Skatteparadisene er nå fullstendig beskyttet. Finansdepartementet bør spørres om hvorfor

Tykke vegger hos Finansdepartementet. Foto: Helge Høifødt

 

Rett før julaften, den 22. desember, fastsatte Finansdepartementet endringer i forskrift om land-for-land-rapportering (LLR), uten at Stortinget har behandlet saken.

 

PWYP Norge har allerede påpekt at høringen inneholdt enkelte sterke forbedringer men de samme forbedringene pulveriseres  - i samme høringsnotat  - ved å pålegge begrensninger og bruke formuleringer og begreper som gir vid tilgang til å omgå nevnte forbedringer. Konsekvensen er at Finansdepartementet foreslo å beskytte skatteparadiser.

Les: PWYP Norges høringssvar om LLR for regnskapsformål: Høring – endringer i forskrift om land-for-land-rapportering.

Les: Vedtatt forskrift om land-for-land-rapportering

Massiv støtte for argumenter

PWYP Norge fikk massiv støtte for argumentene i sitt innsendte høringsinnspill fra en rekke andre høringsinstanser. PWYP Norge og de andre høringsinstansene fikk dermed styrket forskriften ørlite gjennom krav knyttet til bruk av unntaksregler. Finansdepartementet skriver det slik på sine nettsider:

Etter forskriften § 5 annet ledd kan datterselskap på nærmere vilkår unntas fra den konsoliderte rapporteringen. Etter innspill fra enkelte høringsinstanser er det fastsatt krav om at eventuell bruk av slike unntak skal forklares. En forklaringsplikt vil i seg selv kunne virke preventivt på bruk av unntakene, være oppklarende for brukerne av rapporten, og være lite kostnadskrevende for rapporteringspliktige. Unntak som følge av at opplysninger om datterselskap ikke kan innhentes innen rimelig tid eller uten uforholdsmessig store kostnader, er videre begrenset til å gjelde i «svært sjeldne tilfeller».” 

PWYP Norge er ikke overbevist om at forklaringsplikten vil virke preventivt i seg selv, men det er et steg i riktig retning.

Les: Finansdepartementet foreslår å beskytte skatteparadisene

 

To store svakheter fremdeles

Det er ennå to store svakheter med forskriften.

  1. Kravet til opplysninger om betalt skatt gjelder ikke for betalinger mindre enn 800 000 kroner innenfor samme regnskapsår. Dette betyr at ingen skatteparadiser behøver å tas med i land-for-land rapporteringen da skattebetalingen til disse landene vil være null eller mindre enn 800 000. Plikten til å gi de øvrige opplysningene om hvert land (investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader) er direkte lenket til og avhengig av rapportering av betalt skatt. For skatteparadiser vil man derfor ikke få disse andre opplysningene. Dette er en stor svakhet med den fastsatte forskriften, fordi det betyr at investorer, myndigheter, sivilsamfunn og andre interessenter ikke vil få de opplysningene som har vært en av de grunnleggende hensiktene bak land-for-land rapportering. Finansdepartementet har derfor ikke levert på formålsdelen av land-for-land rapporteringen, noe PWYP Norge mener bør medføre at Kontroll- og Konstitusjonskomiteen må se på Finansdepartementets oppfølging av Stortingets vedtak.
  2. Rapporteringen er fremdeles ikke låst fast til finansregnskapet, og dette vurderes også som en stor svakhet med den fastsatte forskriften, fordi det betyr at man ikke kan kontrollere at samtlige opplysninger som er benyttet i selskapets finansregnskap også er opplyst om i land-for-land rapporteringen. Det blir derfor bare mulig å påvise at det foreligger en forskjell, og man må bare stole på selskapets forklaring når det gjelder eventuelle forskjeller.

 

Hvorfor beskytter Finansdepartementet skatteparadisene?

PWYP Norge mener at Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, ikke er tilstrekkelig fulgt opp i med eksisterende endringer i forskriften.

Dette betyr at det stemmer ikke at Finansdepartementet med denne endringen, har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak. Dette er i motstrid til Stortingets anmodningsvedtak, særlig når det gjelder «støttefunksjoner i tredjeland» (skatteparadiser).

Til tross for et formidabelt arbeid fra utvalget for land-for-land rapportering og sivilsamfunnsorganisasjoner som PWYP Norge har Finansdepartementet i stedet klart å sørge for at land-for-land forskriften er helt tannløst verktøy overfor skatteparadiser for å synliggjøre uønsket skattetilpasning.

Finansdepartementet har ansvar for å iverksette den økonomiske politikken og overvåke finansmarkedene. Som «vaktbikkje» på finansområdet og øverste «beskytter» av landets skatteinntekter så må dette nå utløse en viktig debatt om hvorfor Finansdepartementet går så langt i å beskytte disse landene. Det har ikke manglet på innspill, forklaringer, forslag, debatt og advarsler fra sivilsamfunn. Nå bør Finansdepartementet på banen og forklare nøyaktig hvorfor det er så viktig å beskytte akkurat de jurisdiksjonene som er nødvendige verktøy for korrupsjon og kapitalflukt.

Bortsett fra beskyttelsen av skatteparadisene er land-for-land forskriften (for regnskapsformål) nå et godt instrument for å søke mer opplysninger om utvinningsselskapers virksomhet i de ulike landene de har investeringer og produksjon.

Målet må være å arbeide for at samme åpenhetsregler gjennomføres i EU, og at man ikke begrenses av en delvis åpen OECD-rapportering (for skatteformål). Dette er viktig for at man kan få den nødvendige innsikten i utvinningsindustriens skatter til de landene de produserer fra, sammenhengen mellom investeringer, inntekter/kostnader/fortjeneste og skatter til disse landene, og fordelingen av fortjenesten mellom de land hvor oppstrømsvirksomheten foregår, inkludert alle landene hvor støttefunksjoner foregår og som inngår i finansregnskapstallene for oppstrømsvirksomheten.

Les: PWYP Norge har arbeidet med land -for-land-rapportering og utvidet land-for-land-rapportering i over ti år. Se tidslinje for den politiske utviklingen og våre bidrag.

 

PWYP Norge sendte den 6. januar 2017 et åpent brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor vi varslet om at Stortingets anmodningsvedtak om "synliggjøring av uønsket skattetilpasning" ikke er tilstrekkelig fulgt opp av Finansdepartementet.

Les: "Åpent brev til kontroll-og konstitusjonskomiteen".