Holmås: Utvidet land-for-land-rapportering gir oss konteksten

Heikki Holmås Utviklingsminister Heikki Holmås deltar på Verdensbankens årsmøte i Tokyo, Japan. Foto: Trond Viken, Utenriksdepartementet CC BY-ND 2.0

Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) slår fast at åpenhetsloven utvidet land-for-land-rapportering vil kunne gi informasjon som er avgjørende for å kunne vite om petroleums- og gruveselskaper betaler den skatten de er pålagt å betale.

Ingressfoto: Trond Viken, UD

nformasjon om hvor mye et selskap betaler i skatt er ikke tilstrekkelig for å kunne vite om selskapet har betalt riktig skatt. Utvidet land-for-land-rapportering, slik Publish What You Pay Norge har foreslått, vil kunne gi oss mer relevant informasjon, konstaterte utviklingsminister Heikki Holmås på talestolen under et møte i regi av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) i Norads auditorium. Møtet i Norads auditorium var et rundebordsmøte møte i forkant av EITIs 22. styremøte som holdes i Oslo 26. og 27. februar.

PWYP Norge står bak forslaget til utvidet land-for-land-rapportering og generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen, er meget fornøyd med utviklingsministerens uttalelse.

Vi er svært glade for at utviklingsministeren ser behovet for en rapportering som går ut over det å bare kreve at selskapene viser hvor mye de betaler i skatt. Det er helt avgjørende at vi vet hvor store naturressurser selskapene henter ut, hvor store inntekter og kostnader de har og hvor mye profitt de har for å kunne danne et bilde av om selskapene betaler den skatten de er påkrevd å betale, sier Thowsen. Holmås slo også fast at publisering av kontrakter som inngås mellom utvinningsselskaper og statene de opererer i er ønskelig, og trakk fram Guinea som et godt eksempel. Guinea har nylig begynt å publisere alle kontrakter inngått med selskaper i gruvesektoren på nett. 

Helt essensielt

Møtets hovedformål var å diskutere tiltak for å forbedre kontroll og styring av utvinningssektoren, og hvilke politiske prioriteringer som bør gjøres i denne sammenhengen. Foruten Holmås, hadde styreleder i EITI, Claire Short, president i Revenue Watch Institute, Daniel Kaufman og styreleder i Nigerian Extractive Industries Transparency Initiative (NEITI), Ledum Mitee presentasjoner på møtet. Daniel Kaufmann, økonom med mangeårig erfaring fra Verdensbanken og nå leder av Revenue Watch, sa seg enig i at tall på skatteinnbetalinger uten kontekst har en meget begrenset verdi. - For meg som økonom er det helt åpenbart. Data om blant annet selskapenes inntekter og profitt er fullstendig essensielt, dersom man ønsker å ha oversikt.

Viktig med endringsvilje på internasjonalt nivå

Claire Short framholdt at åpenhet og tilgang til tall og informasjon i seg selv ikke er nok.

Det handler om å gjøre tallene nyttige og meningsfulle for de som ønsker å benytte seg av dem, sa Short. Ledum Mitee, styreleder i NEITI understreket at internasjonalt samarbeid mellom land er avgjørende for å kunne sørge for at petroleums- og gruveselskaper rapporterer tilfredsstillende. - Det handler ikke bare om den politiske viljen hos nasjonale regjeringer.

Overnasjonale organisasjoner må også vise politisk vilje for å få bukt med problemene.

Flere krav fra sivilsamfunnet

EITI er et trepartssamarbeid mellom myndigheter, sivilsamfunn og selskaper fra utvinningsindustrien. Sivilsamfunnsorganisasjonene i EITI har før styremøtet fremmet følgende krav om åpenhet:

 At alle EITI-implementerende land skal publisere samtlige kontrakter inngått mellom landenes regjeringer og petroleums- og gruveselskaper.

At alle betalinger og mottaksdata skal brytes ned per prosjekt • Publisering av hvem som drar fordeler av eierskap i register for lisenser/lisensholdere

At valideringssystemer for å vurdere hvorvidt land møter EITI-krav gjøres uavhengig, omfattende og sammenhengende for å sikre EITI kredibilitet. EITI-sekretariatet har konsultert alle implementerende land, og 20 land har så langt respondert: 11 land gir full støtte til kontraktsåpenhet, seks land støtter kontraktsåpenhet, men med åpning for at det kun skal gjelde nye kontrakter, ett land støtter å oppmuntre selskapene til kontraktsåpenhet, og to land stiller seg mer skeptiske til denne typen åpenhet.