Historie

To tredjedeler av verdens fattigste lever i verdens mest ressursrike land. Til tross for milliardene i inntekter fra utvinningsindustrien forblir flertallet av innbyggerne fattige.

Innbyggerne er ofte uten tilgang til informasjon om hvor mye myndighetene deres tjener på handel med landets ikke-fornybare ressurser, hvor mye selskapene som opererer på deres territorium betaler til sine myndigheter, og hva pengene brukes til.

Når inntektene fra utvinningsindustrien forvaltes med omhu, kan de skape investeringer i en bærekraftig fremtid til det beste for fellesskapet. Dessverre er det mange eksempler på at det motsatte skjer.

Starten på den globale Publish What You Pay-kampanjen

I desember 1999 publiserte organisasjonen Global Witness en rapport kalt A Crude Awakening som avdekket tilsynelatende medvirkning fra olje- og bankindustrien i plyndringen av statlige midler i løpet av Angolas 40 år lange borgerkrig.

Det ble snart klart at de store multinasjonale oljeselskapenes motvilje mot å offentliggjøre finansiell informasjon hjalp og tilskyndet vanstyret og elitens underslag av oljeinntekter. Rapporten konkluderte med et offentlig krav til oljeselskapene som jobber i Angola om å offentliggjøre hva de betaler, eller “publish what you pay”.

Mangelen på åpenhet i utvinningsindustrien viste seg å være en betydelig bekymring også i andre ressursrike, men fattige, land. Derfor lanserte Global Witness sammen med de andre stifterne, den verdensomspennende PWYP kampanjen i juni 2002 som oppfordrer alle selskaper som utvinner naturressurser om å offentliggjøre hva de betaler til myndighetene i hvert land der de opererer. Dette konseptet har blitt kjent som “land-for-land-rapportering”.

Med utgangspunkt i en håndfull organisasjoner, hovedsaklig basert i Storbritannia ved lanseringen, mobiliserer og organiserer PWYP i dag et nettverk av over 600 organisasjoner fra over 50 land; de fleste av disse organisasjonene fra ressursrike utviklingsland. PWYP har etablert nasjonalt tilknyttede koalisjoner i land.

Etableringen av Publish What You Pay Norge
Den norske avdelingen av den globale kampanjen ble grunnlagt i 2006 av fire organisasjoner: Det Norske Fellesrådet for Afrika , Kirkens Nødhjelp , Framtiden i våre hender og Transparency International Norge .

Norge er et av svært få land i verden som har vært i stand til å forvalte naturressursene sine på en måte som gir best mulige fordeler for innbyggerne. På grunn av sine erfaringer, både forvaltningsmessig og kommersielt, og sett i lys av Norges ambisjoner om egen rolle i internasjonal utvikling, bør Norge være godt posisjonert til å ta ledelsen i arbeidet for økt åpenhet og ansvarlighet i utvinningssektoren. Dette har vært et sentralt arbeidsområde for PWYP i Norge.

PWYP Norge ble etablert i forbindelse med den fjerde Extractive Industries Transparency Initiative (EITI)-konferansen, som ble holdt i Oslo fra 16 til 17 oktober i 2006. Konferansen samlet mer enn 500 beslutningstakere, ledere i privat sektor og sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden. PWYP Norge sikret sivilsamfunnsdeltakelse i arrangementet og var samtidig vertskap for det internasjonale strategimøtet for den globale Publish What You Pay koalisjonen fra 18 til 19 oktober.

Siden da har den norske koalisjonen vokst og utviklet seg. I dag har 17 norske organisasjoner sluttet seg til Publish What You Pay Norge. Mellom 2006 og 2011 var medlemsorganisajoner vertsskap for sekretariatet, først Framtiden i våre hender og senere Kirkens Nødhjelp. Fra oktober 2011 har PWYP Norge holdt til i egne lokaler i Brugata 1, Oslo.

Hvordan har den globale PWYP kampanjens omfang og mål utviklet seg etter lanseringen?

Publish What You Pays suksess, mener vi, har sammenheng med kampanjens smale fokusområde. PWYPs oppfordring til bedrifter om å offentliggjøre hva de betaler og til regjeringer om å offentliggjøre det de tjener var et nødvendig første skritt for å kunne oppnå et mer ansvarlig system for forvaltning av inntekter fra naturressurser.

Det å se på inntekter er allikevel ikke nok for å sikre riktig forvaltning. PWYP fokuserer derfor også på viktigheten av åpen og ansvarlig bruk av offentlige midler. Ethvert lands innbyggere må være i stand til å følge pengestrømmene og delta i demokratiske prosesser som tar opp hvordan inntektene blir brukt. Dette utgjør kampanjens oppfordring til myndighetene om å offentliggjøre hva de bruker.

I det siste har det kommet frem en ny oppfordring fra PWYP-koalisjonen som handler om offentliggjøring av utvinningsindustriens kontrakter og om at lisensieringsprosedyrer skal gjennomføres på en åpen måte i samsvar med beste internasjonale praksis. Dette utgjør kampanjens oppfordring til myndigheter og selskaper om å offentliggjøre hva de skulle ha betalt/offentliggjøre hva de ikke betalte.