Hva gjorde kontroll - og konstitusjonskomiteen med LLR-saken?

Hva skjedde etter at brev til kontroll – og konstitusjonskomiteen kom om Regjeringens manglende oppfølgingen av anmodningsvedtaket fra 19. juni 2015? Foto: Johannes Jansson/norden.org

 

Finanskomiteen sendte i april i år et brev til kontroll – og konstitusjonskomiteen med en anmerkning om Regjeringens manglende oppfølgning av åpenhetsloven utvidet land-for-land rapportering.

 

Bakgrunnen var at et samlet Storting den 19. juni 2015 gjorde et anmodningsvedtak om å styrke land-for-land-forskriften (LLR). Bakgrunnen for anmodningsvedtaket var at det var bred enighet om at eksisterende forskrift ikke var egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning da den ikke stilte krav om at kildegrunnlaget for rapporten skulle være regnskapstall, at kostnader skulle rapporteres for å se hvordan disse fordeler seg på ulike land, og fordi alle land ikke var inkludert, herunder sekretessejurisdiksjoner (”skatteparadiser”).

”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet”.

 

Finanskomiteen tar affære

Det var avisen Vårt Land som først omtalte saken og brevet.  Finanskomiteens leder, Hans Olav Syversen, sa dette til avisen:

- Vi har som komité skrevet en anmerkning til oppfølgningen av anmodningsvedtaket. Den uttrykker vår utålmodighet i et brev til kontroll- og konstitusjonskomitéen. Vi ber om at dette blir meddelt regjeringen, og at den gir dette prioritet. Det er ikke dagligdags at komiteen gjør dette.

Les hele saken i Vårt Land: ”Gir regjeringen skatteparadisstryk

Les: Kontroll- og konstitusjonskomiteen dras nå inn i LLR-prosessen

 

Brevet

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at finanskomiteen i sitt brev til komiteen av 1. april 2016 har uttalt følgende om vedtaket:

«Stortinget vedtok 5. desember 2013, etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 LS (2013–2014) side 256 flg., lovregler som innebærer at nærmere angitte foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå̊, såkalt land-for-landrapportering.

Ved behandlingen av lovforslaget anmodet det borgerlige flertallet, etter forslag fra KrF og Venstre, regjeringen om å «sikre at det i regelverket om land- for-land rapportering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning», jf. Innst. 4 L (2013– 2014) side 34. Anmodningen fikk støtte av alle partier i Stortinget, jf. også en samlet finanskomité i Innst. 2 S (2013–2014) side 23. Finansdepartementet vedtok forskrift om land-for-land-rapportering (LLR) som ble fastsatt 20. desember 2013.

Fra sivilsamfunnet har det vært stilt spørsmål ved om forskriftskravene som fastsatt av Finansdepartementet 20. desember 2013 har vært tilstrekkelig for å synliggjøre uønsket skattetilpasning. På denne bakgrunn anmodet Stortinget 1 ved vedtak 19. juni 2015 regjeringen om å gjennomgå effekten av forskriften om LLR målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ba også regjeringen vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.

Selv om finanskomiteen anerkjenner at det er krevende å vurdere ytterligere krav til fyllestgjørende informasjon som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, også sett i lys av og de ytterligere økonomiske og administrative kostnader dette vil påføre de rapporteringspliktige, ønsker komiteen å gi uttrykk for betydningen av fortsatt rask fremdrift knyttet til arbeidet med å få enda større åpenhet knyttet til kapitalstrømmer i det internasjonale kapitalmarkedet.

Finanskomiteen anser at krav om land-for-land- rapportering er et viktig bidrag i denne sammenheng, og mener at regjeringen bør gi dette arbeidet prioritet.

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i finanskomiteens brev av 1. april 2016 og avventer at departementet som varslet vil komme tilbake til opp- følgingen av vedtaket .»

 

Bakgrunn:

  • Et samlet Storting gav et anmodningsvedtak om å styrke land-for-land-forskriften (LLR) 19. juni 2015. Bakgrunnen for anmodningsvedtaket var at det var bred enighet om at eksisterende forskrift ikke var egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning da den ikke stilte krav om at kildegrunnlaget for rapporten skulle være regnskapstall, at kostnader skulle rapporteres for å se hvordan disse fordeler seg på ulike land, og fordi alle land ikke var inkludert, herunder sekretessejurisdiksjoner (”skatteparadiser”). Anmodningsvedtaket: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet”
     
  • Finansdepartementet sendte 2. desember 2015 ut en høring om OECDs BEPS prosess, kalt ”LLR for skatteformål” som var en rapportering hvis informasjon kun skal tilflyte skattemyndigheter som arbeider med internprisingsspørsmål, og at skattemyndigheter under visse vilkår skal få tilgang til slik informasjon. Høringsfristen var 26. januar 2016. Dette var en oppfølgning av OECDs BEPS-rapport og responderte ikke på Stortingets anmodningsvedtak.
     
  • PWYP Norge påpekte derfor den 9.12.15. at ULLR og BEPS er to helt ulike spor, basert på to helt forskjellige grunnlagskrav for åpenhet og innsyn som følgelig vil få to helt ulike konsekvenser for hvilken åpenheten og innsyn det offentlige vil få. Dette fordi kravene i land-for-land-rapportering etter regnskapsloven og verdipapirhandelloven er helt andre enn kravene til land-for-land-rapportering for skatteformål som er en del av oppfølgningen av OECDs anbefalinger i BEPS. Dette ble gjentatt i PWYP Norges innspill ifm. høringen om OECDs BEPS-rapportering ”land-for-land-rapportering for skatteformål”.
     
  • PWYP Norges høringsinnspill viste hvordan OECDs BEPS prosess er en rapportering basert på tilfeldige kilder som vil bli produsert for sent og som ikke sammenliknbar fra konsern til konsern og med store manipulasjonsmuligheter. PWYP Norges posisjon er at BEPS-forslaget må holdes strengt adskilt fra utvidet land-for-land (ULLR) som er direkte knyttet til det offentlige årsregnskapet. Informasjonen i utvidet LLR kommer presis og samtidig med rapportering av regnskapstallene den hører sammen med, den etterspør nødvendige opplysninger for å synliggjøre uønsket skattetilpasning, den er sammenliknbar på tvers av land og den avlegges i full åpenhet. Dette er etterspurt så vel fra Storting som komiteer på Stortinget.
     
  • Finansministeren uttalte i tillegg at dersom EU-kommisjonens forslag om offentliggjøring av OECD-rapporteringen, såkalt ”land-for-land-rapportering for skatteinformasjonsformål” (OECDs BEPS-forslag) fra 12. april 2016 blir vedtatt i EU, så vil det være relevant for Norge å slutte seg til dette lovverket. Finansministeren uttalte at ”forslaget kan da få betydning for de norske reglene om land-for-land-rapportering etter regnskapsloven”.
     
  • PWYP Norge viste at den informasjonen som bes om i BEPS er uegnet for å framskaffe relevant informasjon for å beskytte skattegrunnlaget mot overskuddsflytting. PWYP Norge peker blant annet på at OECDs rapporteringsforslag ikke er basert på reelle regnskapstall, ikke synliggjør fulle kostnader, inneholder betydelige hull og sikke enkelt kan settes opp i noter i årsregnskapet. PWYP Norge påpeker videre at en faktisk utvidet land-for-land rapportering ikke har slike svakheter fordi denne ”er basert på reelle regnskapstall, dirkete knyttet til offentlige konsernregnskap, den omfatter alle land, den synliggjør kostnader, gir tidsriktig informasjon og kan kvalitetssikres på tvers av land eller konsern.”
     
  • Stortinget hadde med andre ord ikke fått det de ba om. Den eksisterende forskriften for land-for-land-rapportering i regnskapslovens § 3-3d., er grunnlaget for Stortingets anmodningsvedtak og for PWYP Norges forslag om utvidet land-for-land rapportering. Det er denne forskriften PWYP Norge mener må endres slik de relevante opplysninger kommer fram i regnskapet som kan synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning. Det var fortsatt nødvendig at forskriften for en utvidet land–for-land rapportering kommer på plass, uavhengig at OECD-prosessen.
     
  • Det var på denne bakgrunn at Finanskomiteen sendte et brev til kontroll – og konstitusjonskomiteen med en anmerkning til oppfølgingen av anmodningsvedtaket som kom 19. juni 2015. Det var i denne anledning at Finanskomiteens leder, Hans Olav Syversen, sa til avisen Vårt Land:

 - Vi har som komité skrevet en anmerkning til oppfølgningen av anmodningsvedtaket. Den uttrykker vår utålmodighet i et brev til kontroll- og konstitusjonskomitéen. Vi ber om at dette blir meddelt regjeringen, og at den gir dette prioritet. Det er ikke dagligdags at komiteen gjør dette.

Saksordfører i kontroll – og konstitusjonskomiteen under voteringen i Stortinget uttalte da følgende: ”Me som kontrollkomité viser til dette [Finanskomiteens oppfølging], og me avventar ei tilbakemelding frå departementet, som har varsla at ein skal koma tilbake til korleis ein skal følgja opp vedtaket.”

Gunvor Eldegard (Ap) er saksordfører i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

 

Finansdepartementet imøtekommer fortsatt ikke Stortingets krav

Den 30. september 2016 kom høringen om land-for-land rapportering etter regnskapsloven og verdipapirloven.

Denne høringen gjelder en forskriftsendring, hvilket betyr at den ikke automatisk vil bli sendt til Stortinget. Det er derfor ingen automatikk i at kontroll og –konstitusjonskomiteen vil få denne på bordet, selv om høringen fortsatt ikke (!) følger Stortingets anmodningsvedtak.

Høringsnotatet  om LLR for regnskapsformål inneholder enkelte sterke forbedringer, men de samme forbedringene pulveriseres i samme høringsnotat ved å bruke formuleringer og begreper som gir vid tilgang til å omgå disse:

  • Datterselskaper i land hvor det ikke betales skatt trenger ikke å rapportere ansatte, investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og skatter.
     
  • Datterselskaper hvor morselskap ikke kan utøve kontroll (PWYP Norges kommentar: hvordan kan de da være datterselskap?) eller hvor det tar for lang tid eller er for kostbart å hente ut informasjonen (!) trenger heller ikke å rapportere, og konsernselskapet som rapporterer trenger ikke å oppgi begrunnelser for manglende rapportering og trenger heller ikke å identifisere avbøtende tiltak, for eksempel rapportering i neste års LLR-rapport.

I sum medfører dette en fortsatt beskyttelse av skatteparadiser fra Finansdepartementets side, på tvers av Stortingets vedtak som helt spesifikt addresserer viktigheten av å «sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet».

PWYP Norge mener derfor at Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, fremdeles ikke er tilstrekkelig fulgt opp i høringsnotatet, og at forslaget, inntil disse svakhetene forbedres, er i direkte motstrid til Stortingets anmodningsvedtak.

PWYP Norge ber saksordfører for dokument 4, Gunvor Eldegard, i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, om å ta kontakt med Finanskomiteen og undersøke hvilke verktøy som bør tas i bruk i denne saken.

Hvordan kan kontroll- og konstitusjonskomiteen sikre at Stortingets intensjoner positivt oppfylles? Hvordan bør Stortinget reagere?

PWYP Norge vil straks sende inn høringsinnspill på LLR for regnskapsformål.