Oljefondet må spørre først

Forfatteren av rapporten Eva Maria Fjellheim (t.v.) og Yannia Sofia Garzón fra urfolksorganisasjonen PCN under SAIHs kampanjelansering på Kulturhuset i Oslo. Foto: Mona Thowsen.
Forfatteren av rapporten Eva Maria Fjellheim (t.v.) og Yannia Sofia Garzón fra urfolksorganisasjonen PCN under SAIHs kampanjelansering på Kulturhuset i Oslo. Foto: Mona Thowsen.

Studentorganisasjonene krever at Oljefondet må respektere urfolk. Ny rapport fra SAIH viser at Oljefondet investerer milliarder i selskaper i Latin-Amerika som bryter med urfolksrettigheter.

”Ta først, Spørre etterpå" er tittelen på den nye kampanjen fra SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond.) Kampanjen hadde kick-off på Kulturhuset i Oslo med fullsatt sal. SAIH er Norges største studentorganisasjon og mobiliserer studenter og aktivister fra Kristiansand i sør til Tromsø i Nord.

- Om regjeringen i praksis vil sikre urfolksrettigheter, bør vi ikke investere milliarder av kroner i selskaper som overser internasjonale regler, sier Jørn Wichne Pedersen, leder i SAIH.

FN ber stater respektere urfolk - igjen

Noe av bakgrunnen for kampanjen stammer fra FNs konvensjon om rettigheter for urfolk. FN har listet opp en rekke mål som ulike stater har forpliktet seg til å oppnå. Forrige uke avholdt FN verdenskonferanse for urfolk. 

Et viktig krav fra urfolket i Latin-Amerika er: "Free Prior and Informed Consultation": Urfolk har rett til tidlig og informert konsultasjon. FN forteller at det er store utfordringer med etterlevelsen i praksis, og de har derfor bedt statene fornye sine forpliktelser.

Mange urfolk bor i områder der det finnes naturressurser. De har ofte egne måter å leve på, sin egen kultur, språk, trosbilder og identitet. I tillegg er naturen ofte selve livsgrunnlaget, og det blir komplikasjoner når gruveselskaper etablerer seg i urfolksområder.

I en situasjon der FN ber statene om å fornye sine forpliktelser er det betimelig at SAIH spør norske politikere om hvordan vi best kan sørge for at norske investeringer i Oljefondet ikke går på bekostning av urfolksrettigheter. 

Oljefondet må respektere urfolksrettigheter

SAIH har sett særlig på gruveprosjekter i Latin-Amerika og spesielt i Guatemala og Colombia. Oljefondet har per i dag investert 13 milliarder i Goldcorp i Guatemala og Cerrejón i Colombia. Cerrejón er Latin-Amerikas største kullgruve i delstaten Guarija. Gruven er eid av BHP Billiton, Anglo American og Glencore Xstrata. Selskapet Goldcorp har drevet med gullutvinning i Marlingruva i Guatemala i ti år.

- Områder er forurenset, grunnvannet er forgiftet og folk opplever helseproblemer. Det er splittelse i lokalbefolkningen om gruvedrift er bra for folk eller ikke, forteller Eva Maria Fjellheim som har skrevet rapporten.

Hun forteller at store jordområder er kjøpt opp av enkeltpersoner selv om det eksisterer kollektive rettigheter i regionene.

- To gruvearbeidere er allerede drept, og det er gjennomført en uavhengig menneskerettsanalyse. Det er helt tydelig at det er mangel på konsultasjon, og selskapene bryter både med individuelle og kollektive rettigheter som urfolk har, sier Fjellheim.

SAIH krever at Norges Bank sørger for at Oljefondet ikke bryter urfolksrettigheter. De krever full åpenhet om hvordan Norges Bank jobber for å unngå at Oljefondet ikke tjener penger på etikkbrudd. I tillegg krever SAIH at universiteter og høyskoler ikke kan tjene penger på, eller samarbeide med næringslivsaktører som bryter folkeretten, menneskerettighetene eller urfolksrettighetene.

Se kampanjekravene og skriv under på oppropet fra SAIH. 

Respekt, ikke beskyttelse

- Våre naturressurser er uimotståelige for selskaper, og myndighetene våre har visstnok bestemt at velferd ikke handler om å så for så å høste, sier Yannia Sofia Garzón fra PCN, organisasjonen for afroetterkommeres rettigheter i Latin-Amerika.  

Under sitt innlegg på kampanjelanseringen forteller hun at velferd har blitt til det å ha penger for å kunne kjøpe ting. Men urfolk lever ikke alltid slikt, og hun mener at urfolk blir marginalisert og usynliggjort i denne debatten.

- Jeg blir sint når jeg hører at folk sier at urfolk må beskyttes. Vi trenger ikke beskyttelse, vi trenger respekt. Nok er nok. Vi må endre på dette, sier Garzón.

I 30 år har det blitt drevet intensiv gruvedrift i regionen. De som gjør motstand blir møtt med vold, forfølgelser, mottar drapstrusler eller forsvinner.

- Norske myndigheter bør ta dette opp med Colombia, men jeg har mye større tro på at sivilsamfunnet, aktivister og studenter kan gjøre noe. Myndighetene svikter og undertrykker dem som ikke er enige med dem og selskapene, sier Garzón.

Grove menneskerettighetsbrudd

Funnene i rapporten viser at 80% av menneskerettighetsbruddene skjer på områder hvor det foregår utvinning av naturressurser. 87% av tvangsflyttinger skjer på områder rike på naturressurser. 78% av brudd på fagforeningsrettigheter skjer på slike områder. 90% av menneskerettighetsbrudd for afroetterkommere og urfolk skjer i forbindelse med utvinning.

 - Skatteinntektene fra gruveselskapene utgjør bare 2% av skatteinntektene i landet. Myndighetene gir også skattefritak for gruveselskaper. I tillegg har storskalagruvedrift enorme helse- og miljøkonsekvenser for urfolk som bor i nærheten av gruvene, forteller Eva Maria Fjellheim.

Hvem har ansvaret?

I mange land har selskapene tatt over for staten og kjørt forhandlinger direkte med urfolk selv. Men det er staten og politikerne som har hovedansvaret. Etiske retningslinjer er styrket, men selskapene bryter disse. SAIH krever svar.

- Hvilke rettigheter blir egentlig ivaretatt? Blir de berørte konsultert? Hvordan foregår konsultasjonen? Hvem gjennomfører den? Hvem blir hørt? Det spør lederen av SAIH-kampanjen, Emilie Larsen Ørneseidet.

Politisk rådgiver for Sametingsrådet, Runar Myrnes Balto vil at Norge skal vise solidaritet med de 370 millioner urfolk vi har i verden.

- Utfordringene urfolk møter er ofte de samme i hele verden. Sametinget stiller seg bak kravene i FN, sier han.

- Gruvesektoren er utsatt med hensyn til bærekraft, og Oljefondet gjør et rettet arbeid mot denne sektoren, sier Thomas Sevang, Oljefondets kommunikasjonssjef til Klassekampen.

Fra venstre: leder av SAIH, Jørn Wichne Pedersen, Torstein Solberg (Ap), Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Heidi Nordberg Lunde (H) og Ola Elvestuen (V). Foto: Mona Thowsen.
Fra venstre: leder av SAIH, Jørn Wichne Pedersen, Torstein Solberg (Ap), Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Heidi Nordberg Lunde (H) og Ola Elvestuen (V). Foto: Mona Thowsen.

Politisk debatt

Under kampanjelanseringen diskuterte sentrale norske politikere SAIHs nye kampanje.

Ola Elvestuen (V) mener at dette var meget god timing av SAIH.

- Saken om eierskapet av Oljefondet blir en sak til våren, og da er det viktig med innspill for at Stortinget kan komme med en tydelig bestilling til Oljefondet. En ting er å trekke seg ut, som SAIH krever, en annen ting er at vi må se på hvordan Oljefondet opptrer og hvilke andre mekanismer vi kan bruke, sier Elvestuen.

- Jeg synes det er fint at SAIH skaper bevissthet, men kravet om at Oljefondet skal trekke seg ut virker ikke helt gjennomtenkt, sier Heidi Nordby Lunde (H)

Nordby Lunde mener at fokuset blir for smalt. Hun påpeker at SAIH ikke kun kan se på Oljefondet uten samtidig å se på de investeringene Oljefondet gjør gjennom Norfund eller private aktører. Lunde er ikke overbevist om at uttrekk eller deinvesteringer er løsningen.

- Man må være forsiktig med å ta vurderinger i moralsk harnisk. Norge kan kanskje påvirke bedre ved å være tilstede slik de er nå, sier Nordby Lunde.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) dro historiske linjer som kunne vise at saker som tidligere virket umulig, som forbund mot klasebomber og et etikkråd for oljefondet, nå var realiteter. Mens mange tenkte at det ikke var mulig å etablere et etikkråd for oljefondet vårt, mente graver-utvalget i 2002 at det ikke bare var mulig, det var også ønskelig.  

- Vi vasser i moralske dilemmaer her i rike Norge. Vi har et ansvar ved å erkjenne dette og se hva vi kan gjøre. Vi må ikke gi opp. Det er mulig å gjøre verden til et bedre sted, sier Fylkesnes.

Torstein Solberg fra Arbeiderpartiet påpeker at det er viktig at Stortinget sørger for en så god bestilling til Oljefondet som mulig.

- I fraværet av handlekraft utvikles kanskje mer vilkårlige løsninger, sier Solberg.

Les PWYP Norges kronikk: ”Oljefondet må kreve åpenhet”