Åpenhetsloven: utvidet land-for-land rapportering

Korrupsjon og kapitalflukt er blant hovedårsakene til at mer enn én milliard mennesker fremdeles lever i dyp fattigdom i verden. Krav om finansiell åpenhet kan bidra til å hindre dette.

Hva er utvidet land-for-land rapportering?

En utvidet land-for-land rapportering (ULLR) er en rapportering av skattebetalinger i sin naturlige sammenheng; investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og ansatte; land for land i notene til selskapets konsernregnskapet. ULLR anses som et viktig tiltak mot kapitalflukt fra ressursrike land, skatteunndragelser som holder ubeskattede inntekter utenfor kontroll av skattemyndighetene og korrupsjon som følger kapitalflukt og skatteunndragelse.

For å tette skattehull er det nødvendig å bryte ned først fem regnskapsstørrelser land-for-land:

  • Investeringer, produksjon, inntekter, kostnader (kjøp av varer og tjenester, lønn og andre driftskostnader) og skatter er alle regnskapsstørrelser

I tillegg må selskapene rapportere faktisk betalte skatter, dvs. en kontant-størrelse, som består av tre regnskapsstørrelser:

  • Betalbar skattegjeld 1.1. + betalbar skatt i resultatregnskapet – betalbar skattegjeld 31.12.

Dette vil stemme overens med hva konsernrevisor har revidert i forbindelse med konsolideringen, fordi disse tallene da allerede er revidert. Altså vil summen av alle land pluss konsernelimineringer automatisk stemme med hovedtallene i konsernregnskapet. Det er dermed ikke nødvendig med kostbar revisjon eller tungvint tilleggsrapportering.

PWYP Norge har laget en rapporteringsmal som tillater rapporteringspliktige å rapportere denne informasjonen sammen med detaljert oversikt over skatter som kreves i den amerikanske Dodd- Frank forskrift eller i EU-direktiv. Denne malen kan tilpasses for å innlemme endringer og mer detaljerte krav i forskriften, hvis behovet oppstår.

Denne formen for rapportering er i tråd med hvordan gruveselskaper konsoliderer sine regnskaper, noe som betyr at dette ikke vil øke kostnadene. All informasjonen ULLR ber om er allerede lett tilgjengelig i selskapenes konsernregnskap og skatteopplysninger som er samlet inn i forbindelse med levering av skatt sevlangivelse i hjemland.

Les mer: ”An extended country-by-country reporting. A policy proposal to the EU. Vol. 2

 

Hvorfor trenger vi utvidet land-for-land rapportering?

Naturressurser tilhører fellesskapet og skal komme fellesskapet til gode. To-tredeler av verdens fattigste mennesker bor i ressursrike land. Uttak av naturressurser er den største muligheten de har til å mobilisere egenkapital, noe som kan investeres i en bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Likevel har naturressursene ikke gitt dem et økonomisk grunnlag for dette.

Flernasjonale selskaper i petroleums- og gruveindustrien har i flere tiår blitt gitt tilgang til å tjene enorme summer på utvinning av ikke-fornybare og begrensede naturressurser i mange av verdens fattigste land. Det burde være en selvfølge at selskapene er åpne tilbake om hvordan de håndterer disse ressursene.

Men, selskapene har fram til noen år siden ikke vært forpliktet til å avgi nøkkelinformasjon om sin virksomhet for hvert av landene de opererer i.

I stedet kunne selskapene bygge opp og skjule store verdier fra utvinningen av naturressursene i skatteparadiser, der informasjon om reelle eiere, selskaper, kontoer og transaksjoner er skjult. Mangel på internasjonal regulering har gjort finansielt hemmelighold mulig. Dette har i over 50 år vært med på å frarøve generasjoner av borgere i ressursrike utviklingsland det økonomiske grunnlaget som kunne ha bidratt til en positiv samfunnsutvikling.

Når myndigheter, investorer, journalister, borgere eller andre ønsker innsyn, møter de mange ugjennomtrengelige lag av hemmelighold. I rapporten Piping Profits avslørte PWYP Norge at ti av de største utvinningsselskapene i verden bruker minst 6000 underselskaper og har plassert minst en tredel av dem i skatteparadiser.

Innføring av lovpålagt land-for-land-rapportering kunne ha vært et av de beste og billigste virkemidlene for å hindre korrupsjon og kapitalflukt, og for å sørge for like rammevilkår for bedrifter verden rundt. Loven innebærer at utvinningsselskaper må rapportere nøkkeltall om sin virksomhet for hvert land de opererer i.

Gjennom land-for-land-rapportering vil myndigheter, investorer og borgere få innsyn i hvordan selskapene forvalter ressursene, hvor pengestrømmene tar veien og om landene får sine rettmessige inntekter. Loven vil også gi mulighet til å sørge for at selskaper må konkurrere på like vilkår. Det vil igjen kunne hindre at selskapene som er villige til å gå lengst i bruken av skadelige finansielle instrumenter, som misbruk av derivater, får lov til å sette standarden for internasjonal konkurranse. Dette har skapt en destruktiv dynamikk der Sør mister ressursene sine, og skatteinntektene minker både i Sør og i Nord.

Det er derfor viktig at alle selskaper med noterte verdipapirer blir gjenstand for rapporteringskrav.

 

Hva er bakgrunnen for land-for-land rapportering?

Seksjon 1504  av ”Dodd-Frank”-loven , som inneholder krav om land-for-land rapportering, ble innført i USA i 2012. Oljelobbyen lyktes med å hindre at denne åpenhetsloven ble implementert i USA i 4 år, men i juni 2016 vedtok det Amerikanske finanstilsynet (Securities and Exchange Commission –SEC) en regel som vil kreve at ressursutvinningsforetak avslører betalinger som de gjør til myndigheter for den kommersielle utviklingen av olje, gass og mineraler.

9. april 2013 ble også EU enig om at tilsvarende lovgivning bør innføres i alle EUs medlemsland. Forslaget omfatter også selskaper som driver med skogdrift, og gjennom EØS blir også Norge omfattet av et nytt EU-direktiv

Les mer: Hva har skjedd i USA og EU

1. januar 2014 trådte loven om land-for-land rapportering i kraft i Norge. Loven i Norge var et resultat av direktivet fra EU. Loven er et minste felles multiplum for det åpenhetsnivået om skattebetalinger  i utvinningsindustrien som EU-landene har vært i stand til å bli enige om.  EUs rapportering er igjen et resultat av at loven ble innført i USA.

Les mer: Hva har skjedd i Norge

 

Hva er forskjeller mellom land-for-land rapportering og utvidet land-for-land rapportering?

Land-for-land-rapportering er en rapporteringsstandard som innebærer at selskaper, for hvert land de opererer i, blant annet viser inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte.

PWYP Norge mener at dersom en land-for-land-rapportering skal være et av de beste og billigste virkemidlene må to kriterier være oppfylt:

  • Krav til innhold: Rapporteringen må være meningsfull. Skattebetalinger må settes i en kontekst.
  • Krav til form: Rapporteringen må være koblet til selskapenes konsernregnskap og framgå i noter til konsernregnskapet.

Hvis disse kriteriene er oppfylt, så får vi utvidet land-for-land rapportering.

Les mer: Hva mener PWYP Norge

Så lenge disse kravene ikke er oppfylt, vil ikke loven virke etter hensikten. Selskaper som forsøker å unngå skatt får fortsatt mulighet til det.

En land-for-land-rapportering som ikke oppfyller disse to kjernekravene vil automatisk medføre mindre tillit til rapporteringen og rapporteringen vil dessuten bli mer kostbar å gjennomføre enn nødvendig.

PDF iconÅpenhetsloven_Graf.pdf

Les mer: Policy Briefing: Kun tre hull gjenstår å tette for at loven om utvidet land-for-land rapportering skal virke