Utvidet land-for-land rapportering (ULLR)

Illustrasjon: Roar Hagen - PWYP Norge Illustrasjon: Roar Hagen - PWYP Norge

Loven om land-for-land-rapportering (rapportering av skattebetalinger for regnskapsformål slik loven i USA og EU krever) er nødvendig for å synliggjøre potensiell korrupsjon, men dessverre ikke tilstrekkelig for å synliggjøre potensiell skattetilpasning. Selskaper kan flytte signifikant profitt ut fra et land før den beskattes. Fordi tilpasningen skjer før selskapet betaler skatt, holder det ikke å kun vite hvilke skattebetalinger et selskap har gjort. 

PWYP Norge utviklet derfor idéen og rapporteringsløsningen for en utvidet-land-for land-rapportering (ULLR). Vi la frem det første diskusjonsnotatene i 2010 og den første rapporten som hvordan rapporten kunne gjennomføres i 2011. Utvidet land-for-land-rapportering er en videreføring av minimumsstandarden ”land-for-land”-rapporteringen (LLR) slik den er innført i USA, EU og Norge. ULLR inkluder kravene som allerede inngår i land-for-land rapporteringen, men i tillegg etterspør krav til innhold og krav til form som gjør rapporteringen egnet til å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning. 

Vi har dokumentert fremdrift og resultater på våre egne nettsider (se tidslinje nedderst). En ekstern evaluering konkluderte med at det var bred enighet om at PWYP har hatt avgjørende innflytelse norsk åpenhetslovgivning og at norsk lovgivning vært den samme uten PWYP Norge.

Gjennom sitt arbeid har PWYP Norge løftet utviklingen av politikkforlsag om utvidet land-for-land til å bli en internasjonal prioritering som nå også internasjonale organisasjoner stiller seg bak og fremmer.

  • Hva er utvidet land-for-land rapportering?
    •  
    • En utvidet land-for-land rapportering (ULLR) er en rapportering av skattebetalinger i sin naturlige sammenheng; investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og ansatte; land for land i notene til selskapets konsernregnskapet for alle land.  
    •  
    • Hensikten med rapporteringsregelen er å dokumentere sammenhengen mellom bl.a. investeringer, inntekter, kostnader og skatteinngang og hindre uønsket skattetilpasning fordi det er svært samfunnsmessig skadelig at (1) samfunn taper skatteinntekter som skal finansiere fellesgoder, (2) det er en konkurranseulempe for selskaper som ikke ønsker å benytte seg av slike teknikker og (3) fordi oppbygging av finansielle muskler i skatteparadiser utenfor det åpne markedet ofte konverteres til politisk innflytelse der særinteresser (skatteparadiser) beskyttes på bekostning av fellesskapets interesser (åpenhet).
    •  
    • For å tette synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning er det nødvendig å bryte ned først fem regnskapsstørrelser land-for-land:
      • Investeringer, produksjon, inntekter, kostnader (kjøp av varer og tjenester, lønn og andre driftskostnader) og skatter er alle regnskapsstørrelser
    •  
    • I tillegg må selskapene rapportere faktisk betalte skatter, dvs. en kontant-størrelse, som består av tre regnskapsstørrelser:
      • Betalbar skattegjeld 1.1. + betalbar skatt i resultatregnskapet – betalbar skattegjeld 31.12.
    •  
    • Dette vil stemme overens med hva konsernrevisor har revidert i forbindelse med konsolideringen, fordi disse tallene da allerede er revidert. Altså vil summen av alle land pluss konsernelimineringer automatisk stemme med hovedtallene i konsernregnskapet. Det er dermed ikke nødvendig med kostbar revisjon eller tungvint tilleggsrapportering.
    •  
    • PWYP Norge har laget en rapporteringsmal som tillater rapporteringspliktige å rapportere denne informasjonen sammen med detaljert oversikt over skatter som kreves i den amerikanske Dodd- Frank forskrift eller i EU-direktiv. Denne malen kan tilpasses for å innlemme endringer og mer detaljerte krav i forskriften, hvis behovet oppstår.
    •  
    • Denne formen for rapportering er i tråd med hvordan gruveselskaper konsoliderer sine regnskaper, noe som betyr at dette ikke vil øke kostnadene. All informasjonen ULLR ber om er allerede lett tilgjengelig i selskapenes konsernregnskap og skatteopplysninger som er samlet inn i forbindelse med levering av skatt sevlangivelse i hjemland.
    •  
    • Les mer: ”An extended country-by-country reporting. A policy proposal to the EU. Vol. 2
  • Hvorfor er utvidet land-for-land rapportering viktig?
    •  
    • Enkel land-for-land rapportering kan synliggjøre korrupsjon dersom det viser seg at skattebetalinger til myndigheter ikke stemmer med det myndighetene sier at de har mottatt. Ved utvidet land-for-land rapportering blir skattebetalinger til myndigheter satt i kontekst, og viser i hvilke land pengestrømmer ender opp. Når skattebelatinger settes inn en meningsfull kontekst, gjør det mulig å verifisere hvorvidt skattebelaingene er korrekte. Rapport uten meningsfull kontekst, går ikke langt nok i å gi investorer og andre interessenter den innsikten de trenger for å ivareta egeninteressen knyttet til om den kapital og de ressurser de har stilt til disposisjon forvaltes på en god måte. 
    •  
    • Den meningsfulle konteksten oppstår først når vi vet hvor mye utvinningsselskapene tar ut av naturressurser i løpet av et år, hvor mye naturressurser som er igjen, hva utvinningsselskapene hadde av profitt før skatt, på hvilken måte de har flyttet på den økonomiske gevinsten før den blir gjort til gjenstand for beskatning og hvilken type kostnader som er påløpt, hvilke typer selskaper de setter opp i ulike jurisdiksjoner, hva selskapene heter, hvem som står som eiere, hvilke salg selskapet har gjort innad i selskapet selv og til hvilken prissetting, og hvilke salg de har gjort utenfor selskapet og hvilke eiendeler de har. Alt dette er informasjon som er nødvendig for at investorer, myndigheter og borgere skal få vite hvordan pengene og samfunnets ressurser benyttes.
    •  
    • Hemmeligholdet er skadelig for dem ressursene forvaltes på vegne av: en fattig befolkning. Generasjoner av fattige mennesker er frarøvet et økonomiske grunnlag som kunne gitt muligheter for utvikling, men som i stedet har gått til å holde korrupte ledere ved makten. Investorer ønsker denne informasjonen slik at de kan gi preferanse til de selskapene som viser seg tilliten verdig. 
    •  
    • Robustheten i en utvidet land-for-land rapportering ligger i at det er knyttet kontroll til uttak av råvarer og informasjon om hver jurisdiksjon selskapet er i. En utvidet land-for-land rapportering vil produsere data av høy kvalitet som er sammenliknbar for selskaper som opererer på tvers av landegrenser. Dette gjør at selskapene likebehandles, til forskjell fra i dag hvor det er fritt frem for de som opererer med de mest utspekulerte teknikker for å spare skatt og misbruke midler som er stilt til disposisjon av investorer eller av nasjonalstater. Hovedformålet er at investorer, borgere og media, alle legitime brukere av finansiell informasjon, har mulighet til å holde både myndigheter og selskaper ansvarlige for at de håndterer ressursene de har fått til disposisjon på best mulig måte.
    •  
  • Hva er forskjellen mellom LLR og utvidet LLR?
    •  
    • • Land-for-land rapportering (LLR) er rapportering av skattetall alene for å kunne sammenligne med hva ulike land oppgir å ha mottatt slik at det er mulig å kontrollere om skatteinntekter kommer landet til gode eller «forsvinner» på veien i korrupsjon mv. Norge innførte allerede i 2013  ”enkel” land-for-land rapportering. Hensikten var å synliggjøre potensiell korrupsjon ved å oppgi skattebetalinger. PWYP Norge har analysert Statoils rapporter for regnskapsårene 2015 og 2016 og dokumentert hvorfor forskriften har hatt vesentlige svakheter helt fra den ble innført.
    •  
    • • Utvidet land-for-land rapportering (ULLR) er rapportering av skatt satt i kontekst med særlig investeringer, inntekter og kostnader for alle land. Hensikten er at ULLR kan synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning ved at selskaper må oppgi: Reviderte regnskapstall for investeringer, produksjon, inntekter, kostnader og skatt for ALLE land. Reviderte regnskapstall oppgis i noter til årsregnskapet.
    • Denne forkriftsendringen er fremdeles ikke innført, men kan løses svært enkelt.

Hvilke resultater har vi i Norge?

Norges største oljeselskap, Statoil, har endret sin rapportering som følge av analysene gjennomført av PWYP Norge. 

Norge ett av de to landende som har kommet lengst med utvidet land-for-land rapportering (Norge for ekstrasjonsselskaper og Frankrike for finansselskaper). I Norge trengs det fremdeles et par forskriftsjusteringer (ALLE land må rapportere uavhengig av skatt betalt og inn i noter) før utvidet land-for-land rapportering ar fullstendig.

Eksisterende forskriften for land-for-land rapportering  kan ikke synliggjøre uønsket skattetilpasning, siden den ikke krever å rapportere utvidede opplysningen for alle land. Slik forskriften er utformet nå, åpnes det opp for tilpasninger ved at enkelte land ikke behøver å rapporteres. Dette kan løses med små endringer i forskriften. For det første må forskriften kreve at opplysninger om inntekt, kostnader, mv. må gis uavhengig av nivå på innbetalinger til myndighetene.  For det andre må forskriften endres slik at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen tas inn som note til finansregnskapet. Dette er et enkelt grep, men avgjørende for å sikre at de rapporterte tallene er i samsvar med reviderte regnskapstall. Flere av PWYP Norges innspill har medført sterke forbedringer i forskriften for land-for-land rapportering etter regnskapsloven. Les mer om prossesen med utvidet land-for-land rappotering under år for år.

Eksempelvis viste Statoil at selskapet lett kunne ha rapportert på utvidet land-for-land rapporteringskrav på én side. Det viser hvor lite som skal til før utvidet land -for-land-rappportering er på plass.

Les: PWYP Norges evaluering av LLR gjennom tre regnskapsår

PWYP Norges lovforslag om ULLR har fått støtte fra over halv million fagorganiserte i Norge, KLP, Norges største livsforsikringsselskap, utenriks- og forsvarskomiteen, Miljøpartiet De Grønne (MDG), Telemark AUF, Sosialistisk Venstreparti (SV), Finans Norge, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge som representerer om lag 240 finansbedrifter med rundt 50 000 ansatte flere sivilsamfunnsorganisasjoner, Global Financial Integrity, en amerikansk tenketank, Norsk Økoforum, en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet, Global Witness, en internasjonal sivilsamfunnsorganisasjon som arbeider for å bryte sammenhenger mellom naturressursutnyttelse, konflikt, fattigdom, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd over hele verden.

Hva har skjedd siden 2011?

  • 2017 
    • JUNI
    • Finansdepartementet satt i gang arbeid med evalueringen om land-for-land-rapporteringsreglene («LLR») som gjelder for virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Gjennomføring av evalueringen var outsourcet til revisjonsbransjen.
    •  
    • Les mer i saken "Finansdepartementets evaluering av LLR etter tre år​"
    •  
    • MAI
    • PWYP Norge har analysert og publisert en briefing om Statoils LLR for 2016. Analysen ble presentert i briefingen "Hullene blir mindre" og viste at Statoils land-for-land rapport blir bedre og bedre, men har fortsatt hull. Et hovedproblem er at det fortsatt ikke en fullstendig rapport på ett sted, en leser må samle tall fra flere steder for å se hele bildet. Og det er fortsatt ikke mulig å forene skatt i regnskapet med betalt skatt per land. I tillegg har PWYP Norge sett på utvidet LLR i andre selskaper i sin analyse.
    •  
    • Les om PWYP Norges analyser i saken "PWYP Norges evaluering av LLR gjennom tre regnskapsår"
    •  
    • I forbindelse med at det var fristen den 30. mai for partiene til å stille seg bak et av de viktgiste åpenhetstiltakene som kan gjøre noe med slikt som Panama Papers, arrangerte PWYP Norge i samarbeid med IndustriEnergi et hastemøte "Bråstopp for åpenhetstiltak i Norge?" 29.mai. På møtet viste Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge, hvor lite som trenges til å få på plass åpenhetsloven utvidet land-for-land rapportering (ULLR) som kan synliggjøre potensielt skattetilpasning - 6 ord kan få fakta på bordet (til venstre - forskriftsteksten slik den er per i dag, til høyre - forskriftsteksten inkluderer krav i ULLR):
    •  
    • APRIL
    • 4. april stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen (SV) kom med representantforslag om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse.
    •  
    • Det skriver Snorre Valen i sitt representant forslag:
    •  
    • "Formålet med dette representantforslaget er å sikre at forskriften om land-for-land-rapportering (LLR) til skattemyndighetene blir endret slik at selskaper må rapportere helt grunnleggende regnskapstall. Slik forskriften er utformet nå, åpnes det opp for tilpasninger ved at enkelte land ikke behøver å rapporteres. Dette kan løses med små endringer i forskriften.
    •  
    • - For det første må forskriften kreve at opplysninger om inntekt, kostnader, mv. må gis uavhengig av nivå på innbetalinger til myndighetene.
    •  
    • - For det andre må forskriften endres slik at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen tas inn som note til finansregnskapet. Dette er et enkelt grep, men avgjørende for å sikre at de rapporterte tallene er i samsvar med reviderte regnskapstall".
    •  
    • I april lanserte Utenriksdepartementet utviklingsmeldingen ”Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk”. Hensikten med utviklingsmeldingen er å stake ut kursen for norsk utviklingspolitikk fremover.
    • Samfunnseffekt: Politisk endring

      Under kapittel ”1.5 Bærekraftsmålene og utviklingspolitikken” trekker utviklingsmeldingen frem et eksempel på dialogen med sivilsamfunn som har bidratt til endringer i politikken:

      "Dialogen har bidratt til økt oppmerksomhet i Regjeringen omkring de utviklingsrelaterte virkningene av norsk politikk og til økt gjensidig forståelse av muligheter og dilemmaer. Den har også bidratt til endringer i politikken, som for eksempel i revisjonen av regelverket for land-for-land rapportering som er i gang."

      PWYP Norge har gjennom mange år bidratt med betydelig kunnskap og innspill til endringer i politikkutforming. En ekstern evaluering av PWYP Norges arbeid som trekker frem at norsk regelverk ikke hadde vært det samme uten PWYP Norge. Evalueringen trekker frem vår kunnskapsproduksjon, vår grundige og solide fagkompetanse om finansiell åpenhet i utvinningsindustrien og et hardt arbeidende sekretariat som er meget aktive i formidling av fagkunnskap rundt finansiell åpenhet i Norge til politikere, byråkrater, journalister, fagforeninger og investorer. Evalueringen trekker også frem at en saklig, fagorientert linje i arbeidet.

      PWYP Norge har analysert Statoils rapporting land-for-land tre år på rad. PWYP Norges analyser har vist at selskapene har per i dag allerede rapportert for to regnskapsår, både 2015 og 2016, med betydelige svakheter i rapporteringen, svakheter som PWYP Norge har dokumentert helt fra forskriften ble innført 20. desember 2013 og har ført til endringer i Statoils rapportering land for land.

      Gjennom flere år har PWYP Norge bidratt med flere høringsinnspill til norsk åpenhetslovgivning og i 2016 viste Finansdepartementet i sitt høringsnotat – Endringer i forskrift om land-for-land rapportering at høringsforslaget inneholdte elementer fra forslag spilt inn fra sivilsamfunn, heunder Publish What You Pay Norge (PWYP Norge). PWYP Norges spørsmål og innspill til Finansdepartementet har vært i rimelig grad korrekt angitt i høringsnotatet. Flere av PWYP Norges innspill medførte sterke forbedringer i forslaget i høringsnotatet.

    • MARS
    • 13. mars sendte Snorre Valen (SV) et spørsmål om hvorfor forskriften som skal virke mot skatteparadiser er skrevet slik at den ikke gjør det.
    •  
    • Spørsmål: Jeg stiller følgende spørsmål for skriftlig besvarelse til Finansministeren:Er det tilfelle at forskriften som skal motvirke uønsket skattetilpasning har koblet plikten til å gi opplysninger om investeringer, produksjonsvolum, inntekter, og kostnader kun til de land hvor selskaper betaler mer enn 800 000 kroner til myndighetene, og på den måten gir selskaper mulighet til å unnlate å rapportere land, for eksempel skatteparadiser, hvor det betales mindre enn 800 000 kroner i skatt?
    •  
    • Finansministeren bekreftet at reglene som skal motvirke uønsket skattetilpasning ikke vil motvirke uønsket skattetilpasning i sitt svar til skriftlig spørsmål fra Snorre Serigstad Valen (SV).
    •  
    • 22. mars sendte PWYP Norge et åpent brev til samtlige medlemmer i Finanskomiteen. I brevet beskrev vi hvordan Finansdepartementet har gått frem slik at resultatet er det stikk motsatte av Stortingets anmodningsvedtak, spesifikt at Stortinget IKKE vil få rapportert selskapenes nøkkeltall fra skatteparadiser («støttefunksjoner i tredjeland»), og Stortinget vil dermed IKKE vil få synliggjort uønsket skattetilpasning. 
    •  
    • 31. mars forklarte Gillian Caldwell, leder i Global Witness, hvorfor det er viktig at Norge innfører utvidet land-for-land rapportering nå i PWYP Norges Vlog.
    •  
    • JANUAR
    • 6. januar sendte PWYP Norge åpent brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen. I brevet varslet PWYP Norge at Stortingets anmodningsvedtak om "synliggjøring av uønsket skattetilpasning" ikke er fulgt opp av Finansdepartementet. Les mer: Åpent brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen: Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak.
    •  
  • 2016
    • DESEMBER
    • Rett før julaften, den 22. desember, fastsatte Finansdepartementet endringer i forskrift om land-for-land-rapportering (LLR), uten at Stortinget har behandlet saken.
    •  
    • PWYP Norge mente at Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, ikke var tilstrekkelig fulgt opp i med eksisterende endringer i forskriften.
    •  
    • Les mer: Skatteparadisene er nå fullstendig beskyttet. Finansdepartementet bør spørres om hvorfor
    •  
    • NOVEMBER
    • 14. november sendte PWYP Norge sitt høringssvar om endringer i forskrift om land-for-land-rapportering til Finansdepartementet. I dette høringssvaret pekte PWYP Norge på at høringsnotatet inneholdte enkelte sterke forbedringer, men de samme forbedringene pulverisertes  - i samme høringsnotat  - ved å pålegge begrensninger og bruke formuleringer og begreper som gir vid tilgang til å omgå nevnte forbedringer.PWYP Norge mente derfor at Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, fremdeles ikke var tilstrekkelig fulgt opp i dette høringsnotatet, og at forslaget, inntil svakheter forbedres, er i motstrid til Stortingets anmodningsvedtak, særlig når det gjelder «støttefunksjoner i tredjeland» (skatteparadiser). 
    •  
    • PWYP Norges argumenter fikk støtte fra andre høringsinstanser.
    •  
    • Global Financial Integrity (GFI), en amerikansk tenketank som har gjort viktige estimater på verdens kapitalflukt og som rådgir ulike lands myndigheter på området, ga PWYP Norge sin fulle støtte i sitt høringsvar til høring om endringer i forskriften om land-for-land rapportering. Finans Norge, hovedorganisasjon for finansnæringen i Norge som representerer om lag 240 finansbedrifter med rundt 50 000 ansatte,  sluttet seg til synspunktene fremmet i høringsuttalelsen fra PWYP Norge i sitt høringssvar til Finansdepartementet.
    •  
    • SEPTEMBER
    • Finansdepartementet sendte på høring et forslag til "enkelte endringer" i forskrift 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering (LLR). Forslaget inneholdte forslag til endring av forskrift av 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering.
    •  
    • Med dette høringsforslaget fulgte Finansdepartementet opp "deler av" Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), og tok utgangspunkt i EU-kommisjonens forslag (COM (2016) 198 final) om endring av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv (2013/34/EU). Hovedpunkter i forslaget fra Finansdepartementet var delvis basert på EU-kommisjonens rapporteringskrav.
    •  
    • Finansdepartementet visste i sitt høringsnotat til at høringsforslaget inneholdte elementer fra forslag spilt inn fra sivilsamfunn, heunder Publish What You Pay Norge (PWYP Norge).
    •  
    • JUNI
    • Finanskomiteen holdt en åpen høring i saken om endringer i likningsloven, og OECDs BEPS-forslag, såkalt ”land for land rapportering til skattemyndighetene” i Prop. 120 L (2015-2016), Endringer i ligningsloven. 
    •  
    • Det var flere organisasjoner som kom med et 5-minutters innspill på høringen.
    •  
    • PWYP Norge advarte om at den informasjonen OECDs BEPS-tiltaket ber om gjør tiltaket uegnet og irrelevant som instrument fordi den ikke fremskaffer den nødvendige informasjonen for formålet, som er å beskytte skattegrunnlaget mot overskuddsflytting. Det er lite sannsynlig at OECDs BEPS-forslag kan beskytte Norge mot overskuddsflytting, fordi OECDs rapporteringsforslag:
    •  
    • •ikke er basert på reelle regnskapstall
    • •ikke omfatter alle land
    • •ikke synliggjør fulle kostnader
    • •ikke gir tidsriktig informasjon
    • •kan ikke kvalitetssjekkes på tvers av land eller konsern
    • •kan ikke enkelt settes opp i noter i årsregnskapet
    • •er ikke offentlig, og
    • •det eksisterer betydelige unntaks- og manipulasjonsmuligheter.
    •  
    • Derfor sammenliknet PWYP Norge OECDs BEPS-forslag med PWYP Norges forslag om utvidet land-for-land rapportering (ULLR). En utvidet land-for-land rapportering inneholder ikke slike svakheter. Det er fordi en utvidet land-for-land rapportering er basert på reelle regnskapstall direkte knyttet til offentlig konsernregnskap, den omfatter alle land, den synliggjør kostnader, gir tidsriktig informasjon og kan kvalitetssjekkes på tvers av land eller konsern, den etterspør nødvendige opplysninger for å synliggjøre potensiell uønsket skattetilpasning, den kan enkelt settes opp i noter til årsregnskapet, den avlegges i full åpenhet samtidig med regnskapstallene den hører sammen med og det eksisterer ikke unntaks- og manipulasjonsmuligheter.
    •  
    • På høringen var NHO ganske alene om å ville at Regjeringen ikke bør strekke seg lenger enn OECDs minstestandard og argumenterer  med at formålet med LLR er å gi skattemyndighetene et bedre grunnlag for å utarbeide risikoanalyser til bruk i sin kontrollvirksomhet.
    •  
    • NHO var svært kritiske til offentliggjøring av denne typen rapporter og til ønsket om å gå foran som et godt eksempel. NHO mente at ensidig offentliggjøring av slike opplysninger kunne ha uheldige konkurransemessige effekter. I tillegg mente NHO at rapporteringen er utarbeidet for skatteformål og lite egnet for offentliggjøring.
    •  
    • Dersom rapporteringen skulle offentliggjøres ville dette innebære økte administrative kostnader for foretakene og strekke seg langt utover formålet som er utveksling av opplysninger mellom ulike lands skattemyndigheter.
    •  
    • I juni publiserte PWYP Norge briefingen "Det Statoil rapporterte og det Statoil burde ha rapportert" . Statoil rapporterte på minimum åpenhets krav, kalt land-for-land rapportering, på en halv side i sin bærekraftsrapport for 2014, PWYP Norge visste i briefingen at Statoil kunne lett ha rapportet på en meningsfullt åpenhetskrav, kalt utvidet land-for-land rapportering. 
    •  
    • MAI
    • I mai advarte PWYP Norge om eksisterende lobbyfare:
    •  
    • Politikerne må være på vakt dersom selskapene tar i bruk retorikken om at de ”bare vil ha én LLR”, og vise til ” land-for-land rapportering for skatteformål”, altså OECDs BEPS-forslag. De bør ikke bli presset til å ” trekke tilbake ” utvidet land-for-land rapportering” selv om de offentliggjør BEPS-informasjonen.
    •  
    • Et verdipapirlovutvalg kom med forslag om tilsyn med LLR etter verdipapirhandelloven i mai.  Utvalget mente at oppfølgningen av land-for-land rapporteringen vil følge et to-sporet system der etterlevelsen av rapporteringen blir ivaretatt av Finanstilsynet for foretak som faller inn under vphl. § 5-5a, og av Regnskapsregisteret for foretak som kun har rapporteringsplikt etter regnskaps­loven § 3-3d. Tilsvarende ville sanksjonsbestemmelsene følge av henholdsvis verdipapirhandelloven kapittel 17 og regnskapsloven kapittel 8.
    •  
    • Utvalget legger til grunn at land-for-land rapporteringen faller inn under tilsynsbestemmelsen i vphl. § 15-1 tredje ledd. Utvalget foreslår derfor at det foretas en presisering i § 15-1 tredje ledd slik at det uttrykkelig fremgår at land-for-land rapporteringen faller inn under denne bestemmelsen. 
    •  
    • PWYP Norge støtter opp under en slik løsningen.
    •  
    • Truls Wickholm (AP) sendte en interpellasjon til Finansministeren som ble behandlet i et møte mandag 23. mai:
    •  
    • «Stortinget vedtok i juni 2015 at regelverket for land-for-land rapportering (LLR) i utvinningsindustrien skal omfatte selskap og kapitalstrømmer i og via tredjeland. Finansdepartementet skal nå foreslå hvordan Norge kan implementere LLR for skatteformål i tråd med OECD-BEPS. Det allerede eksisterende LLR-regelverket er et viktig verktøy for sivilsamfunn, presse og utviklingsland, mens regelverket OECD anbefaler, er innsnevret til å være et internt verktøy for nasjonale skattemyndigheter. En åpen LLR-rapportering for alle selskaper vil kunne gjøre forslaget om lukket LLR til skattemyndigheter overflødig. Denne vårens hendelser med Panama Papers har bidratt til å vise betydningen av åpenhet, også overfor arrangementer som overholder lovens bokstav, men som bidrar til uthuling av skattegrunnlaget.
    •  
    • Vil statsråden legge full åpenhet til grunn i sitt forslag, og vil hun legge opp til harmonisering av de to LLR-regelverkene?»
    •  
    • Jensen svarte delvis på spørsmålene fra Wickholm, men visste til gamle informasjonsutvekslingsavtaler, til OECD og til EU, og at regelverket til land-for- land informasjon til skattemyndighetene først er planlagt å evalueres i 2020.
    •  
    • Jensen pekte også på at EU-kommisjonen, slik hun tolker dens arbeid hittil, ikke går inn for full harmonisering av offentlig rapportering og skatterapportering. Jensen pekte på at forutsetningen for enigheten i prosjektet er at land-for-land-rapportene skal være taushetsbelagte hos skattemyndighetene, og mente at manglende oppfølging av dette punktet vil kunne medføre at utenlandske skattemyndigheter avstår fra å oversende sine mottatte rapporter til Norge, noe som ville svekke skattemyndighetenes kontrollgrunnlag og dermed undergrave formålet med prosjektet.
    •  
    • Siv Jensen mente det er ”for tidlig å si noe nærmere om hvordan mulige nye EØS-relevante regler om offentlig land-for-land-rapportering for skatteformål skal gjennomføres i norsk rett, herunder om og eventuelt i hvilken grad det skal harmoniseres med de gjeldende kravene i Norge. Først vil endelige EU-regler måtte forhandles i Europaparlamentet og i Europarådet, hvor det allerede nå kan synes å være ulike synspunkter på kommisjonens forslag”.
    •  
    • Regjeringen og Finansministeren fremhevde at sivilsamfunn, presse og andre aktører spiller ”viktige roller”, men fastholdet sin holdning om at det viktigste er at relevant informasjon deles mellom myndigheter, samtidig som Finansministeren ønsket å ivareta de selskapsbehovene.
    •  
    • Siri Meling (H) deltok i Stortingsdebatten og viste til at aktører kan ta ut naturressurser fra utviklingsland uten at vedkommende land får sin rettmessige andel av disse verdiene. Hun viste til Stortingets anmodningsvedtak  om land-for-land-rapportering i regnskapsloven, en type informasjon som avlegges i full åpenhet.  
    •  
    • - Det er med bakgrunn i dette sistnevnte forholdet at et samlet storting i juni 2015 vedtok at regelverket for LLR i utvinningsindustrien skal omfatte selskap og kapitalstrømmer i og via tredjeland. Hvert år tappes fattige land for milliarder på grunn av skatteunndragelser og kapitalflukt. Dette er penger som landene kunne brukt på undervisning, helse, infrastruktur og andre viktige formål. Skatteunndragelse er sannsynligvis et problem i de fleste land, men det er allikevel utviklingslandene, de fattige landene, som rammes hardest, påpekte Meling.
    •  
    • Hennes neste poeng er at spørsmålet interpellanten, Truls Wickholm, tar opp, er "på hvilken måte denne type opplysninger skal være tilgjengelige". Men, informasjonen i land-for-land-rapporteringen i regnskapsloven (LLR) avlegges allerede i full offentlighet.   
    •  
    • Så når Meling kommenterer på at " full åpenhet er å foretrekke, men i disse sakene er vi avhengig av å gå i takt med våre internasjonale partnere", så snakker hun her om den andre typen land-for-land-rapportering for skatteformål, altså om hvorvidt OECDs BEPS –informasjon kalt "land for land rapportering for skatteformål",  bør offentliggjøres. I dette spørsmålet tok Meling synspunktet til Finansminister Siv Jensen:
    •  
    • - Dersom norske skattemyndigheter ønsker å få tilgang til disse opplysningene, må de også akseptere systemet slik det nå foreligger med sine muligheter og begrensninger, sa hun.
    •  
    • Samtidig har Finansministeren sagt at hun vil samarbeide med Stortinget om åpenhet. PWYP Norge forventer at Regjeringen tar tak i problemstillingene som reises i befolkningen og at Regjeringens åpenhetsarbeid ikke bare nøyer seg med hva som kanskje kan komme dalende fra OECD eller EU.
    •  
    • Knut Falk Qvigstads (MDG) innspill i interpellasjonen påpekte at selskapene kan fortsette som før med OECDs BEPS-tiltak (også kalt LLR til skattemyndighetene). Selv om OCEDs BEPS informasjon offentliggjøres er informasjonen basert på de samme svakhetene. Stortinget bør derfor innføre kravene i utvidet land for land rapportering som ikke har slike svakheter og som kan gi det innsynet som er nødvendig.
    •  
    • APRIL
    • I april ble kontroll- og konstitusjonskomiteen dratt in I LLR-prosessen. Bakgrunnen er at Finanskomiteen har sendt et brev til kontroll – og konstitusjonskomiteen med en anmerkning til oppfølgingen av anmodningsvedtaket som kom 19. juni 2015.
    •  
    • Det har vært mange sammenblandinger – ønskede eller uønskede – om ulike spor for åpenhet. Flere aktører har vist til tiltaket ”land-for-land” (LLR), men betegnelsen har blitt benyttet på to helt ulike spor for åpenhet. Det ser ut som om dette er det samme, men det er det ikke.
    •  
    • Hittil har ikke Stortingets egne kontrollorganer vært koblet inn. Det blir de når Stortinget går til dette skrittet. Poenget er det samme: Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets ønske. Dette er bakgrunnen for at kontroll – og konstitusjonskomitéen dras inn i prosessen.
    •  
    • MDG (Miljøpartiet de Grønne) engasjerte seg for styrket land-for-land rapportering i april. 21. april leverte Rasmus Hansson (MDG) et skriftlig spørsmål til Finansministeren. Hansson spurte: Vil finansministeren fremme et høringsnotat om land-for-land rapportering under regnskapsloven § 3-3d i løpet av Stortingets vårsesjon? 
    •  
    • sitt svar skriver finansdepartementet at ”Departementet er også i ferd med å vurdere endringer i LLR-regelverket i tråd med Stortingets anmodning, med sikte på å få sendt høringsnotat på høring i løpet av sommeren 2016”.
    •  
    • Finansdepartementet skriver også at de ”arbeider for tiden med å få igangsatt den varslede evalueringen av LLR-regelverket, slik at denne kan ferdigstilles senest våren 2017”.
    •  
    • Siv Jensen skriver videre i sitt svar følgende om at BEPS prosessen kan komme til å ”påvirke” LLR-prosessen:
    •  
    • Jeg vil avslutningsvis vise til at EU-kommisjonen 12. april 2016 la frem forslag om offentlig land-for-land-rapportering for skatteinformasjonsformål. Hvis det blir vedtatt i EU, vil det være relevant for Norge å slutte seg til dette lovverket. Forslaget kan derfor få betydning for de norske reglene om land-for-land-rapportering etter regnskapsloven”.
    •  
    • Dette betyr at EU kommisjonen er under press for å offentliggjøre BEPS- informasjonen. Men, det er viktig å være klar over at BEPS fremdeles har de samme svakhetene. Den kommer for sent, hvilket som helst datagrunnlag kan tas i bruk og mulighetene for omgåelse er mange.
    •  
    • Selskapene vil antakeligvis foretrekke å rapportere på ” land-for-land rapportering for skatteformål”, altså OECDs BEPS-forslag.
    •  
    • MARS
    • I mars forklarte PWYP Norge forskjellen mellom LLR og LLR for skatteformål.
    •  
    • Det ser ut som om dette er det samme, men det er det ikke. ”LLR-rapporteringen” er noe annet enn ”LLR for skatteformål”. Dette er to helt ulike spor og helt forskjellige grunnlag for åpenhet og innsyn som igjen vil ha enorme konsekvenser for hvilket innsyn offentligheten vil få.
    •  
    • ”LLR-rapporteringen” som PWYP Norge spør om viser til den eksisterende forskriften for land-for-land-rapportering i regnskapslovens § 3-3d. Dette er forskriften for LLR-rapporteringen slik den ser ut per i dag. Det var denne forskriften Stortinget ville endre slik at forskriften kan gjøre noe med uønsket skattetilpasning, slik at relevante opplysninger kommer fram i regnskapet.
    •  
    • Det er denne forskriften som må endres slik at vi får på plass kravene i utvidet land-for-land rapportering. I tillegg til at rapporteringen må gjelde for alle land, så må det også være krav til at det er kun regnskapstall som skal rapporteres og ikke noe annet. I tillegg er det nødvendig at fulle kostnader skal rapporteres fordi det er lett for selskaper å manipulere kostnadene ved å bruke finansielle instrumenter som gjør at selskapene tjener på det og myndighetene mister innsyn, og skatteinntekter.
    •  
    • Høringen Finansdepartementet sendt ut 2. desember 2015 handlet om anbefalingene i Base Erosion and Profit Shifting (BEPS) - prosjektet og anbefalinger fra skatteutvalget om land-for-land-rapportering for skatteformål i konsernforhold.
    • JANUAR
    • 25. januar sendte PWYP Norge sitt høringssvar om land-for-land rapportering for skatteformål til Finansdepartementet. I dette høringssvaret pekte PWYP Norge på at høringen om LLR for skatteformål ikke responderer på Stortingets anmodningsvedtak, det er derfor fortsatt nødvendig at Finansdepartementet styrker LLR forskriften helt uavhengig av denne høringen.
    •  
  • 2015
    • DESEMBER
    • 2. desember sendte Finansdepartementet ut en høring om LLR for skatteformål. PWYP Norge mente at Finansdepartementet ikke hadde fulgt opp Stortingets målsetting om LLR etter regnskapsloven. De hadde i stedet fulgt opp et helt annet spor og et annet grunnlag, nemlig anbefalingene i OECDs BEPS-prosjekt, som handler om opplysninger som kun skattemyndighetene skulle få tilgang til.
    •  
    • Finansdepartementet har dermed ikke tatt noe initiativ denne høsten for å følge opp at nødvendige og relevante åpenhetskrav kan bli innarbeidet i eksisterende land-for-land rapportering slik at den kan begynne å virke for å oppnå målsetting, som er å synliggjøre uønsket skattetilpasning og at opplysninger skal tilflyte offentligheten.
    •  
    • Høringen er dermed ikke i tråd med det som er forventningen fra norsk sivilsamfunn eller det som er etterlyst fra fattige land i Sør.
    •  
    • Høringsfristen var satt til 25. januar 2016.
    •  
    • OKTOBER
    • Finansminister Siv Jensen (Frp) svarte på det skriftlige spørsmålet fra Truls Wickholm (Ap) 1. Oktober. Hun skrev at hun ville vente med å evaluere land-for-land forskriften til det var gått to regnskapsår. Dagens land-for-land forskrift trådte i kraft 1. januar 2014, og en høring ville derfor ikke funnet sted før i 2016.
    •  
    • Til et skriftlig svar fra Terje Breivik (Venstre) skrev likevel Siv Jensen at forslaget om land-for-land rapportering som et samlet Storting ble enige om før sommeren skulle sendes ut på høring i løpet av høsten. PWYP Norge tok derfor kontakt med Finansdepartementet for å få svar på når høringen virkelig vil finne sted, og vi fikk bekreftet via Twitter at planen var å sende saken ut på høring allerede i høst 2015. PWYP Norge ser ingen grunn til å vente to år med å evaluere forskriften da vi allerede vet at den ikke fungerer etter hensikten.
    •  
    • SEPTEMBER
    • I september stilte Truls Wickholm et spørsmål til Finansminister Siv Jensen (Frp) om hva som er den videre prosessen med styrking av land-for-land forskriften.
    •  
    • JUNI
    • 5. juni var det debatt i Stortinget om utvidet land-for-land rapportering. Utenom Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, kom alle Stortingspartiene med innlegg.
    •  
    • En interpellasjon fra Truls Wickholm (Ap) til Finansminister Siv Jensen (Frp) var utgangspunkt for debatten:
    •  
    • "Utviklings- og fremvoksende industriland ble i perioden 2003-2012 tappet for 6600 milliarder USD i ulovlig kapitalflukt. Kapitalflukten i perioden økte med gjennomsnittlig 9,4 prosent per år, dobbelt så raskt som BNP globalt. Tall fra IMF viser at noen land taper opp mot 15 prosent i skatteinntekter. International Bar Association mener at handlinger fra jurisdiksjoner som "oppmuntrer til eller tilrettelegger for misbruk av skatteregler, kan utgjøre et brudd på internasjonale menneskerettighetsforpliktelser". Når selskaper betaler for lite skatt, må vanlige folk betale mer. Norske bedrifter, arbeidstakere og investorer er taperne. Utvidet land-for-land-rapportering vil synliggjøre uønsket skattetilpasning ved at inntekter, kostnader, skatt, produksjon og investeringer for alle land må oppgis i noter til årsregnskapet.
    •  
    • Vil regjeringen bekjempe problemet og innføre disse åpenhetskravene i utvidet land-for-land-rapportering?”
    •  
    • Snorre Valen fra SV startet sitt innlegg med å fortelle at dette er en svært viktig sak som Stortinget nå har hatt flere anledninger til å gjøre noe med. SV har i år som i fjor lagt inn en merknad om utvidet land-for-land rapportering i revidert nasjonalbudsjett. 
    •  
    • Interpellanten Truls Wickholm (Ap) oppfordret også Krf og Venstre om å støtte merknaden for finansiell åpenhet. Han trakk fram at det er en enighet i befolkningen om at dette er et problem vi må bekjempe. Det er kun politikerne som står i veien for at vi skal komme et skritt videre.
    •  
    • Kjell Ingolf Ropstad fra Krf fortalte at de har jobbet med å utvide kravene i land-for-land rapporteringen i lang tid.
    •  
    • Alle politikerne, også Frp og Høyre, var enige om at problemstillingen med korrupsjon og kapitalflukt er uholdbar. Imidlertid var det bare Ap som hadde stilt seg bak merknaden som SV har lagt fram.
    •  
    • Finansministerens hovedargument er at dagens regelverk skal evalueres først etter tre år. PWYP Norge mener at Siv Jensen da driver med ansvarsfraskrivelse. Hun bruker argumentet: ”Vi må vite hva det er vi skal være på, og vi må vite hvilken problematikk det er vi skal ta tak i”. 
    •  
    • - Det er trist om dette skal være grunnlaget for Norges holdning i arbeidet mot korrupsjon, uønsket skattetilpasning og uønskede skatteunndragelser. Vi vet allerede at det ikke fungerer etter sin hensikt, vi trenger ikke tre år for å forstå det, mener PWYP Norge.
    •  
    • Regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF inngikk ett enstemmighetskrav i den siste enigheten for revidert nasjonalbudsjett for 2015.
    •  
    • I enstemmighetskravet i avtalen står det at: ”Avtalepartnerne kan ikke skape flertall for verbalforslag eller merknader utover det som fremgår av denne avtalen, med mindre samtlige avtalepartnere er enige om dette”.
    •  
    • De enkelte partiene som skrev under avtalen har tidligere gått ut og sagt at de vil støtte økt åpenhet og bekjempe korrupsjon og kapitalflukt. 
    •  
    • PWYP Norge mener at enstemmighetskravet går imot den uttalte vilje de enkelte partiene har når det gjelder denne saken, og ikke minst formålet med selve lovbestemmelsen om å unngå skattetilpasning. Det virker svært spesielt. Avtalen som regjeringspartnerne har underskrevet er potensielt til hinder for å ettergå korrupsjon og skatteunngåelse. 
    •  
    • 15. juni stemte Stortinget over merknadene til revidert nasjonalbudsjett. Merknaden om ULLR, som ble fremmet av Ap, Sp og SV, fikk ikke flertall.
    •  
    • 15. juni kom PWYP Norge med en kronikk som stop å trykk i Klassekampen. Kronikken var på trykk i forbindelse med behandling av revidert statsbudsjett og hadde som mål å møte feilaktige uttalelser i debatten om utvidet land-for-land rapportering. Siv Jensen argumenterer med at forskriften bør få virke i tre år før vi kan evaluere rapporteringskravet. Men så lenge selskaper ikke må rapportere kostnader, ikke må rapportere fra skatteparadiser, gis unntaksmuligheter og rapporteringen holdes unna årsregnskapet er det innlysende at forskriften ikke kan virke etter hensikten. Det er ikke nødvendig å vente tre år for å forstå det, mener PWYP Norge.
    •  
    • 19. juni ble alle partiene på Stortinget enige om å skjerpe arbeidet med finansiell åpenhet. En stor seier for åpenhet, og et viktig skritt i riktig retning, mente PWYP Norge. 
    •  
    • Forslaget ble lagt fram av finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) på Stortinget og det lød som følger: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.
    •  
    • – Det er en viktig seier at et samlet Storting vil styrke land-for-land-rapporteringen. Men, det er viktig å huske på at dette ikke er et fullverdig vedtak, og det heller ikke et vedtak om en utvidet land-for-land-rapportering. Men, vedtaket åpner opp for å få på plass en utvidet land-for-land-rapportering, og PWYP Norge vil følge nøye med på at vedtaket følges opp slik at innholdet defineres på riktig måte. Da kan vi få på plass den relevante og nødvendige rapporteringen som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, sier generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen.
    •  
    • MAI
    • Etter at PWYP Norges analyse viste at Statoil i sin land-for-land rapport har blandet inn tall fra nedstrømsvirksomheten, sendte Truls Wickholm (Ap)  et skriftlig spørsmål til Finansminister Siv Jensen (Frp) der han spurte om Finansdepartementet vil kreve at Statoil må rapportere på nytt. Selskapet fulgte ikke reglene i forskriften da de leverte sin første land-for-land rapportering.
    •  
    • Siv Jensen svarte at Finansdepartementet ikke fører kontroll med de rapporteringspliktiges land-for-land-rapportering og at Finansdepartementet derfor ikke har tatt stilling til om Statoils land-for-land-rapport for 2014 er utarbeidet i tråd med forskriftsreglene om land-for-land-rapportering.
    •  
    • 8. mai sendte Truls Wickholm (Ap) en interpellasjon til Finansministeren om utvidet land-for-land rapportering. I spørsmålet til Finansministeren lurer Wickholm på om regjeringen kommer til å innføre åpenhetskravene i utvidet land-for-land rapportering.
    •  
    • APRIL
    • Støtten til PWYP Norges forslag om ULLR blir mer og mer synlig. I sitt høringssvar til Scheel-utvalget sa Fagforbundet at Finansdepartementet bør innføre utvidet land-for-land rapportering.
    •  
    • MARS
    • Statoil leverte verdens første land-for-land rapport 19. mars. PWYP Norge analyserte Statoils rapport og konkluderte med at Statoil i sin rapportering har blandet inn tall fra nedstrømsvirksomhet.
    •  
    • Når nedstrømstall forurenser oppstrømstall
    •  
    • Den norske land-­for-­land forskriften har samme definisjon som EU­ direktivet på hva som menes med oppstrømsaktiviteter: “...med «virksomhet innen ut­ vinningsindustrien» menes virksomhet som omfatter leting etter, prospektering etter, funn av, utvikling av og utvinning av mineraler, olje, naturgassforekomster eller andre materialer”. Dette er det som kalles oppstrømsaktiviteter i utvinningsindustrien. Nedstrømsaktivitetene er raffinering, handel og markedsføring / salg av ende­lig produksjon. Nedstrømsaktivitetene er ikke en del av definisjonen av den nåværende land­-for-­land rappor­teringen som angitt i EU ­direktivet, og heller ikke i den norske forskriften.
    •  
    • PWYP Norge mener at måten Statoil har rapportert på i 2015 er skadelig for arbeidet for mer transparent rapportering av utvinningsindustrien over hele verden. Det er fordi man ikke får klare sammen­henger mellom skatter betalt i oppstrømsaktiviteter og konteksten som skattene er betalt i (oppstrømsaktivi­teter).
    •  
    • Når forskriften kun krever at selskaper skal rapportere kjøp av varer og tjenester blir ikke den fulle kostnaden av oppstrømsvirksomheten vist. Dette betyr igjen at det virker som fortjenesten i det enkelte land er høyere enn den egentlig er, som igjen får den effekten at skattene som rapporteres synes relativt sett lavere enn de fak­tisk er. Det medfører at selskapet kan tiltrekke seg kritikk for å betale for lite skatter relativt til den tilsynela­tende fortjenesten. Norske myndigheter utstter derfor Statoil og andre selskaper for unødvendig og uret­tferdig kritikk når de lager en forskrift som inneholder slike svakheter. Publish What You Pay Norge har jobbet intenst siden lenge før forskriften kom ut for at norske myndigheter må̊ rette opp svakheter i rapporteringen, for å sikre at rapporteringen er så korrekt som mulig.
    •  
    • Vi er kommet langt, men forskriften mangler tre sentrale elementer for å virke etter hensikten. Politikerne har ansvar for å lage en god lov, og for at det er de relevante tallene som rapporteres: Kun oppstrømsaktiviteter eller oppstrømsaktiviteter separert ut og med alle kostnader inkludert.
    •  
    • Les PWYP Norges briefing som beskriver hvordan Statoil har forurenset tallene i rapportering her: Nedstrømstall forurenser oppstrømstall i Statoils første land for land rapport.
    •  
  • 2014
    • SEPTEMBER
    • I en kronikk “Vil Høyre og Frp hinder skatteflukt” i Dagens Næringsliv minnet PWYP Norge allmennheten på de tre eksisterende hullene i LLR som hindrer at loven mot korrupsjon og skatteflukt skal virke etter sin hensikt. 
    •  
    • JUNI
    • 19. juni sendte PWYP Norge et brev til alle medlemmene i Stortingets finanskomité. I brevet oppfordret PWYP Norge medlemmer i finanskomitéen til å stemme for denne merknaden fra SV i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett:
    •  
    • «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 med forslag til forbedringer i forskriften om land-for- land-rapportering som sikrer den nødvendige åpenheten, herunder forslag som sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.»
    •  
    • I juni kom PWYP Norge med en policy briefing kalt “Tre røde flagg”. I briefingen forklarer PWYP Norge om tre eksisterende kritiske hull i forskriften om LLR  som må tettes for at åpenhetsloven skal virke etter sin hensikt.                                  
    • Kun tre elementer
    •  

      1. Det første hullet vi ønsker å tette handler om innhold. I forskriften fra Finansdepartementet har de skrevet ”kjøp av varer og tjenester” i stedet for kostnader. Vi mener at dette ikke vil gi en troverdig rapportering. Det blir da vanskelig å se den reelle profitten til selskapene. PWYP Norge ønsker at forskriften skal inneholde krav om å spesifisere de fulle kostnadene land-for-land, slik at både inntekter og kostnader kan leses ut av land-for-land rapporteringen.

      2. Det andre hullet handler om form. Forskriften krever ikke at land-for-land rapporteringen skal stemme overens med selskapenes regnskapstall fra utvinningsvirksomhet, altså allerede reviderte tall. Vi ønsker at opplysningene skal oppgis i noter til årsregnskapet da det er det mest logiske og effektive stedet å hente finansiell informasjon fra.

      3. Det siste hullet som må tettes handler også om form. Forskriften begrenser seg til at selskapene kun skal oppgi disse opplysningene til produsentland og gir mulighet for unntak. Vi krever at opplysningene må oppgis for alle land, og det må ikke gis unntak. Det må ikke være mulighet til å unnta datterselskap fra rapporteringen.

    • 20. juni ble revidert nasjonalbudsjett behandlet i Stortinget. Det ble stemt over SVs merknad om utvidet LLR:
    •  
    • ”For det første må alle land som er inkludert i den finansielle rapporteringen av oppstrømsresultater omfattes av forskriften for land-for-land-rapporteringen. Dette medlem vil vise til den rådende tvilen om hvorvidt det kun er produsentlandene, eller om det er alle landene som er med i inntekts- og kostnadskjeden knyttet til oppstrømsvirksomhet, som er omfattet av reglene, og mener rapporteringen blir ineffektiv dersom det kun er produsentlandene som blir inkludert.”
    •  
    • Merknaden ble nedstemt. 
    •  
    • APRIL
    • I april stilte Marianne Marthinsen (Ap) et skriftlig spørsmål
    •  
    • til Finansminister Siv Jensen (FrP). I spørsmålet spurte Marthinsen om Finansministeren er villig til å vise selskapers fulle profitt per land. I forskriften til land-for-land rapportering begrenser Finansdepartementet rapporteringen til kun å omfatte produsentland, og inneholder ikke krav om å spesifisere de fulle kostandene per land.
    •  
    • sitt svar forklarte Siv Jensen at hun ville gjøre en evaluering om tre år for å se om loven virket etter hensikten.
    •  
    • FEBRUAR
    • I februar skrev PWYP Norge brev til Finansdepartementet hvor PWYP Norge peker på fire svakheter i formuleringen i forskrift om land-for-land rapportering som kom rett før jul i 2013. I brevet spurte PWYP Norge om Finansdepartementet kan komme med skriftlige presiseringer på fire av disse punktene:
    •  
    • 1. Lovteksten legger ikke opp til at alle kostnader skal bli rapportert, bare kjøp av varer og tjenester. PWYP Norge spør om Finansdepartementet faktisk ønsker at totale kostnader blir rapportert etter den nye livsstandarden, og om dette ikke er tilfelle, ber organisasjonen om en begrunnelse for dette. 
    •  
    • 2. PWYP Norge har hele tiden understreket at rapporteringsstandarden bare er troverdig om den krever kobling til regnskapstall. Loven ser ut til å legge opp til en konsernrapportering som skal være i tråd med finansregnskapet, PWYP Norge ber Finansdepartementet bekrefte at dette stemmer. 
    •  
    • 3. Forskriften legger opp til en "konsolidert oppstilling" i rapporteringen, dette uroer PWYP Norge. Betyr dette at selskapene må opprette to konsernregnskap - et konsernregnskap på total oppstrømsaktivitet og et som viser konsoliderte tall for land-for-land rapporten? Om denne tolkingen stemmer, så er ikke dette en rapportering av total oppstrømsaktivitet. 
    •  
    • 4. Forskrifta gir tre omgåelsesmuligheter for å unnta datterselskap fra rapporteringen. PWYP Norge spør om departementet kan ta vekk disse mulighetene for unntak, slik at alle virksomheter som inngår i oppstrømsrapporeringa også blir rapportert land-for-land. 
    •  
    • Les brevet her: Brev_Finansdep_spm_om_forskrift_LLR_18FEB2014
    •  
    • JANUAR
    • 1. januar ble loven om land-for-land rapportering (LLR) innført i Norge. Forskriften i Norge er en kopi av forskriften i EU.
    •  
    • Sammen med Arbeiderpartiet og Sp, foreslo SV å skjerpe reglene for LLR.  Snorre Valen, medlem i finanskomiteen for SV, lanserte planene om omkamp for strengere LLR som også inkluderer skatteparadis til NTB og Nationen. Han sa  til pwyp.no at saken kan bli diskutert i mai, da Stortinget skal behandle revidert nasjonalbudsjett.
    •  
    • I en kronikk i Dagens Næringsliv argumenterte PWYP Norge for at Norge bør bevege seg fra subjektive til objektive vurderinger av Oljefondets (Statens Pensjonsfond Utland – SPU) investeringer. Og at et konkret åpenhetskrav om utvidet land-for-land rapportering vil skape en situasjon der vi får tilgang til mer objektiv informasjon.
    •  
  • 2013
    • DESEMBER
    • 5. desember vedtok Stortinget lovforslaget, og PWYP Norge lovet å fortsette å kjempe for en sterk åpenhetslov.
    •  
    • Rett før jul fastsatte Finansdepartementet en ny forskrift om land-for-land rapportering, som utfyller lovteksten.
    •  
    • NOVEMBER
    • Den nye regjeringen signaliserte ingen kursendring da de la fram forslag til endringer i statsbudsjettet. Støttepartiene Venstre og KrF klarte likevel å få inn målet om å belyse uønsket skattetilpassing i loven, budsjettforliket 15.november. Dette målet kom også med i finanskomiteens innstilling til Stortinget.
    •  
    • OKTOBER
    • 14.oktober la finansminister Sigbjørn Johnsen fram lovforslaget om land-for-land rapportering for Stortinget. Lovforslaget ble lagt fram sammen med statsbudsjettet.
    •  
    • PWYP Norge var svært skuffet over lovforslaget, som hadde to store svakheter:
      • •Den beskytter skatteparadis fra innsyn.
      • •Den krever ikke rapportering av reelle, reviderte tall.
    •  
    • PWYP Norges kronikk “Johnsens løftebrudd” stod på trykk i Dagens Næringsliv 31. oktober, og spør Hvorfor beskytter Finansdepartementet skatteparadiser?
    •  
    • SEPTEMBER
    • Flere norske politikere har engasjert seg for utvidet land-for-land rapportering. Hans Olav Syversen sendte 6.september et nytt skriftlig spørsmål til finansminister Sigbjørn Johnsen, der han spurte: “Vil finansministeren love at utvidet land-for-land-rapportering baseres på åpenhet om de åtte sentrale regnskapstallene som etterspørres av offentligheten?” I sitt svar åpner Johnsen for at utvidet land-for-land rapportering kan kreve reelle regnskapstall.
    •  
    • PWYP Norge har hatt flere innlegg i norske medier om saken hvor vi oppfordrer de folkevalgte til å velge åpenhet. I tillegg har PWYP Norge sendt brev til medlemmene av finanskomiteen på Stortinget.
    •  
    • Store deler av norsk sivilsamfunn kjempet for utvidet land-for-land rapportering, blant annet Changemaker, som i sin nye kampanje “Jakten på ærligheten” vektla åpenhetsloven som et av de viktigste tiltakene for å begrense bruk av skatteparadis.
    •  
    • AUGUST
    • I kjølvannet av høringsen hadde Klassekampen oppslag på Statoil sitt forsøk på å vanne ut kravet om land-for-land rapportering. I sin høringsutalelse foreslo Statoil at regelverket bør være en anbefaling ovenfor selskapene, ikke konkrete krav. “Statoil har gått fra å være en pådriver for åpenhet til å bli sabotører for den åpenheten vi ønsker”, sa utviklingsminister Heikki Holmås til avisa. Dagsavisen slo fast på lederplass at regjeringen bør ta seg en prat med Statoils ledelse.
    •  
    • MAI
    • I mai sendte Finansdepartementet ut et høringsbrev med arbeidsutvalgets rapport.
    •  
    • Rapporten inneholdt regler som gikk lengre enn det som er foreslått i USA og EU, og som krever åpenhet om flere faktorer, slik at det blir mulig å se skattebetalingene i kontekst. Dette stilte PWYP Norge seg positive til. Svakheten ved rapporten var at den ikke foreslo å knytte rapporteringen til selskapets årsrapport. PWYP Norge så på en slik løsning som sentral; den ville gjøre rapporteringen basert på allerede reviderte og etterprøvbare tall, og det ville ikke bli behov for ekstra revisjon eller utarbeiding av tilleggsrapport. I en kronikk i Klassekampen advarte PWYP Norge at Norge kunne få en Åpenhetslov uten åpenhet.
    •  
    • APRIL
    • I april ble det oppnådd enighet i EU mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet om et kompromissforslag for nytt LLR. PWYP Norge kalte dette et historisk krav om åpenhet. Den norske arbeidsgruppen tok hensyn til denne kompromissteksten.
    •  
    • 30. april offentliggjorde Finansdepartementets arbeidsgruppe en rapport med forslag til hva slags land-for-land-rapportering Norge bør innføre. Arbeidsgruppen anbefalte utvidede krav til land-for-land-rapportering, krav som inkluderer rapportering av investeringer, salgsinntekt, produksjon, kjøp av varer og tjenester samt antall ansatte. Disse kravene gikk lenger enn EU sitt forslag, som kun krevde rapportering av betalinger til myndigheter.
    •  
    • Arbeidsutvalget begrunner de utvidede kravene med:
    •  
    • “- En slik utvidet rapportering vil ha en større verdi for interessentene ettersom betalinger til myndigheter ved dette settes inn i en større sammenheng. I tillegg foreslås at de rapporteringspliktige skal gi opplysninger om sine datterselskap, samt informasjon om hvor de ulike datterselskapene er hjemmehørende. Etter arbeidsgruppens vurdering vil en slik rapportering bidra til økt åpenhet som trolig også vil hjelpe skattemyndighetene i forhold til deres informasjonsbehov_.”
    •  
    • Utenriks og forsvarskomiteen støttet utvidede krav til land for land rapportering. Komiteen understreket at:
    •  
    • “Land-for-land-rapportering for flernasjonale selskap er et virkemiddel for å få innsyn i pengestrømmene i flernasjonale konsern (…) En åpenhetsgaranti vil kunne sikre utviklingsland tilstrekkelig tilgang til informasjon fra utvinningsselskaper, og regjeringen ønsker å fremme et initiativ til utvikling av en åpenhetsgaranti til bruk for utviklingslands myndigheter.”
    •  
    • Finansdepartementets arbeidsgruppe skrev i sin pressemelding at:
    •  
    • LLR skal bidra til å synliggjøre uttak av naturressurser i utvinningsindustrien og pengestrømmene knyttet til slike uttak og derigjennom skape større åpenhet og kontroll med pengestrømmene. Arbeidsgruppen ble bedt om å vektlegge at krav til LLR også burde utformes slik at de relativt sett gir størst nytte i arbeidet med å innfri Regjeringens målsetning om å bekjempe korrupsjon, og senere skatteunndragelser, sett opp mot de administrative byrdene som slike rapporteringskrav vil medføre for foretakene.”
    •  
  • 2012
  • 2011
    • Finansdepartementet sendte ut EUs forslag om land-for-land rapportering på høring i Norge. EU foreslo at store selskaper innen utvinning- og skogindustrien på årlig basis må rapportere om utbetalinger til regjeringer i det enkelte land hvor slik virksomhet drives.

Nyheter om ULLR

Global Financial Integrity støtter utvidet land-for-land rapportering

Global Financial Integrity (GFI) gir PWYP Norge sin fulle støtte i sitt høringsvar til høring om endringer i forskriften om land-for-land rapportering.

 

 

Snorre Valen, medlem i Finanskomiteen for SV ønsker utvidet land-for-land rapportering. Foto: OSCE Parliamentary Assembly. Foto Stortinget (CC BY 2.0)

SV med forslag om utvidet land-for-land rapportering

I dag skal Stortinget stemme over revidert nasjonalbudsjett. I den forbindelse har Sosialistisk Venstreparti lagt frem et forslag om å utvide forskriften for land-for-land rapportering i tråd med PWYP Norges forslag.

 

Fagforbundet: Innfør utvidet land-for-land rapportering

I sitt høringssvar til Scheel-utvalget sier Fagforbundet at Finansdepartementet bør innføre utvidet land-for-land rapportering.

 

_______________________________________

  Klikk her for flere nyheter om ULLR