EITI

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et trepartsamarbeid mellom myndigheter, selskap og sivilsamfunnet. Illustrasjon: PWYP Norge
Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et trepartsamarbeid mellom myndigheter, selskap og sivilsamfunnet. Illustrasjon: PWYP Norge

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er først og fremst en prosess for å ansvarliggjøre myndighetene i et land, og skal sørge for at de tar en pådriver-rolle sammen med selskapene og sivilsamfunnet for større åpenhet i olje- og gruvesektoren. EITI har som formål å vise at skattebetalingene som selskapene mener er betalt faktisk er mottatt hos myndighetene. I Norge har dette blitt nedfelt i  petroleumsloven §10-18 om forskrift om opplysningsplikt til å rapportere innbetalinger av definerte pengestrømmer som petroleumsskatt, CO2-avgift, arealavgift og NOx-avgift. Det betyr at EITI ikke er frivillig, men pliktig. Tiltaket anses som gjennomført, og det fungerer. Det opprinnelige hovedformålet med EITI i Norge er dermed tilfredsstilt. 

PWYP Norge har gjennom sitt arbeid i interessentgruppe til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) bidratt til å få syv sammenstillingsrapporter uten avvik. PWYP Norge krevde som den første PWYP-koalisjonen i verden i et rikt OECD-land at Norge skulle innføre EITI. Det har vært av sentral betydning for introduksjonen av EITI i ulike land verden over at sentrale produksjonsland i OECD, slik som Norge, også har introdusert EITI. Det bidro til at land som UK, USA og Canada kommer med. PWYP Norge har skapt debatt om fremtiden for EITI i Norge. 

Krav om eierskapsregister er kommet inn som oppfordring i EITIs 52 medlemsland og er nå også en prioritering som diskuteres internasjonalt.

  • Hva er EITI?
    • En EITI-prosess er en nasjonal prosess for åpenhet om pengestrømmer fra naturresurser. EITI er en åpenhetsstandard som krever at selskaper offentliggjør hvor mye de betaler til myndigheter, og at myndigheter oppgir hvor mye de mottar. Denne informasjonen skal sammenstilles i en EITI-rapport. Norge regnes i dag som ’Compliant’ med denne åpenhetsstandarden, som baserer seg på et trepartssamarbeid mellom stat, selskap og sivilsamfunn. 

      Målet med EITI er at naturressursene i et land skal komme hele folket til gode og bidra til vekst og velstandsutvikling. Virkemiddelet er blant annet større åpenhet omkring pengestrømmer fra utvinning av naturressurser. Ved at et lands innbyggere gjøres kjent med innbetalingene vil myndighetene i større grad kunne bli stilt til ansvar for bruken av inntektene.
      Les mer om EITI på eiti.org.

  • Hvorfor er det viktig?​
    • Ambisjonsnivået for EITI her i Norge har vært realistisk. Det foreligger allerede gode systemer i Norge. En god del informasjon, blant annet om hvor mye som betales i petroleumsskatt, ligger åpent både fra Oljeskattekontoret og i dokumenter fra regjeringen (budsjettdokumenter mv.) I denne sammenheng kan enkelte ting være nødvendig å gjennomføre i EITI i Norge for internasjonale formål, men som er uviktig i en norsk kontekst. Andre ting kan være både vesentlig og nødvendig også i en norsk sammenheng sett fra et sivilsamfunnsperspektiv.

      Olje- og energidepartementet anser at det ikke er etterspørsel etter den informasjonen EITI produserer. PWYP Norge opplever heller ikke spørsmål fra sivilsamfunnet etter den informasjonen EITI produserer her i Norge. Men, fra internasjonalt sivilsamfunn, og også myndigheter, opplever vi en etterspørsel.

      Hva opplever vi av internasjonal etterspørsel i forhold til EITIs betydning i sivilsamfunnet nå?

      EITI er et forum der åpenhet kan diskuteres: I mange land i Sør er EITI viktig som et forum der sivilsamfunnet kan diskutere betalinger til myndigheter og følge opp EITI-krav.

      Økonomiske insentiver til å velge EITI som åpenhetsmekanisme: Organisasjoner i Sør får finansiell støtte til å arbeide med EITI. Det bidrar til å fokusere på EITI som åpenhetsmekanisme.

      Implementering ovenfra: Det at noen land har etablert økonomisk støtte for dem som vil ”arbeide med EITI” synes å ha medført at noen sivilsamfunns-organisasjoner, som ellers ikke har noen agenda under EITI, har ønsket å begynne å jobbe med EITI.

      •I organisasjoner i Sør er det delte meninger om hvorvidt myndighetene bør innføre EITI eller ikke. Noen organisasjoner opplever at myndighetene innfører EITI og skriver at organisasjonene er med i prosessen selv om de ikke er det. (Eksempel: Guatemala). Samtidig er EITI en prosess som mange har betenkeligheter med. (for eksempel anses EITI som ”imperialistisk” i Bolivia).

      Sivilsamfunnet må ”bevise” nytten av EITI: Det generelle rommet for sivilsamfunn  og ytringsfrihet er under press i mange land. Kan EITI lette på dette presset? EITI-samarbeidet er først og fremst mellom myndighetene og privat sektor, og ikke med sivilsamfunn. Sivilsamfunn avkreves å være garantisten for at åpenheten som etterspørres i EITI er viktig.

      Finansiering knyttet opp mot ett åpenhetsinitiativ: Vi har sett eksempler på at donorinstitusjoner har bedt sivilsamfunn svare på ”hvorfor de ikke arbeider mer med EITI”. Og det er informert om et ønske om å knytte finansieringsinstitusjoner opp mot ett åpenhetsinitiativ fremfor andre.

      Det har vært stor etterspørsel etter PWYP Norges erfaringer, kunnskap og vurderinger i tilknytning til EITI. PWYP Norge har delt dette med mange parter og har lagt fram de ulike mulighetene et sivilsamfunn i et gitt land har. PWYP Norge er forsiktig med å mene hva et gitt land skal velge. Norge er forskjellig fra andre land. Det er viktig at sivilsamfunn i andre land gjør sine egne analyser på bakgrunn av å hente inn informasjon og erfaringer som PWYP Norge kan dele. Politiske, tekniske og kompetansemessige utfordringer står i kø, og PWYP Norge har delt kunnskap i både TRACE-programmet og i presentasjoner. Som sivilsamfunn i Nord som har gjort EITI-prosessen i flere år uten avvik ansees Norge av mange som ”best practice”, selv om vi selv ser utfordringer i vår egen implementering.

      Det eksisterer en etterspørsel om EITI som PWYP Norge ikke kan møte fordi vi mangler finansiering. PWYP Norge har ikke særlig finansiering til å direkte kunne følge opp denne typen etterspørsel. For eksempel gjennom deltakelse på EITI-konferansen hvor formålet er å utveksle erfaringer med andre ressursrike land og inspirere til debatt rundt nye åpenhetskrav og EITIs fremtid. Per i dag har oljebransjen og OED en større ressurstilgang til å dekke slike reiser og kan bruke anledningen som en positiv eksponeringsmulighet for myndigheter og selskaper. Selv om initiativet er et trepartssamarbeid er det altså kun oljebransjen og myndigheter som har finansiering til å delta. Selv om initiativet fremmer sivilsamfunn som en aktør som skal ha en stemme ved bordet, utelukkes i praksis sivilsamfunn i Nord fra å delta. Selv om vi i Nord har vært pådrivere for større krav går finansieringen kun til sivilsamfunn i Sør som arbeider med å få på plass helt elementære åpenhetskrav, som allerede er dekket i Nord.

Hva har skjedd i Norge?

​​Norge har støttet EITI aktivt politisk og økonomisk siden initiativet ble annonsert i 2003. I 2007 har Norge blitt godkjent som fullt medlem av EITI og har forpliktet seg til å overholde den internasjonale åpenhetsstandarden.

PWYP Norge krevde som den første PWYP-koalisjonen i verden i et rikt OECD-land at Norge skulle innføre EITI. Det har vært av sentral betydning for introduksjonen av EITI i ulike land verden over at sentrale produksjonsland i OECD, slik som Norge, også har introdusert EITI. Det bidro til at land som UK, USA og Canada kommer med.

EITI er i første rekke en prosess for å ansvarliggjøre myndighetene i et land, og skal sørge for at de tar en pådriver-rolle sammen med selskapene og sivilt samfunn for større åpenhet i olje- og gruvesektoren. EITI har som formål å vise at skattebetalingene som selskapene mener er betalt faktisk er mottatt hos myndighetene. I Norge har dette blitt nedfelt i  petroleumsloven §10-18 om forskrift om opplysningsplikt til å rapportere innbetalinger av definerte pengestrømmer som petroleumsskatt, CO2-avgift, arealavgift og NOx-avgift. Det betyr at EITI ikke er ”frivillig”, men ”pliktig”. Tiltaket anses som gjennomført, og det fungerer. Det opprinnelige hovedformålet med EITI i Norge er dermed tilfredsstilt. Et resultat er blant annet at pengestrømmene det skal opplyses om nå er nedfelt i petroleumsloven og EITI er i ferd med å bli mainstreamet i Norge ved at  EITI-data synkroniseres daglig mot Oljedirektoratets faktadatabaser slik at det i stedet for rapporter er åpen tilgang til offentlige systemer, noe som både er en forenkling og mer effektivt. 

Krav om eierskapsregister er kommet inn som oppfordring i EITIs 52 medlemsland og er nå også en prioritering som diskuteres internasjonalt og  Datadeling mellom myndighetsinstitusjoner og selskaper oppnås ved å bygge på eksisterende systemer.

Det betyr imidlertid ikke at det ikke kan være bruk for EITI i Norge: Det er fortsatt mange deler av forvaltningen av naturressurser det er manglende åpenhet rundt. Men PWYP Norge mener at EITI må ha klare og tydelige oppgaver i Norge som skal gjennomføres, og tydelige mål om hva som skal oppnås. PWYP Norge ønsker ikke å opprettholde en prosess der vi produserer den samme rapporten år etter år, og ikke gjør noe mer.

Norske EITI Rapporter siden 2008

  • 2015
    • - Norges åttende EITI rapport viser full kontroll på pengestrømmene. Det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt og hva som er rapportert mottatt.

      - Inntekter fra petroleumsvirksomheten utgjorde 204 mrd. kroner.

      - Også i 2015 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet. Avvikene har i stor grad latt seg forklare ved uteglemte beløp eller faktiske feil i innrapporteringen.

      - Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et potensiale for forbedring hos mange av enhetene med hensyn på å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig inkludert i rapporteringen.

      - Les hele rapporten her.

  • 2014
    • - Norges sjuende EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.

      - Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten i henhold til EITI-rapporten, utgjorde i 2014 287 milliarder kroner. Det er om lag 45 milliarder kroner lavere enn innbetalingene i 2013. Nedgangen skyldes lavere olje- og gasspriser.

      - Også̊ i 2014 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.

      - Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et potensial for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig inkludert i rapporteringen.

      - Les hele rapporten her.

  • 2013
    • - Norges sjette EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.

      - Staten inntekter fra petroleumsvirksomheten er i følge EITI-rapporten om lag 50 milliarder kroner lavere i 2013 enn i 2012. Reduksjonen skyldes en kombinasjon av lavere produksjon og høyer utgifter til leting og investeringer.

      - Også i 2013 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.

      - Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.

      - Les hele rapporten her.

  • 2012
    • - Norges femte EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.

      - Totalt var innbetalingene på nærmere 380 milliarder kroner i 2012. Det er 42 milliarder kroner mer enn innbetalingene i 2011 og skyldes en kombinasjon av noe høyere olje- og gasspriser og høyere produksjon.

      - Også i 2012 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.

      - Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.

      - Les hele rapporten her.

  • 2011
    • - Norges fjerde EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.

      - Totalt var innbetalingene på 338 mrd. kroner i 2011. Det er 75 milliarder kroner mer enn innbetalingene i 2010 og skyldes høyere oljepris.

      - Også i 2011 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.

      - Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.

      - Les hele rapporten her.

  • 2010
    • - Norges tredje EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.

      - Totalt var innbetalingene på 263 mrd. kroner i 2010.

      - Også i 2010 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.

      - Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.

      - Les hele rapporten her.

       

  • 2009
    • - Norges andre EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.

      - Totalt var innbetalingene på 266 mrd. kroner i 2009.  Det er 135 mrd. kroner lavere sammenliknet med i 2008, og skyldes et fall i prisene på norsk olje og gass fra det som var et ekstraordinært høyt nivå i 2008.

      - Også i 2009 var det identifisert en rekke avvik i forbindelse med avstemmingsarbeidet.

      - Antall avvik indikerer imidlertid at det fortsatt er et betydelig potensiale for forbedring hos en del av enhetene med hensyn til å kvalitetssikre at dataene er fullstendig og nøyaktig medtatt i rapporteringen.

      - Les hele rapporten her.

  • 2008
    • - Norges første EITI rapport viser at det er samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene.

      - Totalt var innbetalingene på 400 mrd. kroner i 2008.

      - En rekke avvik ble identifisert i forbindelse med avstemmingsarbeidet. Avvikene som har fremkommet i rapporteringen har i stor grad latt seg forklare ved periodiseringsforskjeller, uteglemte beløp eller uklarheter i forhold til hva som skulle innrapporteres.

      - Les hele rapporten her.