Det er best å spørre først: Sarayaku og urfolksrettigheter i Ecuador

Sarayaku-folket lever blant annet av fiske. De har opplevd store ødeleggelser etter at det ble startet oljeleting på deres territorie. Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network CC BY-NC 2.0

Oljeselskapet CGC fra Argentina og militæret i Ecuador har utført seismiske undersøkelser for å finne olje på territoriet til Sarayakufolket siden 2002. De søker etter olje uten å spørre om urfolkets samtykke. PWYP Norges TRACE-deltaker Juan G. Auz har jobbet for å beskytte urfolkets rettigheter, og han har skrevet et blogginnlegg om situasjonen for Sarayakufolket i Ecuador.  

Dette blogginnlegget ble publisert på MRbloggen (Norges menneskerettighetsblogg) 26. januar 2015. 

Juan G. Auz er advokat fra Ecuador med erfaring fra menneskerettigheter og miljørett. Han er tidligere leder av Fundación Pachamama og en av grunnleggerne av Terra Mater Consultancy. Han deltar i PWYP Norges TRACE-program 2014/2015 som setter fokus på åpenhet i utvinningsindustrien. Les mer om TRACE.   

Juan G. Auz. Foto: Privat
Juan G. Auz. Foto: Privat

Red Nullius er et latinsk uttrykk som betyr at eierskap av land eller objekter tilhører den som tar det først. Denne ideen er mye brukt i en kontekst der dyr blir drept eller fanget. Det juridiske konseptet som ligger til grunn for denne ideen legitimerte okkupasjonen av hellig land, som opprinnelig tilhørte urfolk på det amerikanske kontinentet. 

Ecuador var heller ikke et unntak for den voldelige implementeringen av dette rasistiske konseptet. Etter Spanias kolonisering, har land og naturressurser som gull, gummi, tre og olje vært kjernen i historiske uenigheter mellom urfolk og nye bosettere.

Ecuador er et land som er avhengig av oljeutvinning. Store oljereserver har blitt  funnet under hjemmet til flere urgamle kulturer, som er beskyttet av et bindende nasjonalt og internasjonalt lovlig rammeverk, spesielt skapt for å beskytte urfolks rettigheter. I disse områdene av Amazonas er det en pågående konflikt om naturressursene.

En av disse gamle kulturene er Sarayakufolket, som tilhører Kichwa, av Amazonas i Ecuador. Sarayaku består av nesten 1200 innbyggere og de overlever på fisking, jordbruk, jakt og samling av naturens goder. Det betyr at de utfører disse aktivitetene innenfor deres territorier i samsvar med deres tradisjoner og kultur som respekterer miljøet.  Uten respekt for miljøet, kunne de fleste av deres tradisjonelle aktiviteter bli truet og til slutt utryddet. 

I 1996 ga myndighetene i Ecuador en oljekonsesjon til CGC, et oljeselskap fra Argentina, for oljeleting i Sarayaku-territoriet. Dette ble gjort uten en rettferdig prosess for  konsultasjon og samtykke. Ved å la være å spørre Sarayakufolket først, unngikk myndighetene i Ecuador sin plikt ifølge internasjonale menneskerettsavtaler, spesielt plikten til å konsultere med urfolk inkludert i artikkel 6 i ILO Konvensjonen 169.

Siden 2002 har arbeidere av oljeselskapet, sammen med militæret i Ecuador, utført seismiske undersøkelser for å finne olje på territoriet til Sarayakufolket. Dette har de gjort uten å informere lokalsamfunnet om implikasjonene av oljeoperasjonene, derfor uten konsultasjon og samtykke. Dette er aktiviteter som kan føre til uopprettelige ødeleggelser på deres land.

For å stanse denne trusselen lagde Sarayakufolket en strategi som inkorporerte politiske, juridiske og kommunikasjonsstrategiske taktikker for å redde sitt land. Den juridiske taktikken var å få saken opp i den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen ga medhold til Sarayaku i juni 2012, etter en 10 år lang prosess i det interamerikanske systemet. Domstolen fant det bevist at staten Ecuador var ansvarlige for brudd på urfolkenes konsultasjonsrett og selvråderett. I tillegg ble myndighetene holdt ansvarlig for å true retten til liv, personlig integritet og retten til juridiske garantier og rettslig beskyttelse.  

Frem til denne dagen, har Ecuador iverksatt nesten alle vedtak etablert av domstolen, med unntak av adopteringen av et juridisk eller administrativt tiltak for å gi full effekt til retten til konsultasjon og samtykke av urfolk, som er harmonisert med internasjonale standarder.

Protester mot nedleggelsen av organiasjonen «Fundación Pachamama». Foto: Estuardo Vera fra lokalavisen «El Universo».
Protester mot nedleggelsen av organiasjonen «Fundación Pachamama». Foto: Estuardo Vera fra lokalavisen «El Universo».

Myndighetene i Ecuador har avsluttet en dialog med urfolksorganisasjoner og sivilsamfunnet, spesielt fokusert på å utforme et deltakende lovprosjekt som kunne ha inkludert retten til konsultasjon og samtykke. Som erstatning, har myndighetene vært den største motstanderen av en deltakende prosess for å bygge offentlig policy på området. For eksempel, i desember 2013, beordret presidenten av Ecuador, Rafael Correa, å legge ned ”Fundación Pachamama” en anerkjent organisasjon som har arbeidet med urfolks organisasjoner i over 15 år. Et annet eksempel er fra desember 2014, da Correo kastet ut hovedkontoret til CONAIE, den viktigste nasjonale organisasjonen til urfolk i Ecuador. 

Aldri før i historien har det nasjonale juridiske rammeverket vært så progressivt og til fordel for rettighetene til urfolk. Den store utfordringen er nå å finne ut hvordan dette også kan bli gjenspeilet i viljen til den utøvende makten i landet. Dette er viktig for å oppnå tilgang til et deltakende demokrati for urfolk, og for å konfigurere en bred implementering av beslutningene tatt i den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen.