Stortinget ville ha ULLR. Finansdepartementet gav BEPS.

Det er bred enighet om at dagens LLR forskrift ikke fungerer etter hensikten og derfor ikke kan synliggjøre uønsket skattetilpasning. Illustrasjon: PWYP Norge

 

Stortinget ville ha utvidet land-for-land rapportering. Finansdepartementet sendte ut en høring om BEPS.

Et samlet Storting var enige om å styrke land-for-land-forskriften. Det er bred enighet om at dagens forskrift ikke fungerer etter hensikten. Forskriften kan ikke synliggjøre uønsket skattetilpasning når det ikke er innsyn i skatteparadiser eller kostnader og det ikke er regnskapstall som brukes.

Det ville Stortinget gjøre noe med.

Les: ”Samlet Storting vil styrke land for land forskriften

Stortingsforslaget ble lagt fram av finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) og lyder som følger: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for land-for-land-rapportering (LLR) målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.

PWYP Norge påpekte da at, vedtaket åpner opp for å få på plass en utvidet land-for-land-rapportering. Det er et viktig skritt, men dette er ikke nok.

Det var nødvendig med oppfølgning fra Stortinget om hvordan Finansdepartementet følger opp saken.

 

Finansdepartementet vag om oppfølgning

Da Truls Wickholm (Ap) spurte Siv Jensen (FrP) om hvordan arbeidet nå skulle følges opp fra Finansdepartementet, fremsto svaret fra Siv Jensen som om Finansdepartementet først ville ha en evaluering etter to rapporteringsår, og at de skulle sende ut et forslag til regelendringen på høring høsten 2015.

Finansministeren skrev da dette i sitt svar:

”- Hvordan man skal sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland skal fremkomme i regnskapet, samt spørsmålet om tilsyn med de rapporteringspliktige, må utredes nærmere. Jeg tar sikte på at utredningene vil kunne munne ut i et forslag til nødvendige regelverksendringer i løpet av 2016, etter først å ha vært på alminnelig høring”.

Sivilsamfunnsorganisasjonene forventet på derfor å få en høring om LLR høsten 2015, men mulig regelverksendringen i 2016. Men høringen lot vente på seg gjennom høsten. PWYP Norge spurte derfor Finansdepartementet på Twitter om når høringen kommer.

PWYP Norge spurte Finansdepartementet på Twitter om når Finansdepartementet skal sende ut høringen om LLR-rapporteringen.

Finansdepartementet svarte da at de tar sikte på å sende ut høringsforslag om LLR for skatteformål ut i løpet av høsten.

Skjermbilde: Twitter

 

”LLR” er ikke ”LLR for skatteformål”

Det ser ut som om dette er det samme, men det er det ikke. ”LLR-rapporteringen” er noe annet enn ”LLR for skatteformål”. Dette er to helt ulike spor og helt forskjellige grunnlag for åpenhet og innsyn som igjen vil ha enorme konsekvenser på hvilket innsyn offentligheten vil få.

”LLR-rapporteringen” som PWYP Norge spør om viser til den eksisterende forskriften for land-for-land-rapportering i regnskapslovens § 3-3d. Dette er forskriften for LLR-rapporteringen slik den ser ut per i dag. Det var denne forskriften som Stortinget ville endre slik at forskriften kan gjøre noe med uønsket skattetilpasning, slik at relevante opplysninger kommer fram i regnskapet.

§ 3-3d.Rapportering om betalinger til myndigheter m.v. Skjermbilde: Regnskapsloven

Det er denne forskriften som må endres slik at vi får på plass kravene i utvidet land-for-land rapportering. I tillegg til at rapporteringen må gjelde for alle land, så må det også være krav til at det er kun regnskapstall som skal rapporteres og ikke noe annet. I tillegg er det nødvendig at fulle kostnader skal rapporteres fordi det er lett for selskaper å manipulere kostnadene ved å bruke finansielle instrumenter som gjør at selskapene tjener på det og myndighetene mister innsyn, og skatteinntekter.

Den høringen Finansdepartementet sendt ut den 2. desember 2015 handler om Base Erosion and Profit Shifting (BEPS) og anbefalingen i BEPS-prosjektet og i skatteutvalget om land-for-land-rapportering for skatteformål i konsernforhold.

 

Hva er BEPS?

BEPS er tiltak som de 44 landene som er med i OECD foreslår at skal gjelde for at multinasjonale selskaper ikke skal flytte overskudd bort fra beskatning i landene de opererer i. PWYP Norge sendte høringsinnspill til BEPS-prosessen og inviterte til debattmøte om skatteunngåelse der nestleder i OECDs skatteadministrasjon deltok.

PWYP Norge mente da at forslagene i BEPS er et viktig steg i riktig retning, men det vil blant annet ikke være krav om at selskaper skal levere reviderte tall, kostnadssiden er ikke med som et rapporteringskrav og det er rom for unntak – og det viktigste av alt, dette er ikke informasjon i det offentlige rom.

Les: ”-Tror ikke Google vil få mer i skatt”.

 

Hvordan vil Finansdepartementet følge opp Stortingets ønske om utvidet land-for-land rapportering nå?

Finansdepartementet viser kun til Prop. 1 S (2015-2016 hvor det står følgende: «Finansdepartementet viser til at nye regler om «land-for-land-rapportering» («LLR») vart vedtekne av Stortinget 10. desember 2013, med oppmoding om at det i LLR-regelverket vert innarbeidd mål om å synleggjere uynskt skattetilpassing. Oppmodinga vart fulgt opp i LLR-forskrifta som vert fastsett av Finansdepartementet 20. desember 2014. Regjeringa vil søkje å få målt effekten av LLR-forskrifta, målt opp mot Stortingets målsetting om å synleggjere uynskt skattetilpassing, i samanheng med den evalueringa som vart varsla i Prop. 1 LS (2013–2014). Regjeringa meiner evalueringa bør basere seg på LLR-rapportar frå minst to rekneskapsår, dvs. for rekneskapsåra 2014 og 2015, og bør kunne ferdigstillast seinast våren 2017. Vidare vil regjeringa få utgreidd korleis relevante opplysningar knytte til LLR-rapporteringa frå dotterselskap og støttefunksjonar i tredjeland, skal kome fram i rekneskapen, samt moglege tilsynsordninger, med sikte på framlegg til naudsynte regelendringar i løpet av 2016.»

Finansdepartementet har derfor ennå ikke fulgt opp Stortingets målsetting om land-for-land rapportering og å offentliggjøre opplysninger med denne høringen.

Finansdepartementet har i stedet fulgt opp et helt annet grunnlag, nemlig anbefalingene i OECDs BEPS-prosess, som handler om å ikke offentliggjøre informasjon. Finansdepartementet har med denne høringen altså ikke tatt et initiativ denne høsten for å følge opp at nødvendige og relevante åpenhetskrav kan bli innarbeidet i eksisterende land-for-land rapportering slik at den kan begynne å virke for å oppnå målsetting, som er å synliggjøre uønsket skattetilpasning. 

Les sak i Vårt Land som forklarer hva som er problemet: ”Synes Siv Jensen somler”.

 

Siv Jensen og Finansdepartementet mener at de heller vil vente i to regnskapsår og så evaluere eksisterende forskrift.

I 2015 leverte Statoil verdens første land-for-land rapportering. Statoil skrøt av egen  rapportering. PWYP Norge gjennomførte da sin egen evaluering av Statoils rapportering fra det første regnskapsåret.

PWYP Norge mente at Statoil ikke rapporterte slik de skulle ha gjort og publiserte en briefing om at vi mente Statoil hadde blandet oppstrøms – og nedstrømstall i rapporteringen. PWYP Norge mener at den norske forskriften er klar på at det er utvinningsvirksom­heten (oppstrømsvirksomheten) som skal rapporteres på land for land. Vår analyse viser derimot at Statoil i sin rapportering blander tall fra nedstrømsvirksomheten og dermed forurenser tallene fra oppstrømsvirksomheten.

 

Gjør Statoil samme rapporteringsfeil i år?

Knut Rostad, mediekontakt for Statoils internasjonale virksomhet, mente at Statoil hadde laget verdens mest transparente og detaljerte rapportering som et oljeselskap noen gang hadde gjort. Det ble ikke gitt noen uttalelser som tilsier at Statoil ville endre sin rapportering etter funn om sammenblanding av tall.

Truls Wickholm (Ap) gav en kommentar til Aftenposten: - Oppstrøms- og nedstrømsaktivitet er ganske forskjellige ting. Det ene handler om utvinning, mens det andre handler om foredling og videresalg – man må kunne holde utvinning alene opp mot innsatsfaktorene. Derfor er det viktig at man ikke blander sammen disse tallene, sier Wickholm til Aftenposten.

Utvidet land-for-land-rapportering vil synliggjøre uønsket skattetilpasning ved at inntekter, kostnader, skatt, produksjon og investeringer for alle land må oppgis i noter til årsregnskapet.

Det gjenstår dermed at Finansdepartementet følger opp Stortingets målsetting om hvordan land-for-land rapportering kan styrkes.  Inntil Finansdepartementet sender ut denne høringen har ikke Stortinget fått det de spurte om.

Les kronikken : Siv Jensens unndragelser