Hvordan stemmer partiene på Stortinget om utvidet land-for-land rapportering?

Den 30. mai ble forslaget om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse lagt fram på Stortinget, men fikk ikke flertall. Fotokilde: jonasosthassel_Flickr_CC_BY-20.
PWYP Norge holder muligheten åpen for at partipolitikere kan ha stemt feil. Fotokilde: jonasosthassel_Flickr_CC_BY-20.

Den 30. mai ble forslaget om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse lagt fram på Stortinget, men fikk ikke flertall.

Kravet om å ferdigstille forskriften som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, utvidet land-for-land-rapportering, ble stemt over i Stortinget 9. juni 2017. Mange partier har uttalt seg positivt om forslaget. PWYP Norge viser deg hva partiene gjør i praksis.

Forslaget ble sist lagt fram i et representantforslag fra stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse den 30. mai 2017. Endringene som forslaget fremmer er ikke store. Les mer om svakhetene i den eksisterende forskriften.

Hvem stemte for?

Venstre (V), Sosialistisk Venstreparti  (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) stemte for forslaget med til sammen 10 stemmer.

De ti stemmene fordeler seg slik: Alle representantene fra SV (fire stemmer), alle representantene fra Venstre (fem stemmer) og alle stemmene fra MDG (en stemme).

De fikk ikke flertall på Stortinget, til tross for at andre partier tidligere har uttalt behov for tiltak mot skatteomgåelse og svart økonomi. Kristelig Folkeparti (Krf) har tidligere vist engasjement i Stortinget for å få utvidet land-for-land rapportering på plass.

Hvordan stilte de andre partiene seg?

Kristelig Folkeparti (Krfog Senterpartiet (Sp) stemte ikke for loven. I stedet la de fram to motforslag som de hadde laget selv og som ville medføre at loven ble vannet ut.                  

Forslag 1 fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet lød: "Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land rapportering slik at den sikrer at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis uavhengig av materialitetsgrense".

Hva betyr forslag 1 i praksis? Dette forslaget innebærer at opplysninger fra skatteparadiser bør gis, men at det ikke er påkrevd å bruke reviderte tall fra selskapenes regnskaper. PWYP Norge mener at det å bryte koblingen til selskapenes rapporterte regnskapstall åpner for at selskapene kan rapportere det de ønsker å rapportere. Det faktum at de bruker ordet "utvidede" skaper forvirring med det opprinnelige forslaget om utvidet land-for-land rapportering (ULLR).

Forslag 2  fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet lød: ”Stortinget ber regjeringen utrede kostnader, fordeler og ulemper ved (1) å stramme inn formuleringen om at tallene skal hentes fra årsregnskapet i LLR-forskriftens § 4, og (2) ved å kreve at hovedtallene i land-for-land rapporteringen skal inntas som note i finansregnskapet”.

Hva betyr forslag 2 i praksis? Dette forslaget medfører en mulig ny utredning per år. Det mener PWYP Norge er unødvendig fordi det dreier seg om en særdeles godt gjennomarbeidet, dokumentert og velbelyst sak.

 

Arbeiderpartiet (Ap), som hevder de har en sterk forpliktelse til å kjempe mot kapitalflukt og svart økonomi, stemte verken for tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse, eller for noen av forslagene fra KrF og Sp. På samme måten hevder Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) at de arbeider mot svart økonomi, men stemte heller ikke for tiltaket.

Klikk her for å se Voteringsresultater på Stortinget.

Hva gjenstår?

Det er ikke noe i veien for å innføre den siste endringen, som skal sikre at forskiften oppfyller Stortingets krav om å synliggjøre uønsket skattetilpasning, i forskriften. Det eneste som gjenstår er at bindingen mellom to paragrafer må oppheves

Et nylig valgbarometer laget av Attac viser at alle partiene, unntatt Høyre og Arbeiderpartiet, tydelig indikerer at de er enige om at dagens land-for-land rapportering burde forbedres. 

PWYP Norge har arbeidet aktivt for å opplyse om eksisterende hull i forskriften, både gjennom å analysere Statoils rapporteringer gjennom tre år og å vise hva som fremkommer av informasjon under eksisterende forskrift, og hva som ikke fremkommer av informasjon. I høringen om forskriften som ble sendt ut 30. september 2016 hadde Finansdepartementet tatt inn en rekke av forbedringene fremmet av PWYP Norge, men et viktig hull gjensto. PWYP Norge leverte sitt høringsbrev og mange andre organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, støttet opp under PWYP Norges krav og sendte inn sine egne høringsbrev. Finansdepartementet engasjerte seg da Bistandsaktuelt omtalte saken. PWYP Norge bidro i debatten ved å skrive et innlegg i Bistandsaktuelt som belyste hvilke konsekvenser Finansdepartementets juridiske vilkår faktisk medfører, og forklarte hvor forskriften enkelt kan fjerne svakheten som gjør at skatteparadiser ikke blir rapportert på. 

Det som er positivt at Statoil har endret sin rapportering, at beslutningstakere og Finansdepartementet har tatt til seg innspill fra PWYP Norge, og at de engasjerer seg i en debatt om åpenhet. Myndighetene og andre anses nå å være mer oppmerksomme på eksisterende hull i forskriften. 

Andre ganger der utvidet land-for-land rapportering (ULLR) har vært oppe i Stortinget

Forskriften har også tidligere vært gjenstand for votering i Stortinget. Det var også da SV som la frem forslaget om utvidet land-for-land rapportering i revidert nasjonalbudsjett i 2014. Den gangen fikk det støtte fra Ap, SV og MDG. Igjen, i 2015, la SV frem forslaget i revidert nasjonalbudsjett i 2015, og denne gangen ble det støttet av Ap, Sp, SV og MDG. I tilleg stemte én representant fra Høyre for, men det kan ha vært utilsiktet.

Enkelte medlemmer i Finanskomiteen arbeidet hardt for å få ULLR gjennom Stortinget. Da Ap, Sp og SV la frem deres forslag i 2015 skrev de "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at land-for-land rapporteringen (LLR), som ble innført av den forrige regjeringen, har vært et viktig steg for å sikre større åpenhet om grunnleggende finansiell informasjon. Samtidig finnes det hull som vil være til hinder for en effektiv oppfylling av intensjonen med regelverket. Disse medlemmer mener det gjenstår noen justeringer før LLR kan sikre en tilfredsstillende rapportering."  Partiene skrev da videre: "Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskriften om land-for-land rapportering som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, herunder forslag om utvidet land-for-land rapportering som sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land rapportering og årsregnskap.»

Se det tidligere forslaget fra 2014: "Land-for-land rapportering" under 5.13.24 Kap. 5543 Miljøavgift for mineralske produkter mv.

Se det tidligere forslaget fra 2015: Forslaget om utvidet land for land rapportering i Innst. 355 L(2014-2015)(link is external)

I begge tilfellene sto det på KrF og Venstre for å sikre flertall for åpenhetsloven. KrF og Venstre mente da at de ikke kunne stemme for fordi de hadde bundet seg til en samarbeidsavtale med Høyre og FrP.  Da saken var oppe i debatt i Stortinget var alle politikerne, også Frp og Høyre, enige om at problemet med korrupsjon og kapitalflukt er uholdbart. Imidlertid var det bare Ap som den gang stilte seg bak forslaget som SV la fram, men verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet stemte for da forslaget kom til votering i Stortinget.

Les mer om hvilke partier som sa hva forrige gang ULLR var oppe i Stortinget: Fortsatt mulighet for flertall

Partier

Forslagene i revidert nasjonal- budsjett-2014

Forslagene i revidert nasjonal- budsjett-2015

Representant  forslag i 2017

Dersom du har lyst til å se partienes ulike utspill på denne saken over tid, så kan du sjekke vår tidslinje, hvor du kan finne de ulike årene og prosessene hvor partiene har engasjert seg i saken (eller ikke), siden 2011.

Klikk her for å se forslagene: Forslagene i revidert nasjonalbudsjett i 2014Forslagene i revidert nasjonalbudsjett i 2015 og Representantforslag i 2017.

PWYP Norge holder muligheten åpen for at partipolitikere kan ha stemt feil. Les: "Her trykker politikerne ofte på feil knapp: -Skyldes uoppmerksomhet"

Hvorfor er finansiell åpenhet så viktig?

Begrenset finansiell åpenhet har konsekvenser for styresett og forvaltning. Dersom vi ikke tar i bruk tiltak vi vet kan virke mot korrupsjon og kapitalflukt, så vil problemet bare fortsette å øke i stort omfang. Et eksempel på hva som kan skje i land dersom slike problemstillinger ikke håndteres riktig, er at kan det vokse ut av proporsjoner. Guatemala er et eksempel på hvor vanskelig et slikt arbeid da kan bli. Les mer om utvisningen av lederen av den internasjonale og FN-støttede kommisjonen mot straffefrihet fra Guatemala

Benedicte Bull, professor ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo (SUM-UiO), skriver i Dagsavisen (29. august): ”…verken fred, sosiale fremskritt eller fattigdomsreduksjon kan være mulig uten å fjerne korrupsjonsnettverkene og de kriminelle gruppene som kontrollerte staten innenfra.” 

Trenger du mer bakgrunnsinformasjon om saken? Besøk PWYP Norges nye nettsider om hva er problemet med finansielt hemmelighold, hvilke tiltak vi foreslår og  prosess om utvidet land-for-land rapportering i Norge.

Les om konsekvenser av dagens forskrit: Debattinnlegg: Bør rapportere om postboksimperier