En uavhengig journalist fra Etiopia er så fremmed ovenfor en kilde av hoved-nyheter som noen kan bli

Det er en vanskelig og frustrerende prosess å finne informasjon om konfliktmessige problemer knyttet til statseide selskaper i Etiopia, som et kullutvinningsinitiativ etablert av landets hær. Foto: SarahTz (CC BY 2.0/Flickr)

Etiopias kommunikasjons enhet kontrollerer hvilke media har rett til å bli invitert til stats organiserte presse begivenheter, og hvilke media som ikke blir invitert.

 

Skrevet av Tsedale Lemma* (bilde til høyre) 

Den 23. november, 2017, ble en artikkel publisert på en blogg som var drevet av en universitets foreleser, som berettet om en uvanlig aksjon som ble tatt av administrasjonen for Oromia regionale regjering, det største og mest ressursrike av de ni forskjellige regionale statene i Etiopias gjeldende føderale ordning. 

Historien var publisert på bloggen etter uker med vedvarende protester fra lokalbefolkningen i Ilu Ababora, ca. 340 km fra hovedstaden Addis Ababa, i syd-vest Etiopia. Protestene demonstrerer mot hva de sier var urettferdige utvinninger av kullmineral av MeTEC, et foretnings imperium etablert av Etiopia´s militære. MeTEC beskjeftiger seg i flere stats-støttede mega-prosjekter i Etiopia og bygger Yayu Gjødsel Fabrikk i Ilu Ababora. 

Men byggingen av fabrikken, som så mange andre bygge-prosjekt MeTEC er involvert i, kunne ikke bli fullført innen dens opprinnelige tidsramme. I stedet gav et enkelt brev skrevet av Etiopia´s Gruve Departement i 2011 MeTEC retten til å utvinne kullmineral fra området. Lokalbefolkningen sier at MeTEC har siden da gitt opp sin opprinnelige plan om å bygge gjødsel fabrikken. Kompaniet har i stedet fokusert på kullmineral utvinning heller enn å faktisk ferdigstille byggingen av fabrikken, derfor alle protestene og avgjørelsen til den lokale regjeringen om å kreve militæret´s forklaring fra MeTEC´s senior tjenestefolk.

Verdt et forsøk

Som journalister, ønsker mitt lag og jeg å plukke ut denne historien slik at vi kan belyse både bakgrunnen, inkludert prosessen som regjeringen belønnet byggingen av gjødsel fabrikken til MeTEC, og aktuelle hendelser mens de oppstår. Vi var også klar over at det ville bli vanskelig å få tak i informasjonen vi ønsket, men det var i alle fall verdt et forsøk.

Som forventet, etter å ha ervervet oss den grunnleggende informasjonen at MeTEC faktisk hadde fått prosjektet, traff vi veggen. I følge denne informasjonen som vi mottok fra næringsdepartementet (MoI), gav departementet prosjektet til MeTEC i 2012 til en pris av mer enn 540 millioner US dollar. Den eneste andre informasjonen vi greidde å få tak i var at et kinesisk kompani kalt China National Complete Plant Import & Export Corporation (COMPLANT) var det høyeste budet for prosjektet og tilbød mer enn 700 millioner amerikanske dollar. Så departementet valgte den billigere budgiveren, MeTEC.

               

Ubesvarte spørsmål

Hvilken som helst journalist som ønsker å komme til bunns i denne historien vil måtte samle sammen svar på dusinvis av spørsmål som for eksempel hvem andre deltok i denne prosessen? Hva var budgivnings prosessen? Hvem tok den endelige beslutningen? Hvor er de gjeldende dokumentene med hensyn til budgivningen og tildelings prosedyrer? Var det innsendt en gjennomførbarhets undersøkelse fra MeTEC som en del av budgivnings prosessen eller etter den? Ble MeTEC, som er uerfaren i sektoren og som nylig hadde etablert seg på den tiden, tildelt kontrakten basert kun på den lavere prisen den tilbød? Men viktigst av alt, har kullmineralene som har blitt utvunnet hittil blitt brukt for sitt tiltenkte formål?

Mens dette er grunnleggende spørsmål som en journalist som får sjansen til det burde spørre, å få sjansen til det blir et privilegium dersom en ikke jobber ved statseide eller stats-tilknyttete media hus. Deltakelse i et presse arrangement der diskusjoner som dette skjer kommer an på om en journalist er invitert av landets kommunikasjons enhet, som kontrollerer hvilke media som får invitasjon, og hvem som ikke gjør det. Det er vanskelig å si på hvilke grunnlag enheten anser at deltakelse i et gitt arrangement er berettiget eller ikke.

Arbeide vansmekter på pulten vår

I normale omstendigheter kan en media organisasjon innlevere klager mot denne typen informasjons diskriminering enten direkte til kommunikasjons enheten eller også gjennom et selvstendig institutt som et mediaråd. Men ikke i Etiopia. Mediahus forsøk på å etablere et slikt institutt kunne ikke bli startet mest på grunn av byråkratiske hindringer. Da en person med næringsdepartmentet (MoI), som først hjalp oss med den grunnleggende informasjonen som nevnt tidligere, oppfattet at vi spurte for mange spørsmål, trakk han tilbake sitt “ikke noe problem” og erstattet det med “bring et brev av forespørsel” og til slutt “det kan jeg ikke svare på”.

Dette har etterlatt mine kollegaer og meg i påvente av svar for en anmodning for intervju som ble sendt inn til PR teamet på MeTEC. Men etter en nylig mislykket erfaring med å prøve på det mens vi jobbet med en historie om en sukker skandale, vet vi hva vi kan forvente oss. Der er ingen erfaring å få fra dette - det er lærepengen av å jobbe som selvstendig journalist i Etiopia, hvor en selvstendig journalist er like fremmed overfor kilder av vesentlige nyheter som noen kan være. Denne spesielle historien, som så mange andre historier, vansmekter på pulten vår.

 

* Denne artikkelen var skrevet av Tsedale Lemma (bildet øverst til høyre​og er en del av et prosjekt "It happens overnight" finansiert av​ Fritt Ord(link is external) . Tsedale er redaktør og grunnlegger av online magasin Addis Standard.