Etterforsker gassindustrien i Mosambik

TRACE Afrika Fátima Fernandes Mimbire Foto PWYP Norge
 

*Fátima Fernandes Mimbire er tallknuseren som kjemper for lokalsamfunn i hjemlandet Mosambik. Hun vil at innbyggerne skal få sin andel av inntektene fra den voksende utvinningsindustrien i landet*. - Jeg elsker økonomi! Jeg var eneste kvinne i nyhetsbyrået jeg jobbet i. Mannfolka forsto ikke tall, de bare ga dem videre til meg og sa "Fátima, ta og se på dette". Fátima Fernandes Mimbire ler. Hun er en av 25 deltakere på kursprogrammet TRACE, i regi av PWYP Norge.

Trenger kunnskap i møte med storselskapene 

Hun har gått fra å være journalist til å bli forsker og aktivist i organisasjonen "Center for Public Integrity":http://www.cip.org.mz i Mozambik. Hun har tatt med seg kjærligheten for økonomifaget i kampen for finansiell åpenhet. - Jeg kom hit til Oslo for å lære mer om utvinningsindustrien. Selskapene som kommer til Mosambik har lang erfaring, de kan jussen og vet hvordan de kan utforme kontrakter til fordel for seg selv. Vi i sivilsamfunnet mangler kunnskap om denne industrien, men det trenger vi for å møte selskapene, sier Fátima.

Mosambik har store forekomster av mineraler og naturgass, og utvinningsindustrien er spådd en "stor fremtid". *Sivilsamfunnet stengt ute* Nylig utga imidlertid Fátimas organisasjon CPI en rapport som viser at landets første gassutvinningsprosjekt har gitt enorme inntekter til selskaper, men nesten ingenting til mosambianske myndigheter. - Et hovedproblem er at myndighetene får lite av inntektene fra utvinningsindustrien, for de har forhandlet fram for dårlige vilkår. Et like stort problem er at sivilsamfunnet ikke får vite hva de pengene de faktisk får, brukes til. Det er en alvorlig mangel på åpenhet i Mosambik, forklarer Fátima.

Med i EITI-samarbeidet 

Hun er engasjert i "EITI-samarbeidet":http://eiti.org en frivillig rapporteringsstandard som baserer seg på et trepartssamarbeid mellom sivilsamfunn, stat og selskaper. Dette er ifølge Fátima den eneste åpenhetsmekanismen mosambikanerne har i dag for å kreve åpenhet og ansvarlighet fra sine folkevalgte. - Rapporteringen har så langt vist store avvik mellom hva myndighetene sier de får betalt av selskapene, og hva selskapene sier de har betalt til myndighetene. Det er noe vi kan bruke. Vi i sivilsamfunnet krever større åpenhet rundt hva selskapene faktisk betaler myndighetene, hva de burde betale og hva disse pengene brukes til, sier hun. Hun understreker at trepartssamarbeidet i EITI ikke er uproblematisk.

- Et problem med samarbeidet er at myndighetene ofte føler at de blir angrepet av oss fra sivilsamfunnet, de er veldig skeptiske til kravene våre om åpenhet. Utvinningselskapene er ikke stort bedre, av og til dukker de ikke opp på møtene våre, en gang. *Vil ha med seg flere i kampen* Siden EITI kun er en frivillig standard, mener Fátima at Mosambik på sikt må få på plass et sterkere lovverk som sikrer at inntektene fra utvinningen av landets naturressurser kommer befolkningen til gode. Hun er interessert i den norske prosessen for "utvidet land-for-land rapportering". - Kampen for finansiell åpenhet er noe av det viktigste sivilsamfunnet kan engasjere seg i.

Det handler om vår fremtid. Naturressursene våre er ikke-fornybare, og det er viktig å få myndighetene våre til å forstå at de forvalter dem i vårt navn! Det er fortsatt ikke mange organisasjoner som jobber for finansiell åpenhet i Mosambik, men Fátima og andre aktivister og forskere forsøker å få med seg flere i kampen.

-Jeg tror vi kan gjøre en reell forskjell, sier hun.