Gransket utvinningsindustrien

Tania Laurini fra Ecuador presenterer deres funn. Foto: Eline Helledal
Tania Laurini fra Ecuador presenterer deres funn. Foto: Eline Helledal

– Hvis vi ikke vet hvordan vi skal kommunisere informasjonen vi henter inn, vil alt være forgjeves. Da blir viktigheten av innholdet ubetydelig, sier Tania Laurini, fra organisasjonen Iluviacomunicacion i Ecuador. Denne uken lærte TRACE-deltakerne om datavisualisering og undersøkende journalistikk.  

Alle TRACE-deltakerne jobber tett opp mot utvinningsindustrien, og det er viktig å kunne følge pengestrømmene til selskapene. De lærte om hvordan de kan samle inn data om blant annet utvinningsselskaper og hvordan de kan formidle innholdet. 

Deltakerne ble delt i fire grupper etter tilhørende land: Bolivia, Guatemala, Ecuador og Colombia. Oppgaven var å lete frem data, og presentere en historie for de andre deltakerne gjennom visualiseringsverktøy.

Jens Finnäs er datajournalist, frilanser og grunnlegger av Journalism ++. Han har gitt deltakerne en innføring i bruk av visualiseringsverktøy som Infogram og Datawrapper. Han påpeker at det ikke nødvendigvis er avanserte animasjoner og interaktive løsninger som er nøkkelen til gode visuelle diagrammer, men heller innholdet. – En god visualisering må fortelle en historie, sa Finnäs i forkant av oppgaven.

Data relatert til utvinningsindustrien

Alle gruppene valgte å fokusere på temaer knyttet til utvinningsindustrien.

Ecuador så på oljeutviklingen i landet, med fokus på industriens totale økonomiske prosentandel i statens inntekter.

Colombias diagrammer omhandlet også olje, men inneholdt en sammenligning av Colombia og Norge, og hvordan oljeinntektene har ført til ulik utvikling.

Om gruvedrift stilte Guatemala spørsmålet: Er det verdt det? De sammenlignet gruvedriftens totale bidrag til statsinntektene, og så på graden av sosiale konflikter i områder der det foregår gruvedrift kontra områder gruveindustrien ikke er tilstede.

Gruppen fra Bolivia sammenlignet de økende inntektene fra gassindustrien med Human Development Index. Grafen deres viste at til tross for en økonomisk vekst, har ikke levestandardene bedret seg.

Gul graf = Grad av sosial konflikt i områder det ikke foregår gruvedrift. 10 %. Rød graf = Grad av sosial konflikt i området det foregår gruvedrift. 80 %.
Gul graf = Grad av sosial konflikt i områder det ikke foregår gruvedrift. 10 %. Rød graf = Grad av sosial konflikt i området det foregår gruvedrift. 80 %.

Tilgang er utfordringen

Deltakerne hadde også besøk av Kjetil Sæter, journalist i Dagens Næringsliv. Han ga en innføring i undersøkende journalistikk, og hvordan man best følger pengestrømmene. Sæter er prisbelønt for sine avslørende reportasjer, og han har blant annet vunnet SKUP-prisen.

– Det er en utfordring for oss å finne data, det er lite som er tilgjengelig, fortalte Eden Garcia og Raul Velasquez fra Bolivia under sin presentasjon.

Flere av gruppene hadde vanskeligheter med å oppdrive den informasjonen de ønsket, og baserte derfor visualiseringene på data de hadde tilgjengelig.

Rosemery Quispe fra organisasjonen CEADL i Bolivia, jobber ofte med å formidle informasjon til lokalsamfunn og urfolk.

– Det er viktig for oss å presentere innhold på en forståelig måte, og ofte er det vanskelig. Dette kurset var derfor veldig nyttig. 

Les PWYP Norges rapport Piping Profits hvor det er samlet inn data fra verdens største multinasjonale selskaper. Der fant vi at ti av verdens mektigste utvinningsselskaper har over 6000 underselskaper. Dette er basert på data som er tilgjengelig. Det finnes fortsatt en hel masse informasjon som ikke er mulig å spore opp. 

Norske politikere kan på en enkel måte gjøre det mulig å framskaffe nødvendig og relevant informasjon. Det vil bidra til åpenhet om pengestrømmene i verden. 

Les vår policy briefing: Kun tre hull gjenstår å tette for at loven om utvidet land-for-land rapportering skal virke.