PRESSEMELDING: Statoil rapporterer i dag for første gang etter kravene i loven om land-for-land rapportering

Statoil sitt hovedkontor på Fornebu i Oslo. Foto: Eline Helledal
Statoil sitt hovedkontor på Fornebu i Oslo. Foto: Eline Helledal

1. januar 2014 trådte loven om land-for-land rapportering i kraft i Norge. I år rapporterer selskapene for første gang for regnskapsåret 2014. Statoil er først ute. Et viktig resultat av en ti år lang kamp for åpenhet som ennå ikke er over.

Loven i Norge er et resultat av direktivet fra EU som er et minimumsnivå. Loven er et minste felles multiplum for åpenhetsnivået EU-landene er i stand til å bli enige om. EUs rapportering er igjen et resultat av at loven ble innført i USA. Hensikten er større åpenhet om pengestrømmer i utvinningsindustrien.

Det vi kan forvente å finne etter de nye reglene er skattebetalinger, investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum, kjøp av varer og tjenester, samt antall ansatte. Selskapene må rapportere for hvert land de har utvinningsvirksomhet i. Statoil sender i dag inn sine tall til Brønnøysundregisteret, for første gang etter disse kravene.

Statoil har informert om at de vil legge ut rapporteringen her.

Rapporteringen gjelder betalinger over 800 000 norske kroner. Andre selskaper vil ha andre rapporteringsdatoer. Finansdepartementet opplyser at de ikke har laget en oversikt over hvilke selskaper som vil rapportere når.

Nødvendig, men ikke tilstrekkelig

– Loven i sin nåværende form er et nødvendig verktøy for å synliggjøre korrupsjon, men den er ikke et tilstrekkelig verktøy for å hindre skatteflukt, sier generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen.

– Tre åpenbare hull i loven gjør det i dag enkelt for selskaper å omgå den. Disse tre hullene må tettes før loven kan virke, sier hun videre.

De tre gjenstående elementene er:

  • Forskriften krever kun at selskapene skal oppgi ”kjøp av varer og tjenester”. For å hindre korrupsjon og skatteflukt må loven kreve at selskapene oppgir kostnader.
  • Forskriften krever ikke at land-for-land rapporteringen skal være selskapenes allerede reviderte tall brutt ned per land.
  • Forskriften begrenser seg kun til at selskapene skal måtte oppgi opplysningene der hvor det fysisk foregår uttak av naturressurser og gir mulighet for unntak. Selskaper trenger ikke å rapportere for skatteparadiser. Det gis også åpning for ”andre unntak”, uten noen grenser i forskriften.

PWYP Norge forventer at Regjeringen tør å stille de tre siste kravene om åpenhet til selskapene.

Bakgrunn og kilder: