Kina vil ha mer olje fra Latin-Amerika

Kina vil kjøpe mer olje og investere i infrastruktur i Latin-Amerikanske land. Den kinesiske presidenten skal besøke Brasil i juli.

- Det er et stort potensiale for videre samarbeid innen oljefeltet med Latin-Amerika. Vi vil gjerne sette opp langsiktige partnerskap, spesielt med Brasil og Venezuela, sa Kinas utenriksminister Wang Yi til pressen nylig, ifølge Reuters.

Han var en snarvisitt innom Brasil i forbindelse med en reise til Sør-Amerika. Kina får mye av råvarene sine fra Latin-Amerika, som for eksempel olje, jernmalm og soyabønner. Wang Yi forteller at de ønsker å sette opp et fond for å øke investeringene i infrastruktur i Latin-Amerika. Det er store forbedringspotensialer i infrastrukturen, og det ønsker de å rette opp, slik at det kan komme Kina til gode.

Møte mellom BRICS-landene

Den kinesiske presidenten Xi Jinping skal etter planen besøke Brasil i juli. Han er kjent for å være sportsinteressert, og Brasils president Dilma Rousseff har invitert han til finalen i fotball-VM 13. juli. Han har imidlertid ennå ikke bekreftet om han kommer til å delta på VM-finalen.

I midten av juli skal det avholdes et toppmøte mellom Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRICS-landene) i Fortaleza nord i Brasil. Der skal de bli enige om en kapitalisering for en egen bank og et fond felles for disse landene. Målet er å kunne utfordre og påvirke for eksempel det internasjonale pengefondet (IMF). De ønsker at IMF skal øke innflytelsen fra voksende nasjoner som Kina og Brasil.

Demonstrasjoner i Brasil

I fjor sommer var det store demonstrasjoner i Rio De Janeiro i forbindelse med pengebruken til VM i fotball som sparkes i gang 13. juni. Demonstrantene krevde alt fra å fengsle korrupte politikere, få bedre utdanning og sykehus og avlysning av fotball-VM. De føler ikke at de får igjen for skattene de betaler inn til myndighetene. Utgiftene til idrettsarrangementet er tre ganger høyere enn i Sør-Afrika i 2010, og folk er frustrerte over at pengene ikke går til skole og helse, skriver quarts.com.

Kina dikterer

Kina har fått mer og mer kontroll over verden og er nå mektige både militært og økonomisk, skriver Asiakorrespodent i NRK Anders Magnus i et korrespodentbrev. De dikterer ikke bare hvordan ting skal foregå i sitt eget land, men også ovenfor vestlige myndigheter. De forlanger at ting skal skje på samme måte som i den kommuniststyrte ettpartistaten. President Xi Jinping var på besøk i flere europeiske land tidligere i vår. På forhånd hadde kinesiske myndigheter gitt klar beskjed om at demonstrasjoner ved besøket var helt utelukket. Det ble imøtekommet av de europeiske vertene, selv om dette er i strid med egne tradisjoner og regler.

Da Xi Jinping besøkte Europakommisjonen ble det ikke holdt pressekonferanse etter kinesernes ønske. EU-lederne som var tilstede på møtet snakket heller ikke i etterkant med pressen om det som hadde blitt sagt. 

Dalai Lama i Norge

Tibets statsoverhode var forrige uke på besøk i Norge. Da fikk han verken møte noen fra regjeringen eller stortingspresident Ole Mic Thommesen. Dalai Lama var i hovedstaden for å feire at det er 25 år siden han mottok Nobels fredspris. Inntil i fjor høst var Thommesen (H) leder av Stortingets Tibet-komite.

– Nei, jeg skal ikke møte ham. Ut fra en helhetsvurdering er det ikke i Norges interesse at stortingspresidenten møter Dalai Lama nå. Det har aldri vært intensjonen fra norsk side å ikke være på talefot med Kina. Jeg vil ikke nøre opp under dagens vanskelige situasjon. At vi ikke er i dialog nå, er også et menneskerettighetsproblem, sa stortingspresidenten til NRK.

Han mener at Norges forhold til Kina er viktigere enn å møte Dalai Lama.

Nedsatt ytringsfrihet

Kontrollen over kinesiske journalister har blitt kraftig øket det siste året. Flere kritiske kommentarer til presidentens parti har blitt fjernet fra nettet, og mange av de mest frittalende har blitt arrestert og bloggene deres stengt. NRKs Asiakorrespondent Anders Magnus forteller at journalister måtte gjennom en såkalt ”ideologisk trening”, avsluttet med eksamen i ”marxistisk journalistikk”.

- Kinesiske journalister kontrolleres nå enda hardere enn før. Flere artikler blir tatt av sensuren, og skriver man noe kommunistpartiet ikke liker er det stor risiko for å få sparken, eller i verste fall havne i fengsel, skriver Anders Magnus i et korrespondentbrev fra Beijing. 

Han har selv merket endringene på kroppen etter at Norge ga Nobels fredspris til den fengslede demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. Han blir hvert år innkalt til det kinesiske utenriksdepartementet hvor de gjennomgår saker han har rapportert til Norge. Der har han fått klar beskjed om hva han ikke får lov til å skrive. Noe han har valgt å etterfølge for å kunne få forlenget journalistvisumet i landet. Han forteller at det har gjort arbeidet hans mye vanskeligere.

Opprørere forsvunnet

Det er ikke bare journalister som blir kontrollert av kinesiske myndigheter. Flere opposisjonelle kinesere har den siste tiden forsvunnet eller blitt fengslet. Sist lørdag samlet 13 dissidenter seg i Beijing for å kreve granskning av massakren på Den himmelske freds plass i juni 1989. Minst syv av dem er ikke lenger i frihet, skriver Aftenposten.

PWYP Norge er i gang med planleggingen av et nytt TRACE-program for Latin-Amerikanske land. TRACE (“Transparency and Accountability in Extractive Industries [åpenhet og ansvarlighet i utvinningsindustrien”) er PWYP Norges kapasitetsstyrkingsprogram for sivilsamfunnsorganisasjoner, journalister og fagforeninger i land i Sør. Neste modul vil foregå i Oslo i november 2014.