Finansdepartementet må sørge for at reglene følges

Truls Wickholm (Ap) krever at Finansdepartementet skal sørge for at reglene i forskriften om land-for-land rapportering følges. Foto: Eline Helledal
Truls Wickholm (Ap) krever at Finansdepartementet skal sørge for at reglene i forskriften om land-for-land rapportering følges. Foto: Eline Helledal

Truls Wickholm (Ap) har sendt et skriftlig spørsmål til Finansminister Siv Jensen (Frp) der han spør om Finansdepartementet vil kreve at Statoil må rapportere på nytt. Selskapet fulgte ikke reglene i forskriften da de leverte sin første land-for-land rapportering.

19. mars i år leverte Statoil sin første land-for-land rapport. Den norske forskriften i loven om land-for-land rapportering er klar: Det er oppstrømsvirksomheten som skal rapporteres på land for land. Publish What You Pay Norges analyse viste at Statoil i sin rapportering hadde blandet inn tall fra nedstrømsvirksomheten. 

Les: ”Statoil har sølt det til i verdens første land-for-land rapportering” 

Nå har stortingsrepresentant Truls Wickholm, som sitter i finanskomiteen for Arbeiderpartiet, sendt inn et skriftlig spørsmål til Siv Jensen hvor han vil at Finansdepartementet skal bekrefte at det er de som skal sørge for at reglene i forskriften følges.

Spørsmål:

Truls Wickholm (A): Angående forskrift om land-for-land rapportering har PWYP Norge analysert Statoils rapport publisert 19.03.15. Analysen viser at reglene i forskriften ikke følges i denne rapporten.

Kan ministeren bekrefte at det er Finansdepartementet som skal holde oppsyn med at reglene i forskriften følges, vil finansministeren be Statoil om å rapportere på nytt dersom rapporten fra PWYP Norge medfører riktighet og hva vil statsråden gjøre for å klargjøre måten det skal rapporteres på?

Begrunnelse:

1. januar 2014 trådte loven om land-for-land rapportering i kraft i Norge. Statoil publiserte den 19.03.15. verdens første land-for-land rapportering.

PWYP Norge har analysert Statoils rapport publisert 19.03.15. Analysen viser at reglene i forskriften ikke følges. Statoil har ifølge rapporten blandet inn tall fra oppstrøms- og nedstrømsvirksomheten.

Det gjør rapporteringen ikke-transparent. Dersom det skal være mulig å analysere hva som betales til myndigheter i de ulike landene så må skattene som betales analyseres sammen med de inntektene (og kostnadene) som ligger igjen i ressurslandet. Konsekvensen når nedstrømstall blandes med oppstrømstall er at denne analysen ikke lar seg gjennomføre.

Den norske forskriften har samme definisjon som EU-direktivet på hva som menes med oppstrømsaktiviteter: "med «virksomhet innen utvinningsindustrien» menes virksomhet som omfatter leting etter, prospektering etter, funn av, utvikling av og utvinning av mineraler, olje, naturgassforekomster eller andre materialer". Dette er det som kalles oppstrømsaktiviteter i utvinningsindustrien. Nedstrømsaktivitetene er raffinering, handel og markedsføring/salg av endelig produksjon. Nedstrømsaktivitetene er ikke en del av definisjonen av den nåværende land-for-land rapporteringen som angitt i EU-direktivet, og heller ikke i den norske forskriften.

En robust forskrift for åpenhet og gjennomsiktighet er en nødvendig forutsetning i arbeidet mot korrupsjon, skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet og utvidet land-for-land rapportering. Innsynsrett og ytringsfrihet er under press i mange land og tilsløringer i rapporteringer hindrer offentlighetens tilgang til å bruke informasjon som er viktig for samfunnet.

Åpenhet om pengestrømmer er nå lov i USA, EU og Norge, men lovene er fremdeles mangelfulle. AP og SV har tidligere støttet merknad om utvidet land-for-land rapportering.

Svar:

Siv Jensen: Finansdepartementet fører ikke kontroll med de rapporteringspliktiges land-for-land-rapportering. Finansdepartementet har derfor ikke tatt stilling til om Statoils land-for-land-rapport for 2014 er utarbeidet i tråd med forskriftsreglene om land-for-land-rapportering.

Finanstilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, halvårsregnskap og annen finansiell rapportering fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på regulert marked i EØS, er i samsvar med lov eller forskrift, jf. verdipapirhandelloven § 15-1 tredje ledd. Det fremgår ikke eksplisitt av bestemmelsen om land-for-land-rapporten omfattes av Finanstilsynets regnskapskontroll. Finanstilsynets kontroll av finansiell rapportering innebærer at det skal etableres ordninger for utvelgelse av foretak og dokumenter som skal være gjenstand for kontroll, og at kontrollen skal innrettes for å avdekke vesentlige rapporteringsavvik, jf. verdipapirforskriften § 13-4. Det påligger derfor ikke Finanstilsynet å kontrollere alle innsendte land-for-land-rapporter under regnskapskontrollen.

EUs rapporteringsdirektiv (direktiv 2004/109/EF) ble endret ved direktiv 2013/50/EU. I endringsdirektivet er det inntatt regler om land-for-land-rapportering, jf. direktivet art. 6. EØS-regler som svarer til rapporteringsdirektivet, er gjennomført i norsk lov. Endringsdirektivet anses EØS-relevant, men er imidlertid ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Etter endringsdirektivet art. 28 skal medlemslandene fastsette nærmere regler om administrative tiltak og sanksjoner for det tilfellet at rapporteringspliktige ikke overholder sine plikter etter nasjonale regler som gjennomfører direktivet. Det er de nasjonale tilsynsmyndighetene som vil følge opp dette, jf. direktivet art. 24. I endringsdirektivet art. 28a bokstav a), heter det at direktivets art. 28b om «Sanctioning powers» skal gjelder ved

«failure by the issuer to make public, within the required time limit, information required under the national provisions adopted in transposition of Articles 4, 5, 6, 14 and 16;»

Som nevnt inneholder art. 6 i endringsdirektivet nærmere regler om land-for-for-land-rapportering. Direktivbestemmelsen innebærer en plikt for tilsynsmyndighetene til å kontrollere innsendingen av de rapporteringspliktiges land-for-land-rapporter innenfor rammen av de etablerte ordningene for utvelgelse.

Norge har vært tidlig ute med å innføre krav om land-for-land-rapportering sammenlignet med andre EØS-land. Første rapporteringsår er 2014, med innsendingsplikt i 2015. Etter min vurdering er det behov for noe mer tid før man har grunnlag for å vurdere hvordan rapporteringspliktige generelt innretter seg etter det nye land-for-land-regelverket. Jeg viser i den forbindelse også til at Finansdepartementet tar sikte på å evaluere det norske land-for-land-regelverket etter tre år, slik at norske erfaringer og posisjoner eventuelt kan spilles inn overfor EU-kommisjonen i forbindelse med deres evaluering av LLR-regelverket i EU.

Se Truls Wickholms spørsmål og Siv Jensens svar på stortinget.no