Oljeselskaper i USA går til sak mot det amerikanske finanstilsynet for å slippe og offentliggjøre betalinger til andre lands myndigheter. Norske Statoil er med i alliansen.
"American Petroleum Institute (API)":http://www.api.org/ valgte 10. oktober å gå til sak mot det amerikanske finanstilsynet, Securities and Exchange Commission (SEC). Lobbygruppen API representerer oljeselskaper som BP, Shell, Exxon, TransOcean og flere. Søksmålet kommer som følge av at SEC som 22. august i år innførte regel 1504 13 (q) i Dodd-Frank Wall Street Reform and Consumer Protection Act som har som siktemål øke åpenheten i de finansielle markedene for å beskytte amerikanske investorer. Kongressen vedtok loven som er kjent som seksjon 1504 eller "Cardin-Lugar" i Dodd Frank Act, i juli 2010. Likevel måtte SEC bruke to år å få på plass regelverket. Hovedårsaken til forsinkelsen var at enkelte oljeselskap drev aggressiv og langvarig lobbyvirksomhet for å hindre loven. Amerikanske "senatorer ba SEC motstå presset fra oljelobbyistene".
Den 22. august 2012 ble endelig reglene utstedt. Oljeindustrien har hyret Eugene Scalia i advokatfirmaet Gibson, Dunn & Crutcher LLP til å prosedere saken sin i retten. Scalia, som er sønn av høyesterettsdommeren Antonin Scalia, "har tidligere vunnet en rekke saker mot SCC." Dodd-Frank er en milepæl i åpenhetsarbeidet som skal synliggjøre pengestrømmene som går til myndighetene og er en absolutt minstestandard om betalinger per land. Loven tillater ikke unntak. Dette vil hindre at de som ikke ønsker åpenhet får et ”carte blanche” til å skape unngåelsesmekanismer og opprettholde en konkurransesituasjon der de verste selskapene får lov til å sette tonen. Selskapene er nå pliktige til å rapportere per land og per prosjekt. Det er satt en lav beløpsgrense på USD 100.000.
Over 1000 utvinningsselskaper fra hele verden må oppgi alle betalinger over 100.000 til myndigheter for skatter, royalties, avgifter, produksjonsrettigheter, dividender, bonuser og infrastrukturforbedringer. Reglene er en del av en global åpenhetsstandard og EU er i ferd med å utvikle liknende regler. Finansministeren har allerede uttalt at han vil innføre tilsvarende åpenhetsregler i Norge innen 1.1.2014. Søksmålet er utført i Washington D.C. av API, the Chamber of Commerce, the Independent Petroleum Association of America og National Foreign Trade Council. API er en mektig lobbygruppe og brukte i 2009 og 2010 rundt 7,3 millioner dollar på lobbyvirksomhet. (Søksmålet er tilgjengelig "her").
De amerikansske senatorene Ben Carding og Richard Lugar som støttet Dodd-Frank loven reagerer på søksmålet og sier at det kommer som "forventet":http://www.ipsnews.net/2012/10/oil-industry-moves-to-block-new-u-s-transparency-rules/. Statoil er "medlem av API":http://www.api.org/GlobalItems/GlobalHeaderPages/Membership/API-Member-Companies.aspx. Samtidig har "Statoil rapportert de samme tallene frivillig siden 2005". Statoil har uttalt at "åpenhet er ikke konkurransevridende" og oppfordret industrien til å støtte åpenhetslover for å bygge tillit i samfunnet.
Søksmålet viser i all sin grellhet den mangelen på respekt enkelte selskaper viser overfor det samfunnet som gir dem tilgang til sine ikke-fornybare og begrensede ressurser. Oljeselskapene får tilgang til alle rettigheter i samfunnet, men ved utspekulerte råd fra advokatfirmaer og revisjonsselskaper greier de omgå alle pliktene. Resultatet er at pengestrømmer og virksomhet er fullstendig skjult overfor det samfunnet som gav dem tilgang til verdiene_, sier generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen.
Åpenhetsreformen i USA vil ta vekk den konkurransevridningen som oppstår når enkelte olje- og gruveselskaper medvirker i korrupsjon. Åpenhetsregelen gjør at borgerne i noen av verdens mest korrupte og lukkede land kan finne ut om betalinger har gått inn i statskassa, og hvis ikke, synliggjøre korrupsjon_, sier Thowsen.
Myndighetene har nå satt foten ned for at det er skruppelløse oljeselskaper og deres advokatfirmaer og lobbygrupper som skal utvikle regler for hvilke samfunn vi skal ha. I over femti år har vært lov å utvinne naturressurser uten å oppgi helt elementære opplysninger om hvilke betalinger selskapene gjør til myndighetene. Nå utvikles det globale åpenhetsregler som skal hindre dette. Det er på tide at oljeselskapene innser at de ikke lenger kan holde på slik de har gjort fram til nå_, sier Thowsen.
*PWYP Norges synspunkter på loven i USA og lovforslaget i EU* - Rapporteringen slik den foreligger i lovs form i USA og som lovforslag i EU er et minstekrav knyttet til åpenhet om betalinger. Det gir ikke innsyn i den informasjonen som trengs for å sette betalingene fra selskapene til myndighetene i en _meningsfull kontekst_. Den går dermed ikke langt nok i å gi investorer og andre interessenter den innsikten de trenger for å ivareta egeninteressen knyttet til om den kapital og de ressurser de har stilt til disposisjon forvaltes på en god måte.
Den meningsfulle konteksten oppstår først når vi vet hvor mye utvinningsselskapene tar ut av naturressurser i løpet av et år, hvor mye naturressurser som er igjen, hva utvinningsselskapene hadde av profitt før skatt, på hvilken måte de har flyttet på den økonomiske gevinsten før den blir gjort til gjenstand for beskatning og hvilken type kostnader som er påløpt, hvilke typer selskaper de setter opp i ulike jurisdiksjoner, hva selskapene heter, hvem som står som eiere, hvilke salg selskapet har gjort innad i selskapet selv og til hvilken prissetting, og hvilke salg de har gjort utenfor selskapet og hvilke eiendeler de har. Alt dette er informasjon som er nødvendig for at investorer, myndigheter og borgere skal få vite hvordan pengene og samfunnets ressurser benyttes.
Hemmeligholdet er skadelig for dem ressursene forvaltes på vegne av: en fattig befolkning. Generasjoner av fattige mennesker er frarøvet et økonomiske grunnlag som kunne gitt muligheter for utvikling, men som i stedet har gått til å holde korrupte ledere ved makten. Investorer ønsker denne informasjonen slik at de kan gi preferanse til de selskapene som viser seg tilliten verdig. - PWYP Norge har lagt fram et effektivt og enkelt gjennomførbart forslag som kan være med på å bygge tillit mellom samfunnet, selskaper og myndigheter: en ”utvidet land for land rapportering”. Forslaget er utviklet i tråd med hvordan rapportering allerede foregår i selskaper, slik at dette vil være en stor forenkling, i tillegg til å gi den nødvendige informasjonen. Forslaget vårt er lagt fram i form av en rapport om hva som bør være innholdskravet i en slik rapportering: _An extended country by country reporting standard. A policy proposal to the EU_ Tre rapporter understøtter behovet for en utvidet land for land rapportering.
"Piping Profits":http://pwyp.no/pipingprofits/downloadthereport
"Lost billions. Transfer Pricing in the Extractive industries" "Protection from derivative abuse"
Robustheten i en utvidet land-for-land rapportering ligger i at det er knyttet kontroll til uttak av råvarer og informasjon om hver jurisdiksjon selskapet er i. En land-for-land rapportering vil produsere data av høy kvalitet som er sammenliknbar for selskaper som opererer på tvers av landegrenser. Dette gjør at selskapene likebehandles, til forskjell fra i dag hvor det er fritt frem for de som opererer med de mest utspekulerte teknikker for å spare skatt og misbruke midler som er stilt til disposisjon av investorer eller av nasjonalstater. Hovedformålet er at investorer, borgere og media, alle legitime brukere av finansiell informasjon, har mulighet til å holde både myndigheter og selskaper ansvarlige for at de håndterer ressursene de har fått til disposisjon på best mulig måte.
"EU-parlamentet har stemt" over liknende åpenhetsregler og ønsket å gå lenger enn USA. Parlamentet stemte også at det ikke skal være unntak fra rapporteringskravet, rapporteringen gjelder for land og prosjektnivå og at informasjonskravet skal utvides til å gjelde, i tillegg til selskaper engasjert i kommersiell utvinning av naturressurser, også banker, telecom og konstruksjonssektoren. Det viser at parlamentet ikke ga etter for aggressiv lobbyvirksomhet fra oljeselskaper og andre interessegrupper som ikke ønsker åpenhet. - Mangel på innsyn reproduserer og vedlikeholder fattigdom, korrupsjon, konflikt og menneskelig lidelse.
EU rådet skal nå ta fundamentalt viktige beslutninger som gjelder millioner av mennesker i ressursrike land i Sør; beslutninger som kan endre deres tilgang til innsyn i forvaltningen av det som er deres rettmessige inntekter fra ikke-fornybare og begrensede naturressurser. Verdens fattigste borgere i verdens mest ressursrike land har lite tilgang til de som skal ta beslutningene i EU.
Hva gjør Finansdepartementet?
Vil Finansdepartementet kun legger til grunn det som skjer i USA og EU eller vil de benytte handlingsrommet og mulighetene de har til å innføre en mer robust, enklere og rimeligere land for land rapportering, en såkalt "utvidet land for land rapportering _
For mer informasjon, kontakt Kenneth Lia Solberg på tlf 416 38 417_