Valentingave fra Trump til "Big Oil"

Donald Trump. Foto: Executive Office of the President of the United States, public_domain, wikimedia commons

 

14. februar signerte president Trump resolusjonen som opphever regelen i Dodd-Frank Act som krever at olje- og gruveselskaper må være åpne om hva de betaler til regjeringer rundt omkring i verden. 

Republikanske lovgivere brukte i februar den sjelden brukte Congressional Review Act (CRA) for å drepe åpenhetsregel seksjon 1504, som krever at olje- og gruveselskaper som er børsnotert i USA må opplyse om skatter, avgifter og andre utbetalinger de foretar til myndigheter, både amerikanske og utenlandske. På tirsdag denne uken signerte Trump resolusjonen som opphever regelen. 

Les mer om hvordankongressen drepte åpenhetsloven: Den amerikanske kongressen drepte åpenhetsloven Dodd-Frank. Stemte for korrupsjon og bestikkelser.

Exxon Mobil, Rex Tillerson og Russland

Stansing av gjennomføringen av denne loven er en Valentinsgave til Exxon Mobil, som har drevet lobbyvirksomhet mot implementering av denne åpenhetsloven. Nåværende USAs utenriksminister Rex Tillerson, var sjefen i oljeselskapet Exxon Mobil da lobbykampanjen mot åpenhetsloven pågikk. Det faktum at Trump nå har opphevet Publish What You Pay-regelen betyr at han tillater at betalinger til Russland blir holdt hemmelig. Dette er en stor forretningsmulighet for Exxon Moblie hvis amerikanske sanksjoner mot Russland oppheves, skriver Oxfam, en global organisasjon som arbeider for å redusere fattigdom og urettferdighet. 

Exxon Mobil har lenge vært interessert i Russlands enorme olje- og gassforekomster. Mellom 2011 og 2013, undertegnet Exxon en rekke avtaler med den russiske statseide oljegiganten Rosneft for å få tillatelse til å utforske Svartehavet, utvikle skiferressurser i Vest-Sibir, og - aller viktigst - bore etter olje i Arktis, som er en av de største uutnyttede ressurser med fossilt brensel igjen i verden, skriver vox.com.

Argumenter som ikke holder

American Petroleum Institute (API), en lobbyorganisasjon som er USAs største bransjeorganisasjon for olje- og gassindustrien og representerer mer enn 600 medlemmer, sier at åpenhetsregelen setter amerikanske selskaper i en konkurrans ulempe, fordi deres utenlandske konkurrenter ikke er underlagt kravene.

Imidlertid viser en undersøkelse gjennomført av Publish What You Pay, som sendt til Securities and Exchange Commission (SEC), at 84 av de 100 største olje- og gasseselkaper allerede er børsnotert eller kyrss-børsnotert i USA, Europa og Canada som betyr at alle disse selskapene rapporterer under samme eller tislvarende regelverk. 

Lederen i Shell, Ben van Beurden, ble spurt om hva han syntes om den endringen i forbindelse med Seksjon 1504 av loven Dodd Frank Wall Street Reform og Consumer Protection Act (2010)(link is external) som var foreslått. Shell-lederen svarte da: "The trend that we have, with access to information, with bringing distant countries into our space all the time, we will have to live with that. I don’t think any single political system can turn that around."  

Has it harmed us? No.

Statoil gikk ut allerede i 2012 i en tale og sa at åpenhet har vært positivt for Statoil og var ikke konkurransevridende. Daværende leder, Helge Lund, sa: 

Has it harmed us? No.
Is it a source of competitive disadvantage? No.
Has it put us in a position to effectively dialogue with NGOs and legislators? Yes.
Do I think a broader industry approach along these lines would have benefitted us all? That goes without saying.

Europeiske politikere kan bli presset av oljeselskaper

Tilsvarende åpenhetskrav, land-for-land rapportering, gjelder også i EU, og i Norge. Mer enn 120 selskaper i over 100 land har allerede opplyst om betalinger som tilsammen har en verdi på over 150 mrd. amerikanske dollar. Avisen the Guardian omtaler hva som har skjedd i USA og advarer om at politikere i EU nå kan komme til å opplevetilsvarende kampanjer fra oljeindustrien. 

Å snu sannheten på hodet

Det er ikke overraskende at enkelte selskaper har gått særlig hardt i i kampen mot åpenhet om sine betalinger. Argumentene selskapene har vært brukt har ikke vært overbevisende, og har derfor tidligere blitt tilbakevist. Fra den nåværende administrasjonen i USA kommer det flere utsagn som i media er omtalt som "alternative fakta". Den politiske konsekvensen er at ønskelisten til oljeindustrien synes å ha blitt arbeidsplanen for Trmp-administrasjonen.

Det er vanskelig å se denne endringen som noe annet enn en gavepakke til oljelobbyindustrien, skriver avisen the Guardian i artikkelen "Donald Trump lifts anti-corruption rules in 'gift to the American oil lobby. Enkelte selskaper synes i praksis å mene at  "korrupsjon er bra for business". Avisen The Guardian sammenlikner dette med å snu sannheten på hodet. 

The Guardian skriver i artikkelen "Donald Trump is undermining the fight against corruption" at:  "Corruption is actually very bad for businesses, which is why bodies such as the Paris-based Organisation for Economic Cooperation and Development have been so active in trying to tackle it. The cost of corruption is thought to equal more than 5% of global GDP each year – about $2.6tn (£2tn) – and is estimated to raise the cost of doing business by 10% a year. The $1tn paid out in bribes is a tax that is put to no good purpose whatsoever. It builds no schools or hospitals. Corruption is particularly high in the extractives sector. The cost of private sector corruption in developing countries was above $500 bn in 2012 – representing 3.7 times the amount of global official development assistance (ODA) disbursed".