Blir du med på et ran om du blir spurt?

Etter lekkasjen kalt Panama Papers ble debatten om Norfunds bruk av oversjøiske finanssentre (OFC)/skatteparadisene fornyet. Logo: Wikimedia Commons / Heidi Berg

Det er grenser for hva de fleste mennesker vil bli med på. De fleste stopper før de begår noe som er tydelig illojalt eller kan bidra til noe kriminelt. I debatten om skatteparadiser så gjelder imidlertid dette ikke Norfund. De dundrer ufortrødent videre der andre går stille i dørene. Er de selv bevisst på hvor umusikalt dette høres ut?

Denne kronikken er skrevet av Frian Aarsnes, styreleder i PWYP Norge. Den sto på trykk i Bistandsaktuelt 4. mai 2016.

Bruken av skatteparadiser er påviselig skadelig for land som forsøker å skape utvikling gjennom etablering av virksomhet og skattlegging av aktivitet (overskuddsskatt), ressurser (ressursrenteskatter), marked (merverdiavgift og skatt på personlig arbeidsinntekt) eller kapital (ulike former for beskatning).

Etter en diskusjon mellom Kjell Roland i Norfund og Morten Eriksen, tidligere medlem av Kapitalfluktutvalget, i Bistandsaktuelt så står Kjell Roland igjen med argumentet om at "kravene og behovene til aktuelle investeringspartnere" er det som er hovedpoenget. Det er godt å se at Norfunds øvrige argumenter er avkledd som keiserens nye klær, men det blir paradoksalt når Norfund tyr til siste skansen - investeringspartnerne.

Mange av de som investerer i afrikanske land, også afrikanere, gjør det for å berike seg selv - noe annet ville vært oppsiktsvekkende. Denne berikelsen kan skje i lojale former, det vil si at man investerer åpent i eget land eller går åpent inn i et land (man klarte faktisk å investere før skatteparadisene kom også), eller det kan skje illojalt via skatteparadiser og unndra seg den kontroll som normalt finnes i de aller fleste land, også afrikanske. Det som Kjell Roland i Norfund i praksis sier er at Norfund "må" si ja når de blir spurt om de vil bli med på et "skatteran". Da må det tydelige svaret tilbake til Kjell Roland og Norfund være: Nei, dere "må" IKKE være med på et "skatteran" selv om dere blir spurt.

 
Som man roper i skogen…

Det er mange måter å gjennomføre investeringer på. En av dem er å sette opp som et soleklart kriterium at Norfund skal bidra til vekst i de landene det investeres i, og at Norfund som minimum krever av sine medinvestorer at investeringer kan gjennomføres direkte inn i landet eller via tredjeland som ikke gjør forskjell på utlendingers investeringer og egne innbyggeres investeringer (noe oversjøiske finanssentre (OFC)/skatteparadisene gjør). Kanskje ville Norfund da funnet en annen type investorer enn de som føler behovet for å gjennomføre sine investeringer via et skatteparadis? Som man roper i skogen får man svar, heter det.

Når Norfund svarer ja hver gang noen ønsker å begå et "skatteran" (berikelse av seg selv på bekostning av landet ved hjelp av skatteparadiser), så er det klart at Norfund tiltrekker seg en spesiell type investorer. Det er også et stort spørsmål basert på de tidligere kronikkene hva Norfund faktisk gjør for å kontrollere hvor kapitalen kommer fra når det gjelder de ulike investeringspartnerne: har Norfund som fast prosedyre at investeringspartnerne må signere på at midlene som investeres

(1) ikke kommer fra midler som er unndratt beskatning,

(2) ikke kommer fra andre investorer med konti i skatteparadiser (fronting),

(3) ikke kommer fra midler som det aktuelle investeringslandet ville ansett som forsøk på hvitvasking (korrupsjon, bedrageri, kriminalitet),  

(4) at det ikke er omdømmerisiko forbundet med hvor midlene kommer fra etc etc.

Dersom spørsmålene ikke stilles er det lett å ikke svare, men dersom det er fast prosedyre på at de som skal medinvestere må signere på at midlene er lovlig opptjent av medinvestoren alene, så kan det være at det vil være litt færre investorer som ønsker å investere via skatteparadiser, eller at Norfund får litt færre investorer inn døren som ser på Norfund som en lettlurt medinvestor. Kanskje kan Norfund begynne å lage roadshows som kan holdes i de ulike landene hvor kriteriet er krystallklart at dersom man ønsker Norfund som medinvestor, så må man være villig til ikke å benytte skatteparadiser? Det er ikke slik at Norge og Norfund må investere i disse landene for enhver pris. Kanskje det ville vært et hensiktsmessig signal at Norfund ikke behøver å investere for enhver pris?

 
Oppgi hva du har betalt

I Publish What You Pay har vi ett mål: vær åpen og oppgi hva du har betalt. Å være åpen betyr blant annet å ikke operere under dekke av hemmelighold i skatteparadiser. Så lenge det er mulig å benytte skatteparadisenes hemmelighold til å skjule sine transaksjoner og sine forretninger så virker dette mot hensynet til åpenhet. Skatteparadisenes hemmelighold virker faktisk stikk motsatt sett fra vår side: dersom man ønsker å benytte et skatteparadis av aktverdige grunner, så ligger lista enda høyere for den åpenhet som kreves for at omgivelsene skal akseptere at formålet faktisk er aktverdig og for å distansere seg fra annen bruk av skatteparadisene. Slik meråpenhet har ikke Norfund gjennomført ved sine investeringer gjennom skatteparadiser. Hvordan vet Norfund at medinvestoren ikke er en front for flere "beneficial owners" som "må" investere ut fra skatteparadiser for ikke å komme i konflikt med ulike myndigheter?

Norfund har et stort behov for meråpenhet dersom de fortsetter å benytte skatteparadiser - eller kanskje kan de tiltrekke seg en annen type investorer som foreslått ovenfor og faktisk slutte med skatteparadiser?

Følg den viktige debatten i Bistandsaktuelt: Hard debatt om Norfund og skatteparadiser