Kronikk: Vil Høyre og Frp hindre skatteflukt?

Vi er ikke langt unna målstreken for å få på plass en utvidet land-for-land rapportering. Illustrasjon: Roar Hagen
Vi er ikke langt unna målstreken for å få på plass en utvidet land-for-land rapportering. Illustrasjon: Roar Hagen

Regjeringen trenger kun å tette tre hull for at loven mot korrupsjon og skatteflukt skal virke. 

Kronikken er skrevet av Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge. Den sto på trykk i Dagens Næringsliv 24. september 2014. 

Regjeringen vil hindre skatteflukt, leser vi i DN 10.9.14. Det høres bra ut, men fram til nå har Regjeringen og Finansdepartementet i realiteten blokkert det viktigste tiltaket som kan hindre skatteflukt, nemlig utvidet land-for-land rapportering.

Forskrift med svakheter

Rett før sommerferien la Finansdepartementet fram forskriften til lovtiltaket mot korrupsjon og skatteflukt; utvidet land-for-land rapportering. Finansdepartementet var da godt orientert om tre åpenbare hull i lovverket som gjør det enkelt for selskaper å unngå skatt. De valgte likevel å opprettholde svakhetene.

Tre røde flagg

Status i Norge i dag er at Publish What You Pay Norge har fått gjennomslag for 15 av 18 elementer i forslaget om "utvidet" land-for-land rapportering. Regjeringen trenger kun å tette tre hull for at loven mot korrupsjon og skatteflukt kan virke:

1.Hvorfor skal rapporteringen skjule kostnadene?

Dersom et selskap hadde rapportert kostnadsbildet i en utvidet land-for-land rapportering, som PWYP Norge foreslår, kunne samfunnet fått innsikt i både inntekt, kostnad, overskudd og skatt. Da er det mulig å se hvordan inntekter og skatt står sammenlignet med investeringer og kostnader. Fordi Finansdepartementet i forskriften kun krevde at ”varer og tjenester” skal rapporteres,  er det umulig å sette inntekter og skatt opp mot investeringer og kostnader. For å hindre korrupsjon og skatteflukt bør derfor ”kostnader” tas inn i rapporteringen.

2.Hvorfor skal rapporteringen frakobles årsregnskapet?

Finansdepartementet har omskrevet forskriften og ber kun om ”konsolidering.” Men det mest logiske er å hente finansiell informasjon fra et selskaps reviderte årsregnskap. Ordvalget i forskriften kan se tilforlatelig ut, men det har enorme konsekvenser for hvilke tall offentligheten vil kunne se. Dette er ikke bare underlig, men totalt uhensiktsmessig; det vil gjøre det tilnærmet umulig å kontrollere tallene som selskapene oppgir. Vi foreslår at selskapene splitter årsregnskapet ned på land, Dette kan gjøres i noter til regnskapet. Da vil kun reelle regnskapstall komme på bordet.

3. Hvorfor skal rapporteringen kun gjelde land hvor det fysisk foregår uttak av naturressurser?

Finansdepartementet omtaler skatteparadisene som ”støttefunksjoner”. Selskaper kan nå la være å rapportere det de har registret i skatteparadiser. Skatteparadisene er ikke «støttefunksjoner», men ”hovedfunksjoner” i å tilby tjenester som kan tilrettelegge for korrupsjon og skatteflukt. PWYP Norge har vist at utvinningsindustrien er storforbruker av finansielle instrumenter som kan bli misbrukt til å føre inntekter ut av vertsland før de er skattlagt. Skatteparadisene er også et hvitvaskingsmaskineri som bidrar til skatteflukt fra ressursrike, men fattige land.

Finansdepartementet gir åpning for ”andre unntak”, uten noen grenser i forskriften. Det betyr i praksis at det gis åpning for at et hvilket som helst unntak kan komme på et hvilket som helst tidspunkt. USA og EU gir ikke unntak. Norge går nå på tvers av det internasjonale arbeidet som skal gi økt åpenhet. Norge bør tette hullet for å ikke skade internasjonalt arbeid for å hindre skatteflukt.

Oss og dem

DN skrev nylig skrev nylig at Google kun betalte 740.000 kroner i skatt til Norge i fjor. Dette var basert på et reklamesalg på 1,5 milliarder kroner. Det er en av grunnene til at Finansdepartementet ønsker «tiltak». Men stopp litt: Er det ok at oljeselskaper overfører ikke-beskattede midler ut av ressursrike, men fattige land i Sør, mens det ikke er ok at Google overfører ikke-beskattede midler ut av Norge?

Still krav

Regjeringen må ikke være redd for å stille krav til oljeselskaper som får tilgang til fellesskapets naturressurser.

Høyre skriver i sitt partiprogram at vi må stille krav om demokratiutvikling, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse til utviklingsland. Men hva når borgere i utviklingsland ber Norge om å stille krav om åpenhet til selskaper, slik at de kan unngå å tappes av multinasjonale selskaper og autoritære regimer? Mangel på slike krav hindrer godt styresett, demokratiutvikling og bremser arbeidet mot skatteflukt.

Derfor er det viktige med globale skritt i riktig retning, og at OECD har lagt fram syv tiltak for å hindre skatteflukt. Dessverre ses de samme svakhetene i tiltaket fra OECD. Det positive er at OECD bare er halvveis i sitt arbeid. Det betyr at Finansdepartementet og Regjeringen kan tette hullene og påvirke OECD til å gjøre det samme, hvis de vil hindre skatteflukt.

Se kronikken på Dagens Næringsliv sine nettsider her.