In the Public Interest: Taking Integrity to Higher Standards

OECD konferanse i Paris. Foto: PWYP Norge.

Det var tittelen på OECDs konferanse. PWYP Norge var invitert til å bidra med en innledning og spørsmål til panelet som diskuterte institusjoners uavhengighet, kalt:“Independence for Regulators, Competition Authorities and Supreme Audit Institutions”

Hva ville OECD med konferansen?

Hensikten med konferansen "In the Public Interest: Taking Integrity to Higher Stabdards" var i følge OECD å:

  • Stimulere rettferdig konkurranse og økonomisk vekst
  • Redusere ulikhet
  • Skape rettferdige spilleregler for næringsliv
  • Verne om offentlig interesse i politikkutforming
  • Fremme tillit til regjering og politikk

Samfunnets støtter

Kontrollorganenes uavhengighet er kritisk å sikre et velfungerende samfunn og pålitelige integritetssystemer. For at vi skal ha tillit til våre kontrollorganiser i samfunner må en rekke interne og eksterne mekanismer være på plass for å sikre slik integritet og beskytte tilsynsinstitusjoner fra utilbørlig innflytelse som kan svekke deres bidrag til et ansvarlig styresett og undergrave institusjonenes troverdighet. 

Samtidig kan ikke selvstendighet bety at disse organisasjonene koples fra den politiske arena siden de trenger å samhandle og samarbeide med andre statlige og frivillige interessenter for å kunne utføre sine funksjoner effektivt. Utfordringer for uavhengigheten kan komme til syne på forskjellig vis, det er avhengig av institusjonenesavhengighet av andre institusjoner for å få informasjon, eller omfanget av samarbeid med andre aktører.  

Til panelet var det invitert tre typer institusjoner som hver og en har ansvar for ulike typer tilsyn, håndhevelse og regulatoriske formål, men som har til felles utfordringer i å opprettholde uavhengighet for å kunne oppfylle sitt mandat:

  • Regulatoriske myndigheter bør være objektive og upartiske. De skal fungere som "dommere" på de markedene de overvåker og er fundamentale i å sørge for at all "spillere" blir behandlet likt og oppfører seg i samsvar med "reglene" som skal regulere markeder og sektorer. De må ofte stå overfor press fra interessenter og interessegrupper som har egeninteresser som målsetting og som kan være i motstrid til lover, forskrifter, eller mer vidtfavnende tiltenkte resultater.
  • Riksrevisjoner er kritiske aktører for å styrke ansvarlighet og integritet i offentlig forvaltning, og sikrer at politiske målsettinger blir møtt. Riksrevisjoners uavhengighet er ofte skrevet i grunnloven. Like fullt er riksrevisjonene ofte i ulike grad avhengig av informasjon fra andre institusjoner i samfunnet  for å få nødvendig og pålitelig informasjon (for eksempel fra politiet, antikorrupsjonsenheter, eller lovgivende organer) og denne informasjonen kan igjen påvirke arbeidet deres.
  • Konkurransemyndigheter skal skape bedre konkurranse til fordel for forbrukere. Slike institusjoners uavhengighet skal sikre og styrke håndhevernes troverdighet. Trusler mot uavhengighet fra regjeringer, fra selskaper med særinteresser eller andre interesserte parter skaper usikkerhet and undergraver offentlig tillit til upartiskheten til byrået and til åpenheten i beslutningsprosessen.

I panelet satt:

  • Gary Pflugrath, Director, Public Policy and Regulation, International Federation of Accountants (moderator)
  • Jean-Yves Ollier, Director General of the Commission of Energy Regulation and Chair of the Network of Economic Regulators
  • Kevin Summergsill, Director of International Relations, UK National Audit Office
  • Karin Lunning, Acting Director General, Swedish Competition Authority
  • Mona Thowsen, Secretary General, Publish What You Pay Norway (discussant)

 

PWYP Norge var invitert til først å gi 10-minutters kommentar om kontrollinstitusjonens uavhengihet og stille spørsmål til hver av panelistene. 

Vi har tidligere tatt opp tilsvarende spørsmål under et tre-dagers seminar med over 50 deltakere fra riksrevisjoner i over 20 land.

Les: "Er riksrevisjoner vaktbikkjer eller underdogs?"

PWYP Norge delte bekymringer om endringer det siste året som har gått i helt feil retning når det gjelder det offentliges interesser. Borgere fra hele verden har i mange år krevd regler for økt åpenhet i utvinningsindustrien av sine myndigheter. Dette ført til den viktig anti-korrupsjon regelen, land-for-land -raportering, ble innført i USA (Dodd-Frank, 1504 13 (q)) og tilsvarende lov i EU om åpenhet om betalinger i utvinningsindustrien. Formålet er åpenhet i den offentlige interesse om hva selskaper betaler til myndigheter rundt omkring i verden, slik at betalinger og mottak av betalinger ikke skal kunne holdes skjult. Imidlertid har den nye presidenten i USA reversert denne regelen. Det har ikke løftet integriteten til høyere standarder i det offentliges interesse. Det er det stikk motsatte som har skjedd.

Gillian Caldwell, leder i Global Witness, tok opp samme bekymring om situasjonen med åpenhet i USA i et annet panel kalt "Doing Well by Going Good - Engaging Government Through Corporate Due Diligance for Responisble Corporate Conduct". Andre land har også et ansvar, mente Caldwell. I en PWYP Norges Vlog utfordret Gillian Caldwell derfor Norge å ta lederskap på åpenhet og implementere utvidet land-for-land rapportering nå.

Se: Gillian Caldwell - hvorfor Norge bør innføre utvidet land-for-land rapportering nå

PWYP Norge la i sitt innlegg videre vekt på at i følge Nigerias Revisjonen forsvant 16 milliarder dollar  bare i 2014. Loven om land-for-land-rapportering som ble innført i USA (og Canada, EU og Norge), var ment å hindre at milliarder ble "borte" fra offentligheten. Når en lov som kan vise at de som gjør slike betalinger og de som mottar slike betalinger, ikke lenger trenger å være åpne om det, så er det mulig for enkelte å være over loven. Panama Papers eksponerte for hele verden hvilken rolle skatteparadiser (også kalt "støttefunksjoner i tredjeland") spiller og hvor mange av pengene holdes skjult, godt hjulpet av muligheten for anonym kontroll med kontoer og elskaper.

  • Skatteparadiser skaper informasjonsasymmetri og det er en konkurranseulempe for selskaper som ikke bruker sekretesse. Den økonomiske veksten skjer da i skatteparadisene og utenfor det åpne markedet, altså ikke i "det offentlige" og innenfor "den åpne økononien" som kontrollinstitusjonene virker innenfor.PWYP Norge lurte på om hvordan denne informasjonsassymmetrien påvirker diskusjonen innenfor konkurransetilsynene for tiden?
  • Det redusere ikke ulikhet, men skaper større ulikhet. Et spørsmål PWYP Norge reiste var om ikke Riksrevisjonene kan spille en viktig rolle i å passe på at de institusjonene de overvåker får på plass en optimal lovgivning? Riksrevisjonene bør også kunne sørge for at de som skal kreve inn skatt har de verktøyene de trenger for at finansieringen fra det offentlige fører til optimal fordel for borgerne. 
  • Det skaper ikke rettferdige spilleregler for næringsliv, det opprettholder en konkurranseulempe for de som følger spillereglene. Samtidig har ikke kontrollinstitusjonene det mandatet eller det innsynes som er nødvendig for å på på inntektssiden sikre at investeringer fra privat sektor resulterer i økonomisk vekst, jobbskapning og skattlegging. 
  • Vernet om den offentlige interesse i politikkutforming svekkes når lover som skal gi det offentlige innsyn, fjernes i stedet for å styrkes. Hvilken informasjon trengs for å avgjøre hvor økonomisk verdi skapes?
  • Denne utviklingen fremmer ikke tillit verken til regjeriner eller deres politikk, det skaper mistillit og protest.

Så hvis den nødvendige informasjonen for å følge penger ikke er tilstede og kontrollinstitusjonene ikke har tilstrekkelig mandat til å muliggjøre innsikt, hvor effektive kan kontrollinstitusjonene i samfunnet være? Det er et presserende behov for å ta opp denne typen problemstillinger, også fordi det skjer et tilbakeslag mot svilsamfunnsorgnaisasjoner - og aktivister over hele verden, som per i dag er dem som tar opp slike spørsmål.

PWYP Formidlet også at det er blitt farligere å stille spørsmål om håndteringen av lands naturressurser og å kreve at naturressursene skal komme befolkningen til gode. Inkludert i OECD-land. Det er det samme som å møte store maktforskjeller. Det pågår en intensivert jakt på naturressurser over hele verden. Det truer verdens sårbare økosystemer. Det er en større grad av autoritære verdier på fremmarsj i verden, noe som resulterer i lavere toleranse for mangfold. Det begrenser både individuelle friheter og kollektive rettigheter.  Derfor blir det ekstra viktig at de kontrollinstitusjonene samfunent har, er klar over hva som nå foregår, et tilbakeslag mot sivilsamfunn som utfordrer sine myndigheter med krav om åpenhet.

For at samfunnet og dets kontrollinstitusjonene skal komme videre i arbeidet med større åpenhet så kreves det derfor at de kontrollinstitusjonene får et større mandat. I tillegg vil det kreves tilstrekkelig tung kompetanse og ikke minst et lederskap som ønsker å gjøre noe med utfordringene land står ovenfor i dag. 

Les: "Farligere å kjempe for naturressursrettferdighet".

Hva mente panelet selv?

Panelet gikk ikke inn på disse temaene og spørsmålene, men la selv mest vekt på at det eksisterer retningslinjer og regelarbeid for å sikre institusjoners uavhengighet fra politisk påvirkning og viste til pågående arbeid internasjonalt for å hindre misbruk av posisjoner. Heretter ble lederposisjoner og regelverk for slike posisjoner tatt opp. Finansiering av institusjonene ble nevnt som en faktorer som kan ha innvirkning på uavhengighet. Fra revisjonsbransjen ble det lagt vekt på at det måtte være tung nok kunnskap på prosjektene. Spørsmålet koblet til tilgang til informasjon som per i dag ikke er i det offentlige rom eller hvilken pålitelighet tilgjengelig informasjon har, ble ikke diskutert videre.