Finansdepartementet vil holde OECDs BEPS- rapporter hemmelige. NHO nekter å være et godt eksempel.

Redaktøren kritiserte NHOs posisjon om at de må passe seg for ikke å gå foran med et godt eksempel. Skjermdump: Stortingets videoarkiv

 

Det var en spennende dag på høringen  i Finanskomiteen  om Prop. 120 L (2015-2016), Endringer i ligningsloven.

Finanskomiteen holdt en åpen høring i saken om endringer i likningsloven, og OECDs BEPS-forslag, såkalt ”land for land rapportering til skattemyndighetene” i Prop. 120 L (2015-2016), Endringer i ligningsloven. 

Finanskomiteen hadde satt av 5 minutter til hver av høringsinstansene for å svare.

 

Litt om bakgrunnen for saken

OECD brukte begrepet ”land for land rapportering” da de la frem sitt eget BEPS-forslag, som Finansdepartementet kaller ”LLR for skatteformål”.  Dette forslaget var den minimumsenigheten OECD greide å bli enige med skatteparadislandene, som også er en del av OECD. Forslaget har definisjoner som gir vide muligheter for selskap ti lå definere seg bort fra å rapportere vesentlig informasjon.  OECD ville også at informasjonen kun skulle gå til skattemyndighetene. I tillegg var det kun de delene av skattemyndighetene som jobbet med internprising som skulle få tilgang til informasjonen, under visse vilkår.

Nå vil EU (sannsynligvis) offentliggjøre OECD-informasjonen. Dersom EU-kommisjonens forslag om offentlig land-for-land-rapportering for skatteinformasjonsformål (OECDs BEPS-forslag) fra 12. april 2016 blir vedtatt i EU, så vil det være relevant for Norge å slutte seg til dette lovverket. Prinsipielt er det bra med offentliggjøring av informasjon. Samtidig stiller PWYP Norge store spørsmål knyttet til kvalitet på informasjonen som offentligheten da får tilgang til når datagrunnlaget informasjonen er bygget på er så svakt.

 

Hva mente PWYP Norge?

PWYP Norge advarte derfor om at den informasjonen  OECDs BEPS-tiltaket ber om gjør tiltaket uegnet og irrelevant som instrument fordi den ikke fremskaffer den nødvendige informasjonen for formålet, som er å beskytte skattegrunnlaget mot overskuddsflytting. Det er lite sannsynlig at OECDs BEPS-forslag kan beskytte Norge mot overskuddsflytting, fordi OECDs rapporteringsforslag:

  • ikke er basert på reelle regnskapstall
  • ikke omfatter alle land
  • ikke synliggjør fulle kostnader
  • ikke gir tidsriktig informasjon
  • kan ikke kvalitetssjekkes på tvers av land eller konsern
  • kan ikke enkelt settes opp i noter i årsregnskapet
  • er ikke offentlig, og
  • det eksisterer betydelige unntaks- og manipulasjonsmuligheter.

Derfor sammenliknet PWYP Norge OECDs BEPS-forslag med PWYP Norges forslag om utvidet land-for-land rapportering (ULLR). En utvidet land-for-land rapportering inneholder ikke slike svakheter. Det er fordi en utvidet land-for-land rapportering er basert på reelle regnskapstall direkte knyttet til offentlig konsernregnskap, den omfatter alle land, den synliggjør kostnader, gir tidsriktig informasjon og kan kvalitetssjekkes på tvers av land eller konsern, den etterspør nødvendige opplysninger for å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning, den kan enkelt settes opp i noter til årsregnskapet, den avlegges i full åpenhet samtidig med regnskapstallene den hører sammen med og det eksisterer ikke unntaks- og manipulasjonsmuligheter.

Det er ikke noe forbud mot å innta kravene i forskriften, uttalte tidligere Finansminister Johnsen.

Det er store forskjeller mellom BEPS og ULLR. Illustrasjon: PWYP Norge

 

Dersom prosessen med BEPS brukes som et argument for å trekke tilbake ULLR, så vil det være et stort skritt tilbake på grunn av de vesentlige svakhetene BEPS har sammenlignet med utvidet LLR (ULLR). 

 

NHO vil ikke å gå foran som et godt eksempel

Ingebjørg Harto fra NHO fortalte at NHO støtter, generelt, tiltak som bidrar til større åpenhet og informasjonsutveksling mellom myndigheter. 

NHO sa også at de er positive til generell rapportering av skatte-og regnskapsmessige forhold og at de støtter regjeringens forslag, slik det foreligger. De mener det er viktig for norske foretak at reglene harmoniseres internasjonalt.

NHO er svært kritiske til offentliggjøring av denne typen rapporter og til ønsket om å gå foran som et godt eksempel. NHO mener at ensidig offentliggjøring av slike opplysninger kan ha uheldige konkurransemessige effekter. I tillegg mener NHO at rapporteringen er utarbeidet for skatteformål og lite egnet for offentliggjøring.

Dersom rapporteringen skal offentliggjøres vil dette innebære økte administrative kostnader for foretakene og strekke seg langt utover formålet som er utveksling av opplysninger mellom ulike lands skattemyndigheter.

NHO viser til at for de rapporteringspliktige, som er NHOs medlemmer, så er det svært viktig at reglene ikke gis anvendelse utover de anbefalinger som følger av samarbeidet i OECD.

 

NHO glade for at Regjeringen ikke strekker seg lenger

NHO var ganske alene om å ville at Regjeringen ikke bør strekke seg lenger enn OECDs minstestandard og argumenterer  med at formålet med LLR er å gi skattemyndighetene et bedre grunnlag for å utarbeide risikoanalyser til bruk i sin kontrollvirksomhet. I 2013 ble det som et ledd i kampen mot korrupsjon innført et rapporteringskrav for såkalt utvinningsindustri med hjemmel i regnskapsloven, og at Regjeringen den gangen valgte en ”særnorsk” tilnærming, og derfor er NHO nå godt fornøyde med at Regjeringen nå ikke går lenger enn OECD.

NHO viste også til at Regjeringen understreket at opplysningene i rapporten skal være undergitt  taushetsplikt. I forslaget fra Finansdepartementet er det presisert at rapporten bare kan gis til andre lands skattemyndigheter og bare når det foreligger fordi rapportene inneholder mye sensitiv informasjon. NHO mener  at det derfor er svært viktig at opplysningene ikke blir publisert i sin nåværende form eller på annen måte kommer på avveie. 

NHO er opptatt av at Regjeringen bør følge BEPS-forslagene. NHO viser til at EU nylig fremmet forslag om offentliggjøring, men vil unngå norsk ”alenegang” fordi det kan ha betydning for selskapenes konkurranseevne. NHO ønsker heller ikke administrativt merarbeid.

 

Les: Årsaken til ulikhet? Rikdom sikrer innflytelse over politikk

 

Fagforbundet vil ha utvidet land for land rapportering

Roger Heimli fra politisk ledelse i Fagforbundet fortalte at rapporteringen innebærer at norske myndigheter vil få en ekstra rapportering fra cirka 70 norske konsern. Fagforbundet mener at norske skattebetalere har rett til å få informasjon om hvor store bidrag til fellesskapet som kommer fra virksomheter som drives i Norge, og spesielt selskaper som er finansiert av det offentlige. Fagforbundet har tidligere sendt inn brev til Finansdepartementet om dette.

Fagforbundet mener at utvidet land-for-land rapportering bør innføres i Norge. Stortinget ba Regjeringen komme med et slikt forslag, noe Fagforbundet imøteser med stor interesse. En slik utvidet land-for-land rapport må gjelde for alle norske selskap og som driver virksomheter i utlandet og som er skattepliktige til Norge ut fra skatteloven.

Fagforbundet viste også til rapporten som PWYP Norge har utarbeidet og sa at norske myndigheter bør være pådrivere for arbeidet internasjonalt og få implementert utvidet land-for-land rapportering internasjonalt.

 

Norsk Øko-Forum vil se reelle regnskapstall og kostander

Norsk Øko-Forum (NØF) er en interesseorganisasjon for nærmere tusen organisasjoner som arbeider mot økonomisk kriminalitet til daglig og har medlemmer fra både skatteetaten, politi og påtalemyndighet og ansatte i ant-hvitvasking innen bank og forsikring og følger pengestrømmer.

Ola Norheim,  nestleder i Norsk økoforum fortalte at  de har store praktiske utfordringer med å skaffe god informasjon. Dersom myndighetene ikke har et bevisst forhold til dette kan det utfordre samfunnsstrukturen og tilliten til skattesystemet.

NØF mener at overskuddet i selskaper må beskattes der verdiskapningen skjer. Det vil være bedre å få en systemrenovasjon, heller enn å følge enkeltselskaper.

Stadig mer komplekse konsernstrukturer fordrer et kobbel av tilretteleggere. Firmaer som etablerer og som tilrettelegger og legger ned selskaper og kan operere i forskjellige jurisdiksjoner, med ulike selskapsformer og finansieringsmåter. Mange ulike finansielle instrumenter kan skjule eierskap og kontroll med selskaper og konsern.

NØF er i utgangspunktet positive til innføring av forslaget, men har følgende merknader: reelle regnskapstall må rapporteres, herunder kostnader og immaterielle rettigheter. Dette er ikke en del av forslagene og de er bekymret for verdiene for tallene når dette mangler. Informasjon for morselskaper kan komme relativt raskt, men når rapporter for datterselskaper inngis i andre land så vil det ta lang tid for norske myndigheter å få greie på dette. Dette kan svekke tallenes relevans. Rapporterte tall må gjøres offentlig tilgjengelige. Det vil også passe godt inn i  det planlagte åpne eierskapsregister for aksjer i norske selskaper., samt med EUs land-for-land rapportering for banksektoren.

Norheim understreket viktigheten av at allmenheten har innsyn og ber også om at informasjon fra andre lands myndigheter kan gjøres tilgjengelig på samme måte.

 

Norsk redaktørforening med kritikk mot førti år gammelt taushetsargument 

Arne Jensen fra norsk redaktørforening tok opp punktet om taushetsplikt i forslaget som foreligger fra Finansdepartementet, og som redaktørforeningen har reagert kraftig på.

Norsk redaktørforening mener at dette er i strid med Stortingets egne forutsetninger om anmodningsvedtak i fjor da en samlet utenrikskomité uttalte at utviklingspolitikken måtte bidra til økt finansiell åpenhet og land-for-land rapportering, og at selskapsrapportering vil være viktig, dersom det implementeres med åpenhet.

- Det grenser til sivil ulydighet når departementet, Regjeringen eller skattedirektoratet klarer å legge frem et forslag som så til de grader er helt kontraktivt til Stortingets forutsetninger på dette punktet, var den klare talen fra Arne Jensen.

Den andre grunnen til at redaktørforeningen reagerer er at departementet eller Regjeringen ikke klarer å begrunne hvorfor det er så viktig med taushet.

 - Høringsuttalelser er preget av den generelle tilliten til skattemyndighetene og hvor det viktigste referansepunktet for reell argumentasjon er en odelstingsproposisjon fra 1978, påpekte Jensen, og sa at dette er ikke noe å lene seg på i en fremtid som ser helt annerledes ut.

I Stortingsproposisjonen 120 L (2015-2016) står det å lese om taushetsplikten at:

«Taushetsplikten er nødvendig for at skattyterne skal ha tillit til at opplysninger de er pålagt å gi til skattemyndighetene, ikke kommer på avveie. I forarbeidene til ligningsloven, Ot.prp. nr. 29 (1978–79) s. 73, er det understreket at skattemyndighetene har en særdeles utstrakt og varig kontaktflate til allmenheten, og er svært avhengig av et åpent og tillitsfullt forhold til den enkelte skattyter. Det er viktig for skattemyndighetene at skattyterne oppfyller rapporteringsplikten dersom formålet med reglene om land-for-land-rapportering skal oppnås. Dette taler mot at opplysningene i rapporten skal være offentlig tilgjengelig»

Les:  Utenriks – og forsvarskomiteen støtter utvidede krav til land for land rapporteringen.

Jensen problematiserte også at argumentet mot offentliggjøring er dårlig lovgivningsteknikk fordi det tar utgangspunkt i et argument om at alt vi får vite er taushetsbelagt. Uten at noen må forholde seg til hvilke ulike typer  informasjon dette er snakk om.

Forvaltningsloven er helt annerledes, forklarte Jensen:

 - Forvaltningsloven er klar på at det er to ting som er private: personlige forhold og forhold av konkurransemessig betydning. I likningsloven er dette prinsippet snudd på hodet. Der er det meste unntatt, men med noen spesifikke unntak. I dette forslaget skrus tausheten enda mer til i og det ønskes taushet uten unntak eller spesifiseringer om hvem som kan få tilgang til opplysningene, som er alle andre land i verden, men ikke norske skattebetalere.

- Forslaget vil ikke oppfylle Stortingets intensjoner om økt åpenhet. Tvert imot. Det vil ikke bli noe verktøy for journalister som vil avsløre korrupsjon eller sette søkelys på norske selskapers virke i utlandet, konkluderte redaktørforeningen.

For å sikre at informasjon er offentlig har redaktørforeningen lagt frem forslag til hvordan dette kan løses. Redaktørforeningen kritiserte også NHOs posisjon om at de må passe seg for ikke å gå foran med et godt eksempel.

 

Les: Hva gjør vi når autoritære regimer blir en overgriper overfor egen befolkning?

 

Redd Barna påpeker konsekvensene for barn av ulovlig kapitalflukt i utviklingsland

Catharina Bu, utviklingspolitisk rådgiver fra Redd Barna påpekte at ulovlig kapitalflukt rammer både fattige og rike land, men at det går mest utover utviklingsland og deres befolkning. Ulovlig kapitalflukt svekker lands skatteinntekter, det bidrar til korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Det bidrar også til at makteliter benytter landenes ressurser til å berike seg selv framfor å distribuere den til landets befolkning og det har vi fått tydelig vist i Panama Papers.

Derfor mener Redd Barna at kravet om land-for-land rapportering er kanskje det mest virkningsfulle tiltaket for hvordan vi skal kunne redusere ulovlig kapitalflukt.

Redd Barna benyttet anledningen til å minne Finanskomiteen om at en helhetlig og offentlig tilgjengelig rapportering ikke vil være i bare Norges interesse, men også bidra til å øke utviklingslandenes evne til å mobilisere ressurser som de kan bruke på bærekraftig utvikling og livsviktige tjenester for barn.

Redd Barna mener at Norge burde innføre kravet om rapportering for alle norske selskaper med virksomhet i utlandet, uavhengig av størrelse på selskapet.

Redd Barna påpekte også at argumentet om at rapporteringen blir kostbar ikke holder mål fordi den informasjonen som bes om i rapporteringen er informasjon selskapene allerede besitter fra før av.

 

Changemaker påpeker viktigheten av offentlig tilgjengelig informasjon

Påtroppende leder i Changemaker, Tuva Krog Widskjold, mente at åpen land-for-land rapportering (altså OECDS- BEPS-forslag red. anm.) har mange fordeler og er blant de viktigste tiltakene og bekjempe kapitalflukt. Hun pekte på at LLR nå anerkjennes både globalt og nasjonalt som er et resultat av at media og vanlige og sivilsamfunn har fått informasjon om store selskapers skattebetalinger.

Widskjold mente det er lite sannsynlig at liknende systemendringer hadde funnet sted dersom Panama-papirene og Lux-leaks kun hadde blitt sendt som konfidensielle opplysninger til skattemyndighetene.

 

Tax Justice Network Norge støtter harmonisering

Tax Justice Network Norge viste til at forslaget fra EU var at LLR-informasjonen bør to-deles, og at de nøkkeltallene EU foreslår kan være offentlige, blir offentlige. De støttet også opp om at LLR i ligningsloven (OECDs BEPS-forslag) må harmoniseres med eksisterende LLR (regnskaps- og verdipapirloven). Offentlighetens tilgang til og bruk av LLR-rapportene bør være hjemlet i norsk lovgivning.

 

Transparency International Norge etterspør større djervhet

Guro Slettemark, generalsekretær i  Transparency International Norge, påpekte at land-for-land rapportering gjør det mulig for innbyggere og sivilsamfunnsorganisasjoner å følge med på nøkkeltall fra selskapenes forretningsvirksomhet som er viktige for et lands økonomi. Innbyggerne bør få tilstrekkelig informasjon om aktivitetene til selskapene som er i deres hjemland. Selskapene besitter finansiell informasjon på land-til-land basis, men de presenterer sjelden den til offentligheten.

I en tid der Norge snart skal levere på FNs nye bærekraftsmål bør Regjeringen og Stortinget kjenne sin besøkelsestid og utvise større djervhet for økt finansiell åpenhet  for norske selskaper med internasjonal virksomhet, sa Slettemark på høringen.

 

Les deg opp på den store forskjellen mellom den informasjonen som vil fremkomme med OECDs BEPS-forslag (som OECD kaller LLR for skatteformål), i forhold til PWYP Norges forslag om utvidet land for land rapportering (ULLR).

De påmeldte høringsinstansene var NHO, TJN Norge, Changemaker, PWYP Norge, Fagforbundet, Norsk Øko-forum og Redd Barna

Les informasjon om saken på Regjeringens nettsider.

Høringen er avsluttet, men høringen gikk også via Stortingets nettsider og er således helt åpen for alle som vil se video fra høringen her.