- Jeg fulgte de ulovlige pengestrømningene fra korrupt tømmerutvinning, og oppdaget at de forsvant sporløst inn i skatteparadisene

Clare Rewcastle Brown, grunnlegger av Sarawak Report og Radio Free Sarawak UK/ Malaysia. Photo: Dominique James

"Skatteparadis er igjen i nyhetene, og etter min mening bør de bli der, inntil disse skjulestedene for superrike, skattesnytere og storkriminelle får en varig løsning. Selv skjønte jeg omfanget av problemet, da jeg begynte å undersøke et svært kritikkverdig, om enn underrapportert forhold".

Skrevet av Clare Rewcastle Brown*

Jeg tilbrakte barndommen min i regnskogene i Sarawak regionen, et autentisk paradis, som nå nærmest er ødelagt. Borneo jungelen hadde det største biologiske mangfoldet på planeten. Det har i lynraskt tempo blitt utslettet, og erstattet av planteolje produksjon. Det har ført til katastrofale ødeleggelser. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at drivkraften til de unødvendige ødeleggelsene i et område nærmest fritt for mennesker, var et resultat av politisk korrupsjon på høyt nivå. 

Urbefolkning fordrevet fra landet sitt

Det er hjerteskjærende å se hvilke konsekvenser nedhoggingen har fått for urbefolkningen, som har blitt fordrevet, og som nå befinner seg i enda større fattigdom enn før. Det var tydelig at flesteparten av befolkningen i Malaysia, eller resten av verden for den saks skyld, ikke var klar over hva som skjedde. Da internett-revolusjonen var i ferd med å befeste seg i regionen rundt 2010, begynte jeg å skrive om situasjonen i en blogg, som jeg kalte for ”Sarawak Report.”

Jeg benyttet de erfaringene jeg hadde tilegnet meg som undersøkende journalist til å avsløre noen av de verste forbryterne ansvarlige for problemet. Så langt hadde de klart å unngå søkelyset fra ordinær, nasjonal presse, ettersom denne ikke er uavhengig, men politisk kontrollert. Da jeg publiserte resultatene, ble jeg snart svært upopulær hos den øverste politiske leder i Sarawak, også en av verdens rikeste menn, takket være ekstrem korrupsjon og ødeleggelser av Sarawak. Jeg ble snart utestengt fra landet, karakterisert som en giftig forfører, en farlig opprører, en løgnhals, en svindler og så videre. Det ble en utstedt en arrestordre på meg, og de har nå stengt bloggen min. 

Søkelys på tyveriet

Avsløringene mine fikk imidlertid en effekt. Politisk leder i Sarawak ble tvunget til å si opp sin stilling, selv om han fortsatt fungerer som symbolsk overhode, og også kontrollerer mesteparten av Sarawaks økonomi. 

Fra 2014, utviklet saken seg ytterligere, og min undersøkende aktivitet resulterte i avsløringer der det viste seg at også Malaysias statsminister var innblandet. Noe som har ført til avsløringer om det største globale tyveriet noensinne fra Malaysias utviklingsfond, kalt 1MDB.

Hva jeg erfarte gjennom alt dette, er at det er skatteparadisene som gjør det mulig for lokale diktatorer å bedrive korrupsjon, ved å legge til rette for at de diskret kan overføre de store formuene de har skapt ved å stjele rikdom fra sitt eget folk, til mer rike og velutviklede deler av verden. For hva er vitsen med å ødelegge en hel regnskog, om ikke pengene kan nytes på et av verdens kuleste kasinoer, på en superjekt, på store eiendommer, eller i en kostbar Penthouse leilighet? 

Les mer om 1MDB-skandalen​

“Ikke ulovlig”

Jeg oppdaget snart at et massivt nettverk av advokater, bankfolk, revisorer, skatterådgivere, investorer, privatdetektiver og personrådgivere gikk i tjeneste hos disse kriminelle. De var alle dedikerte til oppgaven å gjøre det mulig for forbrytere å bruke de skitne pengene sine på en respektabel måte –klar for nye investeringer. For å få det til å gå rundt, var forbryterne fullstendig avhengig av anonymiteten skatteparadisene var villig til å gi dem. Det var her jeg oppdaget at rikdommen fra Borneos korrupte tømmerproduksjon forsvant. Sporet ville først lede fram til et nettverk av ulike lokale selskaper, som igjen var eid av et annet selskap, som var registrert enten i Singapore eller Hong Kong, som igjen viste seg å være eid av noen i Jersey, BVI, Caymanøyene, Delaware, Macau, Bermuda, osv.

Flesteparten av disse profesjonelle” hjelpere” er britiske, europeiske eller amerikanske. hver enkelt av dem må ha visst om at de bisto svært høytstående politiske ledere, og at de dermed var innblandet i tyveri. 

De som nå gjentar mantraet om at det er ikke ulovlig å plassere pengene i skatteparadisene har tydeligvis parkert samvittigheten sin hjemme, og er utelukkende opptatt av å gjøre seg selv rik på andres bekostning, ved å lukke øynene for det som skjer. 

”Dumme banker” og ”blinde regnskapsførere”

I 1MDB skandalen for eksempel, har justisdepartementet i USA svært detaljerte opplysninger som viser hvordan et nettverk av kriminelle benyttet ”dumme” banker og ”blinde” regnskapsførere til å overføre rundt fem billioner dollar i stjålne kontanter til oppkjøp av store villaer, privatjet, kasinosjetonger, og også til filmproduksjon, som The Wolf of Wall Street. 

Dette er penger som blir overført fra svært fattige land til veletablerte og velstående økonomier, men med uante konsekvenser; eiendomsprisene stiger i storbyene og kriminaliteten øker. Korrupsjon har tross alt en smitteeffekt, og det er også derfor FBI direktør Andrew McCabe er opptatt av å påpeke at denne formen for hvitvasking av penger er en felles global utfordring, som ikke bare ødelegger fattige land som Sarawak, men utgjør også en trussel mot mer velstående samfunn som hans eget.

Media har også et ansvar

I alt for lang tid, har mediebransjen feilet i å rope et varsko om denne lugubre skatteparadis virksomheten, som har vokst seg ute av kontroll siden begynnelsen av 1980-tallet. Jeg er overbevist om at det er en sammenheng med at de største media-aksjonærene selv benyttet sjansen til å berike seg på å plassere penger i skatteparadis. Hvorfor skulle de ikke det? 

Media må derfor også ta skylden for den skandalen vi nå opplever; for de groteske og farlige konsekvensene av de markante skillene som har vokst med rekordfart mellom en liten global elite (som hovedsakelig er kriminelle) og oss andre; for vår globale helse; for beskyttelsen av verdens mest sårbare grupper, og for opprettholdelsen av våre skjøre demokratier.   

Vår tidsalders mest prekære problem

Skatteparadisene har blitt vår tidsalders mest prekære problem, og vi trenger å jobbe sammen for å rette oppmerksomheten mot det. Som mange journalister, har jeg erfart dette ved at jeg begynte nedenfra: Utgangspunktet mitt var åstedet for der katastrofen og tragedien rammet. Deretter ble jeg oppmerksom på roten til problemet: De korrupte ansvarlige for tragedien. Til slutt oppdaget jeg hvordan det ble lagt til rette for denne korrupsjonen gjennom smutthull og mangler i finansverden. 

Dette har blant annet ført til utryddelsen av en svært sentral regnskog; det har fratatt bosted og livsopphold for en urbefolkning på over en million mennesker. Hva som skjedde i Sarawak er imidlertid bare ett av mange eksempler på den uopprettelige skaden som kunne skje, takket være de såkalte skatteparadisene. 

 

Les mer om arbeidet med "Sarawak Report".​

Flere saker fra Sarawak-rapporten:​

 

* Denne artikkelen ble skrevet av Clare Rewcastle Brown og er en del av et prosjekt finansiert av​ Fritt Ord med tittelen "It happens overnight".