Velg åpenhet

Finansdepartement vil straks legge fram sitt forslag til åpenhetsloven om ”utvidet land for land rapportering”. Regjeringen må da ta stilling til om offentligheten skal få se de reelle regnskapstallene som etterspørres, eller hvilke som helst tall.

Innlegget Velg åpenhet skrevet av gen.sekr. Mona Thowsen i PWYP Norge og ble publisert i Dagsavisen 02.09.13.

Velger de sistnevnte vil det være vanskelig å feste lit til informasjonen og det vil bli mer kostbart å gjennomføre enn nødvendig.

Risikerer åpenhetslov uten åpenhet
Finansdepartementets høring om åpenhetsloven utvidet land-for-land rapportering er avsluttet. Lovforslaget kan legges fram når som helst fordi Finansministeren har lovet at reglene skal tre i kraft 1.1.2014.

Hensikten med loven er å vise hvor pengestrømmene fra handel med naturressurser tar veien.
PWYP Norge mener at åtte regnskapstall oppgitt i noter til årsregnskapet er det som skal til for å vise hvor pengestrømmene tar veien. Det logiske og mest effektive stedet å hente finansiell informasjon er fra et selskaps regnskap.

Problemet er at Finansdepartementet ser ut til å basere sitt lovforslag på ønsket fra oljebransjen, som ikke ønsker å oppgi reelle regnskapstall. Statoil , revisorforeningen og Olje- og energidepartementet arbeider for å holde rapporteringen frakoblet regnskapet.

Ordvalget ”avstemming” kan velte åpenhetslov
I lovforslaget sendt på høring, viser Finansdepartementet til Publish What You Pay Norges forslag om utvidet land-for-land rapportering . De hevder at PWYP Norge anbefaler ”avstemming mot årsregnskapet”.

Ordvalget ”avstemming” kan se ganske så tilforlatelig ut, men det vil ha kolossale konsekvenser for hvilke tall offentligheten vil få se. Valget av formuleringen ”avstemming mot årsregnskap” er en terminologi som åpner opp for at hvilke som helst tall kan rapporteres og deretter «avstemmes» mot regnskapet.

Derfor skrev vi et brev til Finansdepartementet med tittelen presisering av terminologi og tydeliggjorde at avstemming ikke er PWYP Norges forslag.

Betydningen av en teknisk misforståelse eller feiltolkning, gjort med eller uten hensikt, er at det er mulig å hindre at offentligheten ikke får se de åtte regnskapstallene som etterspørres i åpenhetsloven. Risikoen er at offentligheten får en glanset reklamebrosjyre med de tallene som oljeselskapene vil at offentligheten skal se.

Åtte regnskapstall i noter til årsregnskapet
Det mest hensiktsmessige, billigste og enkleste er å kreve at selskapene oppgir åtte regnskapstall for hvert land de opererer i, og rapporterer disse i noter til årsregnskapet.

For å tette skattehull er det nødvendig å bryte ned først fem regnskapsstørrelser land for land:

  • Investeringer, produksjon, inntekter, kostnader (kjøp av varer og tjenester, lønn og andre driftskostnader) og skatter er alle regnskapsstørrelser
    I tillegg må selskapene rapportere faktisk betalte skatter, dvs. en kontant-størrelse, som består av tre regnskapsstørrelser:
  • Betalbar skattegjeld 1.1. + betalbar skatt i resultatregnskapet – betalbar skattegjeld 31.12.

Dette vil stemme overens med hva konsernrevisor har revidert i forbindelse med konsolideringen, fordi disse tallene da allerede er revidert. Altså vil summen av alle land pluss konsernelimineringer automatisk stemme med hovedtallene i konsernregnskapet.
Det er dermed ikke nødvendig med kostbar revisjon eller tungvint tilleggsrapportering.

Fordelene er mange

  • Det vil sette de som har investert i selskapet i stand til å følge med på hva selskapene gjør og kan stille kritiske spørsmål til hvorfor de ikke mottar midler som ligger bundet opp i skatteparadiser. Dersom investorene følger opp selskapene bedre, vil dette legge et press på selskapene for å opptre mer renhårig, noe som også kommer utviklingslandene til gode.
  • Når selskaper oppgir regnskapstall per land så vil alle land vil kunne kontrollere et selskaps informasjon. Jo flere land som kontrollerer at tallene er korrekte, jo større sannsynlighet er det for tallene blir korrekte også i utviklingsland som kan ha begrenset kapasitet til å ettergå tall selv. Dette er et unikt konsept i utviklingssammenheng.
  • Det vil bidra til å forbedre statistikk verden rundt, til beste for myndigheter, forskere og andre.
  • Media vil ha mulighet til å følge opp enkeltselskap tettere og stille mer kritiske spørsmål til hva selskapene gjør i ulike land eller stille mer kritiske spørsmål til landene selv.
  • Sivilsamfunn kan følge bedre med på både selskaper og myndigheter og bidra til bedre prosesser i det enkelte land basert på felles aksepterte tall istedenfor hete diskusjoner om korrektheten av informasjon.
  • Parlamenter verden over kan forbedre sitt lovgrunnlag gjennom den informasjon som kommer frem.

Jo, dette er regnskapstall
Sterke krefter med egeninteresser forsøker imidlertid å vanne ut loven med å påstå at de åtte regnskapstallene ikke er regnskapstall. Saksområdet er så komplisert og utilgjengelig at det er vanskelig for andre å gripe inn.
Det er derfor viktig å ikke la denne påstanden stå uimotsagt. Jo, disse tallene er alle regnskapsstørrelser. Hele poenget er at regnskapsprinsippet og kontantprinsippet ikke er uavhengig av hverandre. Kontantstørrelsen skatt (altså skattegjeld 1.1. + årets skatt i resultatet – skattegjeld 31.12.) henger sammen med regnskapsstørrelsene knyttet til skatt. Det eneste naturlige er derfor å koble betalt skatt til konsernregnskapet. Disse tallene henger sammen uten ytterligere revisjon.

Det er klart at det kan være ubehagelig å få regnskapstallene på bordet dersom det er lagt mye arbeid ned i å manipulere tall på tvers av land ved å bruke f.eks. skatteparadiser. For øvrig vil en frikobling fra regnskapet kunne være en økonomisk gullgruve for revisjonsbransjen dersom det blir krevd ytterligere revisjon. Men: Det er ikke retten til å holde tall skjult (utvinningsselskapene) eller retten til å gi økonomiske fordeler til seg selv gjennom økt oppdragsmengde (revisjonsbransjen) som er hensikten med åpenhetsloven.
En effektiv lov i Norge vil gi et unikt erfaringsgrunnlag og være viktig når EU skal revidere sin minstestandard om tre år. En effektiv lov vil skape like konkurransevilkår. Da vil ikke lenger de verste selskapene i klassen få lov til å sette standarden for åpenhet.

PWYP Norge ber Regjeringen om å sørge for at åpenhetsloven ”utvidet land for land rapportering” er basert på de åtte regnskapstallene som etterspørres av offentligheten og at disse framgår i noter til konsernregnskapet.