Som et svar på kronikken av Frian Aarsnes kalt ”Blir du med på et ran om du blir spurt?" (Bistandsaktuelt 04.05.16) har Kjell Roland kalt sitt tilsvar “Lavmål i skatteparadis-debatten” (06.05.16) hvor han skriver at han ønsker å "avslutte videre diskusjonen med PWYP. Debatten om skatteparadiser kommer ikke til å opphøre. Les svarkronikken "Investorer og skatteparadiser" (09. 05.16).
Jeg lar det være opp til leserne å vurdere hva som er lavmål i skatteparadis-debatten.
Debatten vil ikke opphøre
Kjell Roland velger å gå etter person/organisasjon og ikke sak. Det er grunnlag for å spørre om argumentene da er særlig gode. Roland skriver også at han vil avslutte diskusjonen med PWYP.
Debatten om skatteparadiser kommer ikke til opphøre å eksistere selv om Roland gjerne skulle ønske det. Roland er ansvarlig for en virksomhet som åpent forsvarer bruken av skatteparadiser.
Kjernen i problemstillingen er at Norfund som en forkjemper for skatteparadiser (eller OFC’er som de velger å kalle dem) er med å legitimere skatteparadisene.
Norfund ser ut til å ignorere at organisasjoner og borgere verden over protesterer mot en eksplosjonsartet vekst i skatteparadiser. Problemet er at store globale selskaper er nå nede i kun 2-4 prosent skatt til enkeltland ved å organiseres seg gjennom skatteparadiser. Dette klarer de gjennom et system av avtaler som sluser penger ut av selskapene i det enkelte land og inn i skatteparadisene. Det sier seg selv at det ikke blir mye skatt å betale til enkeltland dersom de fleste selskaper investerer gjennom skatteparadiser.
Å snakke om en «industri for advokater og konsulenter med å finne ut hvordan man best tilpasser (ikke ulovlig unndrar seg) regelverket» er direkte galt. Industrien som er skapt dekker både omgåelser (lovlige tilpasninger eller tax avoidance) og unndragelser (ulovlige tilpasninger eller tax evasion). Å gi inntrykk av at (deler av) denne industrien ikke hjelper bedrifter til å unndra skatt er motbevist mange ganger, ikke minst gjennom de konkurser og rettsaker som har vært både når det gjelder selskaper og deres rådgivere.
Et problem for investorer
Mange av disse pengene blir låst fast i skatteparadisene og selskapene må låne penger for å betale ut utbytter. Dette er en veldig gal retning for investorer, og det gjelder også store fond som Oljefondet. Undertegnede er ikke på linje med de som mener at Oljefondet umiddelbart må trekke seg ut av selskaper som organiserer seg via skatteparadiser –det ville da ikke være særlig mange multinasjonale selskaper igjen å investere i. PWYP Norge mener derimot at det er mulig å hindre tiltrekningskraften skatteparadisene har.
PWYP Norge mener at det er i Oljefondets, Norges og det norske folks interesse at Oljefondet er med å påvirke selskapene til å (1) være åpne om bruken av skatteparadiser, (2) starte en åpen dialog om hvordan utfase den negative bruken av skatteparadiser og (3) erodere skatteparadisenes sekretesse gjennom å påvirke selskaper til å rapportere etter utvidede land-for-land regler.
Skatteparadisene tilbyr mange ulike mekanismer for hemmelighold. Dersom man har aktverdige grunner til å benytte skatteparadisene så påligger det etter vår mening selskapene en plikt til meråpenhet for å sikre at selskapene IKKE blir assosiert med den øvrige virksomheten i skatteparadisene: korrupsjon, unndragelse av skatt, fronting av investeringer, hvitvasking osv osv.
Mitt poeng var at Norfund har den samme plikten til meråpenhet når de er med og investerer gjennom skatteparadiser (dersom sivilsamfunn ønsker at Oljefondet arbeider for at multinasjonale selskaper skal rapportere etter utvidede land-for-land regler, hvorfor skulle ikke sivilsamfunn sette de samme kravene til Norfund?). Et annet poeng med artikkelen var at fronting er et stort problem i investeringer gjennom skatteparadiser. Fronting betyr kort sagt at en person fronter andre personers investeringsmidler og dermed skjuler hvem som
faktisk skyter inn pengene. Medinvestorer, inkludert Norfund, har dermed liten eller ingen kontroll med hvor pengene kommer fra. Det som er problemet er dersom de vanskelige spørsmålene ikke stilles. Det er mye vanskeligere for en person å faktisk måtte undertegne på at pengene ikke kommer fra korrupsjon, unndragelse av skatt, fronting, hvitvasking osv. enn å slippe å måtte svare på disse spørsmålene i det hele tatt. Dersom slike spørsmål fremgår systematisk overfor alle investorer så blir dette helt rutine. Skulle det da vise seg i ettertid at svarene ikke stemte, så står Norfund sterkere i en eventuell konflikt med medinvestorer.
Åpenhetsrutiner
Når jeg snakker om investorer som investerer via skatteparadiser så snakker jeg generelt, og verken Norfund eller partnerne har noe som helst behov for å føle seg krenket.
Det jeg diskuterer er Norfund og Norfunds rutiner når det gjelder etablering av investeringssamarbeid og hva Norfund må være oppmerksom på i forhold til samarbeidspartnere via skatteparadiser på lik linje med alle investorer og hvorfor Norfund ikke bare må si ja hver gang noen vil organisere en virksomhet via skatteparadiser.
Oljefondet investerer i børsnoterte selskaper og må håndtere problemet på en annen måte. Norfund går direkte inn i investeringer via skatteparadiser og må håndtere dette mer direkte.
Ikke lukk øynene
Man kan imidlertid ikke lukke øynene for hvordan skatteparadiser er med og reduserer beskatningen til land med store befolkninger og «normale» skattesatser. Dette er nå blitt gjort i et så stort omfang at det påvirker skattegrunnlaget til større land, også de fleste industriland.
Det finnes mekanismer for å stoppe dette, men den politiske viljen er i mindre grad tilstede, kanskje fordi de enda ikke overskuer de totale konsekvensene: redusert tillit til politikere og system (USA, Europa), mindre personlig ansvar for betaling skatt (Hellas), omfattende korrupsjon fra toppen av samfunnet (flere stater hvor ledelsen er engasjert i korrupsjon, skatteparadisene sterkt involvert), organisert skatteomgåelse (mange land, skatteparadisene sterkt Involvert også her), redusert skatt til statens drift, nedbygging av statens tjenester eller mer og mer personlig betaling, økt konfliktnivå i land, sammenbrudd i statens evne til å møte befolkningens behov, frivilling eller i verste fall ufrivilligavgang av statsledere og potensiell borgerkrig eller anarkistiske tilstander.
Skatteran
Det «skatteranet» jeg snakker om er hvordan skatteplikten reduseres gjennom bruk av instrumenter (kombinasjon av ulike instrumenter som gjør at skatteplikt bortfaller eller blir til dels sterkt redusert som følge av at internretten i de enkelte land ikke er designet til å håndtere disse kombinasjonene, og den internasjonale retten i praksis har ledet til dobbel-ikke-beskatning istedenfor å redusere dobbel-beskatning. Eksempelet med Zambia og skatteavtalen med Norge er bare et spesialisert eksempel på hvordan slike avtaler kan slå ut, i dette tilfellet negativt for Zambia og positivt for Norge. Roland velger imidlertid å skrive slik om dette tilfellet: «en vannkraftinvestering i Zambia fant ut at dersom vi investerte direkte fra Norge ville en vesentlig del av skatten tilfalle
den norske kemneren på bekostning av Zambia pg.a Norges skatteavtale med landet. Gikk vi derimot gjennom et tredjeland, gikk all skatt til Zambia.» Undertegnede har drevet med beskatning i mesteparten av min karriere. Jeg har god kjennskap til skatteavtalen mellom Norge og Zambia, og jeg finner ingen ting i denne skatteavtalen som tilsier den effekten Roland påberoper:
Artikkel 6.1 tilsier at all inntekt av fast eiendom i Zambia skal skattlegges i Zambia. Artikkel 7.1 tilsier at all fortjeneste som oppebæres av et foretagende i Zambia skal bare kunne skattlegges i Zambia. Artikkel 8 gir bare unntak for skipsfart og luftfart og nevner ikke vannkraftbransjen. Den eneste artikkelen som kan lede til et slikt resultat er artikkel 9, men denne artikkelen dreier seg om «dersom det i slike tilfelle mellom de to foretagende blir avtalt eller pålagt vilkår i deres innbyrdes kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært anvendt mellom uavhengige
foretagender, skal enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt ett av de to foretagender, men i kraft av disse vilkår ikke er tilfalt dette, kunne medregnes i og skattlegges sammen med dette foretagendes fortjeneste». Jeg håper ikke det var aktuelt å avvike fra det som ville blitt avtalt mellom uavhengige foretak. Artikkel 10 regulerer utbytter, men dette punktet er ikke relevant fordi det faktum at foretaket flyttes fra Norge til et skatteparadis medfører eventuelt kun bortfall av beskatning, ikke økt beskatning til Zambia. Det samme gjelder Artikkel 11 som regulerer renter og Artikkel 12 som regulerer royalties. Artikkel 13 om formuesgevinst regulerer klart at gevinst ved salg av eiendom i Zambia skal skattlegges i Zambia. Artikkel 23.2.a tilsier at «når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt fra Zambia i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst, kan skattlegges i Zambia, SKAL NORGE med forbehold av bestemmelsene i underavsnitt (b) [underavsnitt b gjelder kredit-fradrag i Norge for skatt betalt i Zambia på utbytte, renter eller royalties] UNNTA slik inntekt fra beskatning.». Det er derfor svært uklart hvorfor skatteavtalen mellom Norge og Zambia skulle ha den konsekvens som Roland beskriver.
Ved bruk av skatteparadiser er det stort sett begge statene som får redusert beskatning, Norge ved at investor ikke betaler skatt ved mottak av midler og den andre staten gjennom at virksomheten utsettes for et betydelig antall kostnader fra skatteparadisselskapene som reduserer overskuddet i den andre staten betydelig og dermed også reduserer skatten.
”Alle andre gjør det”
Det er bra at Norfund er «veldig stolt» av sitt mikrofinansinitiativ. Kjell Roland skriver at «Nesten alle større mikrofinansfond i verden er domisiliert i slike land.»
Deri ligger vel litt av problemstillingen. Dersom samtlige starter å investere via disse landene så er problemstillingene som jeg har beskrevet ovenfor et faktum: bedrifter investerer via skatteparadiser, privatpersoner investerer via skatteparadiser og fond, inkludert mikrofinansfondene. Hvem investerer da ut fra stater med «normale» skatter? Dette er et stort tankekors –og det ville vært fint om Kjell Roland kunne tatt tak i denne problemstillingen i forhold til investorer, men det skjer vel neppe siden han skriver at han velger å avslutte videre diskusjon med PWYP på grunn av undertegnedes «kunnskapsløse» kritikk.
Vi håper at Norfund ikke avslutter diskusjonen med resten av sivilsamfunnet som er opptatt av akkurat det samme problemet: skatteparadisenes skadevirkninger. Vi viser for øvrig til artikkel i DN den 9.mai der over 300 økonomer verden oppfordrer verdens ledere til å få slutt på bruken av skatteparadiser fordi det er ingen god økonomisk begrunnelse for å tillate at noen land fungerer som skatteparadiser.
Sivilsamfunnsorganisasjoner ser med litt mindre glede enn Norfund på det arbeidet OECD har gjort i de senere år, selv om det er et steg i riktig retning. De store hullene er åpenbare, og det er noen som ønsker at det skal være slik. Det vil være en veldig lang vei å gå før det vil være et godt regelverk på plass globalt. Norfund burde anerkjenne de globale skadevirkningene skatteparadisene har på land, og bidra til at Norge, som Roland er inne på, kan få på plass regelverk som ikke bare gjelder Norfund, men som reelt kan bidra til å hindre «skatteran». I denne forbindelse ser vi frem til Norfunds støtte til meråpenhet, utvidet land-for-land rapportering og reduksjon i bruken av skatteparadiser. Man trenger ikke sitte og vente til regelverkene er på plass. Litt initiativ verdsettes.