganisasjonene har ikke et revisjonskrav. Sivilsamfunnsorganisasjonene har kun et informasjonskrav om ”taxes paid”/”betalt skatt”.I Norge har det i veiledning til rapporteringsskjemaer (til bruk for innrapporterende selskaper) klart fremgått at det er faktisk innbetalte skatter som skal rapporteres:«Generell kommentar til rapporteringen:Rapporteringen gjelder hva som faktisk er innbetalt til staten i 2015, altså faktiske pengestrømmer (kontantprinsippet) og ikke hva rettighetshaver er ilagt av skatter og avgifter etc. Det er videre netto innbetalinger som skal rapporteres, hvilket vil si at eventuelle tilbakebetalinger fra statlige organer kommer til fratrekk (evt. netto utbetalt). Renter betalt/tilbakebetalt for slike poster tas også med....»
5. september sender Olje- og energidepartementet og EITI sekretariat den norske søknaden om mainstreaming av EITI i Norge til EITI - styret. Søknaden var ikke støttet av de norske sivilsamfunnsorganisasjonene.Problemstillingen nå er at verken OED eller oljeindustrien ønsker åpenhet om innbetalte skatter når prosessen skal mainstreames og regulære norske systemer for kontroll skal brukes.
APRIL
26. april sender Olje- og energidepartementet den endelige søknaden om mainstreaming og tilpasset implementering av EITI i Norge til EITI - sekretariat på vegne av den nasjonale multistakeholder gruppen (MSG). Søknaden var kun støttet av OED og oljebransjen. Søknaden var ikke støttet av de norske sivilsamfunnsorganisasjonene.
21. sender april sivilsamfunnsorganisasjoner et brev til Olje- og energidepartementet og uttrykker bekymringer for at mainstreaming av EITI i Norge forringes av forslaget lagt frem av Olje- og energidepartementet. Sivilsamfunnet meddeler at søknaden, ikke kan støttes uten et minstekrav til åpenhet.
A paragraph of text that could be contained in an expand/collapse (accordion) style list.
FEBRUAR
24. – 25. februar deltar PWYP Norge på EITI Global Conference 2016 i Lima. PWYP Norge har hovedansvar for Norges nasjonalt stand på EITI konferansen. PWYP Norge har laget 9 VLOG videoer som presenterer analyser og oppsummeringer av hva som har skjedd og var diskutert på disse dagene.
JUNI
PWYP Norge inviterer til et åpent møte om EITI i Norge den 2. juni, i forbindelse med at EITI har styremøte i Oslo. Et sentralt spørsmål for PWYP Norge er: Hva skal være veien videre for EITI her i Norge?
NOVEMBER
PWYP Norge skriver en dybde sak "Skal vi "legge ned" EITI i Norge?" om videre prosess med EITI i Norge og presenterer "mainstreaming"
MAI
PWYP Norge sender inn et posisjonsnotat til EITI og Olje- og energidepartementet med en prioriteringsliste for EITI.
MARS
To av PWYP Norges TRACE-deltakere samlet representanter fra over 20 sivilsamfunnsorganisasjoner i Guatemala for å diskutere EITI-situasjonen i landet. PWYP Norge var invitert for å dele Norges erfaringer med åpenhetsstandarden.
19 mars. holdt Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge en presentasjon for 25 organisasjoner fra sivilsamfunnet i Guatemala gjennom Cordaid-nettverket. Organisasjonene ønsket å diskutere EITI i Guatemala da dette fant sted kort tid etter at Guatemala ble suspendert fra EITI.
I 2014 gjennomførte PWYP Norge en rekke møter for å diskutere EITI. Vi gjennomførte en prosess for å kartlegge alt det de tilsluttede organisasjonene ønsker å prioritere under EITI i Norge. Det ble en lang liste, og PWYP Norge strukturerte alle innspill i kategorier.JUNI
20. juni ble medlemmene i den nye interessentgruppen til EITI oppnevnt i statsråd. Blant medlemmene er generalsekretær i Publish What You Pay Norge, Mona Thowsen. Den nye gruppen skal sitte i to år.
MARS
PWYP Norge sender inn et posisjonsnotat til EITI og Olje- og energidepartementet med en prioriteringsliste for EITI.
EITI holder global konferanse, og blir enige om å anbefale selskaper om å opplyse om reelle eiere (”beneficial owners”). Dette er et krav PWYP Norge har arbeidet lenge med å få gjennom.
I 2012 har PWYP Norge fortsatt å følge opp sitt verv som sivilsamfunnsrepresentant i den norske EITI-interessentgruppen. EITI-rapport for 2010 ble levert i mars 2012 og rapport for 2011 ble levert i desember 2012. PWYP Norge påpekte at store utvinningsselskaper omfavner EITI og refererte til at de støtter initiativet når de blir utfordret på åpenhet. Samtidig saksøker de samme selskapene USA for å unngå at rapporteringskravene fra EITI blir gjort obligatoriske gjennom lov.
I mars 2011 godkjente EITI-styret Norge som ”EITI compliant”. Norge var det 25. landet i rekken og det første OECD-landet som oppnådde denne statusen, etter å ha vært offiisiell EITI-kandidat siden 2009. Det var foretatt en endring i den norske Petroleumsloven §10-18 om forskrift om opplysningsplikt til å rapportere innbetalinger av de definerte pengestrømmer som petroleumsskatt, CO2-avgift, arealavgift og NOx-avgift.
2. - 3. mars deltar PWYP Norge på EITI Global Conference i Paris som representant for sivilsamfunnet i den norske interessentgruppen.
I 2007 har Norge blitt godkjent som fullt medlem av EITI og har forpliktet seg til å overholde den internasjonale åpenhetsstandarden. I Norge har dette blitt nedfelt i petroleumsloven §10-18 om forskrift om opplysningsplikt til å rapportere innbetalinger av definerte pengestrømmer som petroleumsskatt, CO2-avgift, arealavgift og NOx-avgift. Det betyr at EITI ikke er ”frivillig”, men ”pliktig”. Tiltaket anses som gjennomført, og det fungerer. Det opprinnelige hovedformålet med EITI i Norge er dermed tilfredsstilt. Et resultat er blant annet at pengestrømmene det skal opplyses om nå er nedfelt i petroleumsloven og EITI er i ferd med å bli mainstreamet i Norge ved at EITI-data synkroniseres daglig mot Oljedirektoratets faktadatabaser slik at det i stedet for rapporter er åpen tilgang til offentlige systemer, noe som både er en forenkling og mer effektivt.
Krav om eierskapsregister er kommet inn som oppfordring i EITIs 52 medlemsland og er nå også en prioritering som diskuteres internasjonalt og Datadeling mellom myndighetsinstitusjoner og selskaper oppnås ved å bygge på eksisterende systemer.
Er det noe du savner?
Det betyr imidlertid ikke at det ikke kan være bruk for EITI i Norge: Det er fortsatt mange deler av forvaltningen av naturressurser det er manglende åpenhet rundt. Men PWYP Norge mener at EITI må ha klare og tydelige oppgaver i Norge som skal gjennomføres, og tydelige mål om hva som skal oppnås. PWYP Norge ønsker ikke å opprettholde en prosess der vi produserer den samme rapporten år etter år, og ikke gjør noe mer.
Norske EITI Rapporter siden 2008
- Norges åttende EITI rapport viser full kontroll på pengestrømmene. Det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt og hva som er rapportert mottatt.
- Inntekter fra petroleumsvirksomheten utgjorde 204 mrd. kroner.
- Også i 2015 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet. Avvikene har i stor grad latt seg forklare ved uteglemte beløp eller faktiske feil i innrapporteringen.
- Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et potensiale for forbedring hos mange av enhetene med hensyn på å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig inkludert i rapporteringen.
- Les hele rapporten her.
- Norges sjuende EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.
- Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten i henhold til EITI-rapporten, utgjorde i 2014 287 milliarder kroner. Det er om lag 45 milliarder kroner lavere enn innbetalingene i 2013. Nedgangen skyldes lavere olje- og gasspriser.
- Også̊ i 2014 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.
- Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et potensial for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig inkludert i rapporteringen.
- Les hele rapporten her.
- Norges sjette EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.
- Staten inntekter fra petroleumsvirksomheten er i følge EITI-rapporten om lag 50 milliarder kroner lavere i 2013 enn i 2012. Reduksjonen skyldes en kombinasjon av lavere produksjon og høyer utgifter til leting og investeringer.
- Også i 2013 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.
- Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.
- Les hele rapporten her.
- Norges femte EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.
- Totalt var innbetalingene på nærmere 380 milliarder kroner i 2012. Det er 42 milliarder kroner mer enn innbetalingene i 2011 og skyldes en kombinasjon av noe høyere olje- og gasspriser og høyere produksjon.
- Også i 2012 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.
- Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.
- Les hele rapporten her.
- Norges fjerde EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.
- Totalt var innbetalingene på 338 mrd. kroner i 2011. Det er 75 milliarder kroner mer enn innbetalingene i 2010 og skyldes høyere oljepris.
- Også i 2011 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.
- Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.
- Les hele rapporten her.
- Norges tredje EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.
- Totalt var innbetalingene på 263 mrd. kroner i 2010.
- Også i 2010 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.
- Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.
- Les hele rapporten her.
- Norges andre EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.
- Totalt var innbetalingene på 266 mrd. kroner i 2009. Det er 135 mrd. kroner lavere sammenliknet med i 2008, og skyldes et fall i prisene på norsk olje og gass fra det som var et ekstraordinært høyt nivå i 2008.
- Også i 2009 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.
- Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.
- Les hele rapporten her.
- Norges første EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.
- Totalt var innbetalingene på 400 mrd. kroner i 2008.
- En rekke avvik ble identifisert i forbindelse med avstemmingsarbeidet. Avvikene som har fremkommet i rapporteringen har i stor grad latt seg forklare ved periodiseringsforskjeller, uteglemte beløp eller uklarheter i forhold til hva som skulle innrapporteres.
- Les hele rapporten her.
Språk
Norsk bokmål