Eksempler på begrenset finansiell åpenhet i Norge

Illustrasjon: Roar Hagen - PWYP Norge

Det fins flere eksempler på delvis statseide norske bedrifter som enten direkte eller indirekte profiterer stort på bruk av skatteparadiser. Flere norske bedrifter med betydelig statlig eierskap er aktive brukere av skatteparadiser, og i tillegg tjener Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) store summer på skatteparadiser.

  • Et eksempel er Yara, som skal ha betalt 15 millioner dollar til korrupsjon, gjennom et datterselskap i Sveits. Av disse ble 2,6 millioner dollar brukt til bestikkelser til personer i EuroChem, for å kjøpe fosforgjødsel under markedspris. Dette hadde ikke vært mulig uten omfattende bruk av skatteparadis. I følge Økokrim brukte selskapet metoder som falske bilag og unaturlig internprising for å skjule korrupsjonen. Yara ble i 2014 dømt til å betale 295 millioner kroner i bot for grov korrupsjon i Libya, Russland og India. Staten er direkte eier av 36 prosent av aksjene i Yara.
  • Statoil inngikk i 2006 et forlik med det amerikanske Finanstilsynet om å betale 70 millioner kroner som en del av et forlik for å ha bestukket sønnen til en tidligere iransk president, i bytte mot markedstilgang. Da hadde Statoil allerede betalt 20 millioner kroner i bot til norske myndigheter for samme sak. Statoil innrømmet å ha betalt Mehdi Hashemi 10 millioner dollar, kanalisert gjennom forskjellige datterselskaper i skatteparadiser. Også i dag bruker Statoil skatteparadiser. For eksempel har de over 20 postboksselskaper i skatteparadiset Delaware. Selskapet er også blitt kritisert for avtaler de har inngått i Angola, herunder saker om hvor det blir av det mystiske forskningssenteret selskapet har betalt 420 millioner kroner til. Til tross for disse sakene er ikke Statoil regnet som en ingen versting i oljebransjen. Dette sier kanskje mer om enkelte andre store oljeselskaper enn det gjør om Statoil. Staten eier 67 prosen av aksjene i Statoil.
  • Oljefondet har store verdier plassert i skatteparadiser, og tjener stort på deres eksistens. Klassekampen estimerte i 2016 verdien til å være rundt 200 milliarder kroner. Estimater fra den britiske tenketanken Re-Define estimerer summen til å være rundt 1 400 milliarder kroner, enten direkte eller indirekte. I følge Re-define bruker Oljefondet skatteparadiser på fem forskjellige måter.

De direkte måtene er:

  • Eiendomsinvesteringer blir kanalisert gjennom datterselskaper basert i skatteparadiser
  • Bruk av eksterne fond og fondsforvaltere som er registrert i skatteparadiser
  • Direkte eierskap av selskaper registrert i skatteparadiser

De indirekte måtene er:

  • Eierskap i store selskaper som Apple og Google, som er storforbrukere av skatteparadiser
  • Eierskap i banker som HSBC og UBS, som er store tilretteleggere for privatpersoner og selskaper som ønsker å benytte skatteparadiser.

Klikk her for å lese:

Hvilken tiltak      foreslår vi?

Norsk bokmål