Hva gjør Norge for å motvirke kapitalflukt?

Jon Lomøy, direktør i Norad. Foto: Sandra Aslaksen

 

Betimelige spørsmål stilles i et møte i Norad den 30. mai fra 10:00-12:30.

  • Hva gjør Norge for å motvirke kapitalflukt og internasjonal skatteunndragelse?
  • Gitt hemmeligholdet rundt skatteparadiser - er det mulig å si noe om omfanget av bruken?
  • Skaper det juridiske rammeverket den trygghet, forutsigbarhet og rettferdighet som er nødvendig for det globale markedet?
  • Er det mulig å fjerne hemmeligholdet rundt selskaper i skatteparadiser og hva gjør EU på dette området?

 

Betimelige spørsmål

Spørsmålene Norad stiller er betimelige av flere grunner.

Kapitalflukt og skatt er sentrale områder for norsk utviklingssamarbeid. Samtidig er utviklingsarbeidet fullt av paradokser. Et av Norges virkemiddel for å fremme utvikling i Sør, Norfund, basert på bruk av skatteparadiser. Hvordan kan for eksempel Norfund da skatte av capital gains når de selger seg ut? Panama-papers viser hvorfor utviklingslandenes mulighet til å finansiere sin utvikling hindres ved bruk av skatteparadiser, og også hvilke aktører og interesser som legger til rette for dette. Muligheten til å omgå lover og regler er avdekket. De tiltakene som kan håndtere omgåelsene er kjent. Hvor er den politiske viljen til finansiell åpenhet?

Det globale utviklingsdebatten har endret seg. FN har i bærekraftsmål 16.4 bedt alle land om å bidra til signifikant å redusere kapitalflukt fordi det er sentrralt for å kunne relaisere menneskerettigheter. Bistandsbransjen står dermed overfor store utfordringer og paradokser i forhold til hvor innsatsen for å oppnå denne målsettingen legges. 

Les: ”Må Norfund benytte seg av skatteparadiser?”

Les: ”Blir du med på et ran om du blir spurt?”

Les: ”Investorer og skatteparadiser

 

Likhet for loven?

Et av de grunnleggende spørsmålene i dag er hvorvidt det i dag eksisterer likhet for loven når store selskaper kan unndra seg sine forpliktelser. Når vanlige borgere og pliktoppfyllende selskaper betaler skatt, mens andre spekulerer i hvordan de kan unngå sine forpliktelser, så undergraver dette ikke bare tilliten til skattesystemet, det ødelegger også konkurransevilkår og skaper økt ulikhet i verden. Selskaper blir rike, mens land blir fattige. Det er en global utfordring og en felles utfordring land står overfor. Den ulikheten som eksisterer i verden i dag er ikke bærekraftig.

Myndigheter tillater i dag at selskaper kan betale ned mot 2 til 4 prosent skatt, og enkelte synes villige til å inngå forhandlinger om ”veldedighetsskatt” med selskaper. Dette utfordrer demokratiet slik vi kjenner det. Skatt er blitt en frivillig sak for multinasjonale selskaper og de rike. Slik er det ikke for vanlige borgere.

Med konsentrasjon av rikdom følger økonomisk mulighet til å kjøpe tjenester som kan påvirke politikk. Vi ser at multinasjonale selskaper og rike eliter på den måten befester sine  privilegier og driver politisk påvirkning for å hindre åpenhetskrav som kan sikre at felles verdier blir synliggjort. På den måten bidrar de til at globale maktforhold endres. Multinasjonale selskpaer får større og større innflytelse over nasjonalstaters politikk. Samtidig forhandler Norge om TISA-avtalen (søk på "Transparency Annexe Index") - som går ut på å gi de store selskapene innsyn osm politiske styresmakter måtte ha om nye lover og regelendringer som kan komme til å påvirke selskapenes inntjening.

Les: ”Knefall for den grove kapitalismen

 

Sjanseløse rettsapparat

Dette er betimelige spørsmål når vi har sett at rettsapparatet i Norge fremstår som sjanseløst i møte med de store og mektige multinasjonale selskapene og deres bruk av innsynshindre. For enhver retsstat er det vanskelig å bevise et skyldforhold uten innsyn. Samtidig forsvares innsynshindrene. Domstolene synes villige til å akseptere argumentene fra de mest ressurssterke. Utviklingslandene er naturligvis sjanseløse i møte med slikt. Land som Norge kan bidra med å fremtvinge åpenhetskrav.

Utviklingsland har sjelden tilgang til hele dokumentrekken fra multinasjonale selskaper. 

Les: "Åpenhetsavtalen"

Les: ӯkokrim som hoggestabbe

 

Det finnes tiltak

Det finnes tiltak for å fremskaffe innsyn i utvinningsselskapenes disposisjoner for å synliggjøre potensielt overskudd som verken beskattes i kildeland eller hjemland, og som konsentrasjon av rikdom som følge av dette i skatteparadiser. Det som ennå mangler er den politiske viljen til å innføre et av de tiltakene som kan virke.

Les: ”Vil Høyre og FrP hindre skatteflukt?”

Les: ”Sommerferieplaner? Ikke? Bli med på høringen om utvidet land-for-land- rapportering til ”sommeren

 

De som tar debatten

De som skal besvare betimelige spørsmålene er:

  • Tore Vamraak, statssekretær, Finansdepartementet
  • Eva Joly, nestleder i EU parlamentets Special Committee on Tax Rulings
  • Morten Eriksen, førstestatsadvokat i Økokrim
  • Annette Alstadsæter, professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU
  • Jon Lomøy, direktør, Norad

Se invitasjonen til møte hos Norad og meld deg på her:

https://www.norad.no/aktuelt/arrangementskalender/2016/kapitalflukt-og-skatteparadiser--konsekvenser-for-utviklingsland/