Varslerne i LuxLeaks-saken er dømt

Raphaël Halet fortalte hvorfor om hvorfor han valgte å lekke dokumentene på konferansen i Oslo. Foto: Rose Korol

Antoine Deltour og Raphaël Halet, varslerne i LuxLeaks-saken, ble dømt av domstol i Luxembourg.

Den ene revisoren i LUx Leaks-saken, Antoine Deltour, ble dømt for 6 måneders betinget fengsel og må betale en bot på 1500 euro. De nandre revisoren, Raphaël Halet, ble også dømt og må betale en bot på 1000 euro. Den franske journalisten, Edouard Perrin, som var den første som arbeidet med de lekkede dokumentene, ble frifunnet. 

Krav om et 1,5 år i fengsel

Både Antoine Deltour og Raphaël Halet er tidligere ansatte i regnskapsfirmaet PwC. Firmaet omtales et av de fire store revisjonsbyråene i verden, et av de såkalte "Big Four". Påtalemyndighetene i Luxemburg fremsatte opprinnelig et krav om både bot og 18 måneder i fengsel for de to varslerne, og en bot for journalisten. Varslerne var anklaget for å ha stjålet dokumenter, avslørt forretningshemmeligheter og for å ha brutt konfidensialitetsavtalen med sin arbeidsgiver.

"- Jeg ville gjort det igjen"

I desember 2016 deltok Raphaël Halet på en konferanse "Making Transparency Possible" arrangert av PWYP Norge i samarbeid med flere organisasjoner. På konferansen fortalte han om hvorfor han valgte å lekke dokumentene, og derfor risikere at framtiden hans vil foregå i fengsel. 

Se video av Raphaël Halets foredrag her:

 

Han fikk da spørsmålet om han ville gjort dette igjen, tatt i betraktning alt han siden har måttet gå gjennom. Halet sa da at han ville ha gjort det igjen på en mannen måte, slik at konsekvensene hadde blitt enda større. 

"Kall det EU-leaks, ikke LuxLeaks!"

LuxLeaks har skapt blest rundt Jean-Claude Juncker, Europa-kommisjonens president. Han er den tidligere statsministeren og finansministeren i skatteparadiset Luxembourg. Fra og med november 2014 har han hatt det øverste ansvaret for å sette skatteregler i EU. Junckers vei til makten har vært gjenstand for stor kontrovers. Margaret Hodge, medlem av det britiske parlamentet og leder av regnskapskomitéen, fortalte til The Guardian(link is external) at hun mente Juncker måtte forklare sine tidligere handlinger. Hun lurte da på "– Hvordan kan vi vite at han jobber for europeiske interesser, når han som statsminister har utnyttet befolkninger i europeiske land, og andre steder i tiår?"

Jean-Claude Juncker bidro også til å skape blest om seg selv da han med en uttalelse formidlet hvordan han gjerne skulle ønske EUs borgere burde fortolke Lux leaks-saken.

- Dere bør heller si EU-leaks fremfor Luxleaks - dette er ikke bare et fenomen som bare skjer i Luxembourg, sa Juncker til Europaparlamentets spesialkomiteen TAXE 1 (Special Committee on Tax Rulings) i september 2015. 

Minimumsskatt

Lux Leaks består av 28.000 sider med dokumenter som er lekket fra Luxembourgkontoret til PwC. De viser hvordan rundt 350 multinasjonale selskaper inngikk hemmelige forhåndsavtaler med skattemyndighetene i Luxembourg. På den måten fikk selskapene redusert skatten. På listen står blant annet DnB.

Den franske journalisten begynte å jobbe med dokumentene han fikk fra Antoine Deltour og Raphaël Halet i 2012, og han lagde en TV-dokumentar basert på dokumentene. Etter dette fikk International Consortium of Investigate Journalists (ICIJ) tilgang til dokumentene, og den store lekkasjen skjedde i november 2014. Det skapte stor medieoppmerksomhet verden over.

Det finnes tiltak

Fraværet av regler for selskapsåpenhet har ført til at sivilsamfunn over hele verden utfordrer sine myndigheter på åpenhet. Ansatte i multinasjonale selskaper bør ikke risikere fengselsstraff, karriere og sine personlig liv for fortelle at multiansjonale selskapers skattetriks undergraver nasjonale skattesystemer og velferd. Multinasjonale selskaper blir da rike, mens nasjonalstater blir fattige og da forblir det mindre penger å bruke på å finansiere felles velferd.

PWYP Norge fremmer utvidet land-for-land rapportering som et nødvendig tiltak. Denne rapporteringen vil gjøre det vanskeligere for multinasjonale selskaper å gjemme bort penger i skatteparadiser, og vil bidra til å mobilisere skatteinntekter. 

PWYP Norge har arbeidet i over ti år med lovforslaget "utvidet land-for-land rapportering" (ULLR). Tiltaket kan synnligjøre ikke bare korrupsjon men også potensiell uønskelig skattetilpasning. 

Les mer: An extended country-by-country reporting standard. A policy proposal to the EU. Volume 2