Uro i gruvesektoren

Barn i South Africa som jobber i en gruve. Foto: Mugabane United Nations Photo www.unmultimedia.org/photo/ CC BY-NC-ND 2.0

7. mai er det valg i Sør-Afrika. Et land hvor halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensa, og det er stor uro i den viktigste sektoren for arbeid.

- Gruvesektoren sliter veldig. Man må gå dypere og dypere ned for å få tak i ressursene, og det blir dyrere og dyrere. De er mer og mer avhengige av høy kompetanse, og det er krevende å opprettholde kravene for helse, miljø og sikkerhet.

Det forteller generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres. Hun sitter bak pulten i kontorbygningen til Norsk Folkehjelp i niende etasje i Storgata i Oslo sentrum. Bak henne står et bilde av Nelson Mandela rammet inn. Hun besøkte Sør-Afrika senest for fire uker siden. Og kom hjem som pessimist.

Konflikt 

- Det har vært uro og konflikt i gruvesektoren lenge, sier Tørres.

16. august 2012 ble 34 gruvearbeidere drept i gruveområdet Marikana. Politiet sto bak drapene, men så langt er ingen straffet for ugjerningene.  Det var på grunn av en demonstrasjon for å få høyere lønninger at politiet gikk til angrep på gruvearbeiderne. Politiet hevder at de handlet i selvforsvar, og begynte å skyte på gruvearbeiderne da de nektet å forlate området. Kort tid etter massakren ble kollegaer av de drepte gruvearbeiderne tiltalt for drapene, også de som var tilstede uten våpen.   

- Man må kjenne Sør-Afrikas historie for å forstå det meningsløse, skriver journalist og Sør Afrika-ekspert Tomm Kristiansen i en kommentar på nrk.no.

I en apartheid-lov fra 1956 som heter ”common purpose”, eller ”felles mål” gis politiet rett til å fengsle og sikte alle som er tilstede ved en kriminell handling.

Arbeidere som overlevde massakren i Marikana. Foto: Christina Johnsen/Norsk Folkehjelp
Arbeidere som overlevde massakren i Marikana. Foto: Christina Johnsen/Norsk Folkehjelp

Protest-tog

På fredag gikk kvinner i protest-tog for å markere massakren som skjedde for halvannet år siden. Dagen er en fridag i Sør-Afrika, for å markere Sharpeville massakren som fant sted på begynnelsen av 1960-tallet. Internasjonalt er det FNs dag mot rasisme, men i Sør-Afrika kalles det menneskerettighetsdagen. 

Kaos i fagorganisasjonene

Det var ikke bare mellom politiet og gruvearbeiderne det var spenninger før massakren i Marikana. Mellom fagforeningene var det også en blodig kamp. Den regjeringsvennlige fagorganisasjonen National Union of Mineworkers (NUM) har lenge ligget i konflikt med utbryterforeningen Association of Mineworkers and Construction Union (AMCU).

- Gruvearbeiderforbundet (NUM) har blitt marginalisert og flere tillitsvalgte blitt flyttet opp. De har mindre kontakt med sine egne medlemmer og mister kontroll over det som foregår på bakken, sier Liv Tørres for å  prøve å forklare konflikten.

Tørres forteller at AMCU har overtatt som flertallsforbund. De er mye mer militante og det er veldig spesielt at gruvearbeiderforbundet har blitt presset ut, forklarer hun. NUM har lange tradisjoner for å forhandle uten at det har ført til store konflikter, men nå er det annerledes, og det er fortsatt store uroligheter. Det har ikke blitt bedre etter massakren i Marikana.

- Medlemmene er sinte. Det er store demonstrasjoner og mye vold knyttet til konfliktene. Tillitsvalgte blir drept, og vi ser stadig hevnaksjoner, sier Tørres.

Økonomisk urolighet

Om lag 50 prosent av Sør-Afrikas befolkning lever under fattigdomsgrensa, og ni av ti med lav inntekt er svarte. Omkring 40 prosent er uten arbeid. Forskjellen mellom fattig og rik er enormt stor. Sør-Afrika er blant de landene som mister mest i kapitalflukt, hele 24,9 billioner dollar, anslår Global Financial IntegrityFlere og flere lånehaier har dukket opp i Sør-Afrika for å utnytte den dårlige økonomiske situasjonen for Sør-Afrikanerne. De gir relativt billige lån, men det viser seg at lånene gir tunge belastninger i form av renter og tilbakebetalinger.

 

- Det fører til at mange Sør-Afrikanere havner i en vond sirkel, sier Tørres.

Uro i arbeidslivet har ført til at mange eiere har trukket seg ut av gruvedriften, og det er mangel på investeringer for å føre driften videre. Gruvesektoren skaper rundt en million jobber, hvorav halvparten er indirekte. Sektoren er den femte største i verden basert på bruttonasjonalprodukt. 

- Det er fortsatt store ressurser i landet, men akkurat nå er framtidsutsiktene usikre. Det må lages en reell jobbskapingsstrategi for å bedre utsiktene, sier Tørres.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres. Foto: Norsk Folkehjelp
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres. Foto: Norsk Folkehjelp

Korrupsjon

Den høye andelen av korrupsjon i Sør-Afrika gjør ikke den økonomiske situasjonen noe bedre. Det har alltid vært høy korrupsjon i landet, og det var ikke et nytt fenomen etter at de fikk demokrati.

- Mange var lei av å leve i fattigdom, og land med store endringer er sårbare i utgangspunktet. I apartheid-tiden var det ikke åpenhet, og det gjorde det lettere å finne smutthullene og tjene litt ekstra penger, forteller Liv Tørres.

Ifølge undersøkelser Transparency international har gjort tror 68 prosent av befolkningen at politiet er korrupte. Det kan henge mye sammen med at Sør-Afrikas politisjef fikk sparken for korrupsjon og uærlighet i 2012. 

Økokrim i Sør-Afrika mener at regjeringen taper minst 24 milliarder kroner hvert år på grunn av korrupsjon. Jacob Zuma har nylig fått mye kritikk for å oppgradere sin private bolig med skattebetalernes penger. 

Gjenvalg

Det er allikevel ikke noen tvil om at president Jacob Zuma og hans parti Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) kommer til å bli gjenvalgt. Partiet ligger an til omkring to tredels flertall etter valget 7. mai. Det er på tross av at president Zuma ikke er spesielt populær blant folket. Han ble buet ut da han talte på minneseremonien til Nelson Mandela på FNB stadion i desember.

- Selv om mange føler avsky for president Zuma, vil ANC trekke stemmer i lang tid fortsatt, sier Richard Putin, som underviser i politikk ved Rhodes-universitetet i Sør-Afrika til Dagsavisen.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres er heller ikke i tvil om at Zuma blir sittende med makten.

- Det er mangel på alternativer som er hovedårsaken til at ANC blir sittende. Det blir interessant å se i hvilke områder han vil få størst oppslutning, sier hun.

Etter valget vil det bli større endringer, ifølge Tørres. Et nytt arbeiderparti er i ferd med å dannes, og blir da det første konkurrerende partiet på venstresiden. I år er første året hvor de som er født etter apartheid kan stemme. Mye tyder på at mange av disse kommer til å stemme blankt.

Hva betyr den økonomiske situasjonen for valget?

- Økonomien har skapt mye stress for ANC, og nå vil vi se at det kommer nye politiske partier til, sier Tørres.