Oljeselskapet BP fikk servert klar tale fra PWYP Norge under International Petroleum Tax Conference i Oslo onsdag.
Grunnen til at BP bør skamme seg, er at de er et av selskapene som står bak American Petroleum Institute (API) som har saksøkt finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC) i USA. SEC har blitt saksøkt fordi oljeselskapene nå må være åpne om hva de betaler til andre lands myndigheter.
Oljeselskapene er blitt GITT muligheten til å utvinne ikke-fornybare og begrensede naturressurser. Det er et minstekrav at de er ÅPNE tilbake om hvordan de håndterer ressursene, sa generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen, under sin presentasjon på konferansen. Hun understreket videre at til tross for det skammelige angrepet på åpenhet som BP og API står for, finnes det også oljeselskaper som er ukomfortable med søksmålet, selv om pådriverne er de mest høylydte. _International Petroleum Tax Conference_ er den største skattekonferansen i Europa. Arrangøren Norsk Petroleumsforening samlet sentrale både norske og internasjonale aktører i oljebransjen på Hotel Bristol i Oslo den 31. oktober og 1. november.
BP "for åpenhet", men saksøker åpenhetslov
I programdelen _Transparency and Governance_ var skattedirektøren i den britiske petroleumsgiganten BP, Stephen Blythe og generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen invitert til å legge fram sine synpunkter. BP hevdet at de var for åpenhet. Samtidig støtter BP søksmålet fra API og problematiserte den amerikanske åpenhetslovgivningen Dodd-Frank og land-for-land-rapportering.
Kravene fra det amerikanske finanstilsynet har en negativ innvirkning konkurransemessig for selskapene som må følge dette, mente Blythe, som også gjentok oljebransjens argumenter om at det er dyrt å innføre slike regnskap.
Tilbakeviste argumentene
Slike vikarierende argumenter har vi hørt i ti år nå, sa Thowsen og viste en liste over de vanligste motargumentene sortert i ti hovedkategorier som hun så gikk gjennom én for én.
Det er i dag konkurransevridningen eksisterer. I dag er det de mest korrupte selskapene som har de beste ”konkurransevilkårene”. Når alle selskaper rapporterer det samme vil det bedre konkurransen. Men det vil selvsagt ikke bedre konkurransen til de dårlige selskapene som skaffer seg kontrakter ved å være korrupte. Det vil imidlertid bedre konkurransen til de gode selskapene som vil drive bærekraftig verdiskapning og bidra til samfunnsbygging. Mange selskaper har allerede rapportert disse tallene i årevis.
Det er ingen indikasjoner på at de har mistet kontrakter på grunn av at de har oppgitt landspesifikk informasjon. Land vil ha ulike selskaper og ikke kun ett allmektig selskap å forholde seg til. Vi har gjennomgått lovgivningen i hundrevis av land og det er ingen land som krever at et selskap ikke skal følge loven i sitt hjemland. - Informasjonen som kreves for en utvidet land-for-land rapportering etter PWYP Norges modell, er informasjon som alle selskapene allerede har i sine konsoliderte regnskaper.
Om det medfører en liten kostand for å endre noen rapporteringslinjer så er dette kun for det første året. Det tar kanskje en dag eller to. Spør heller om kostand for hvem? Verdifulle, ikke-fornybare og begrensede ressurser har blitt utvunnet i mer enn 50 år uten at det en gang har eksistert en minstestandard for åpenhet. Verdien av oljen som eksporteres fra Afrika er utrolige ni ganger så høy som bistanden kontinentet får. Og dersom vi tar med underrapportering, smugling, skatteunndragelse, feilprising og bruk av derivater er det grunn til å tro at den reelle summen kan være mye større, sa Thowsen. Spørsmålet bør være hvor stor har kostnaden vært for de generasjonene av menneskene som lider i fattigdom og slitt med ledere som ikke har investert i utvikling.
Det er blitt gjennomført hundrevis av endringer i regnskapsstandarder de siste årene. Oljeselskapene går ikke til søksmål hver gang. Her er det enkelte selskaper som har noe de vil skjule.
Hvilken side står dere på?
PWYP Norge gav oljebransjen klar beskjed om at de nå står overfor et veivalg om de skal fortjene å kalle seg åpne og demokratiske. Generalsekretær i PWYP Norge Mona Thowsen, stilte tydelige spørsmål til bransjefolkene på konferansen: - Ønsker dere å være på de verste selskapenes side? Ønsker dere å skjule profitten fra de samfunnene og de menneskene som har gitt dere tilgang til sine naturressurser?
Samfunnet har gitt selskapene mulighet til å utvinne begrensede ressurser, og det absolutt minste vi kan forvente tilbake er åpenhet. Hvilken side vil dere stå på når historien skrives?, spurte Thowsen. - Land-for-land-rapportering er kommet for å bli. Dette er en mulighet! Strategien bør være å gjøre åpenhet til sin konkurransefordel. Denne muligheten bør dere gripe, avsluttet hun.