Equinors kostnader i USA og skatteparadisparagrafen

Denne kronikken er skrevet av PWYP Norges generalsekretær Mona Thowsen og ble først publisert i Dagens Næringsliv 23.07.2020. Faksimile fra Dagens Næringsliv. (Foto: Johannes Worsøe Berg)

Ifølge DN har Equinors internrevisorer advart om at selskapets juridiske struktur i USA kan «gi inntrykk av at selskapet drev spekulativ skatteplanlegging». Ola Kvaløy har vist at Equinors resultater er middelmådige– i stor grad grunnet utenlandssatsingen (2.7.2020).

DNs avsløring og Ola Kvaløy’s observasjon aktualiserer behovet for å få på plass «utvidet land-for-land rapportering».

PWYP Norge har analysert Statoil/Equinors rapportering under forskriften for «land-for-land rapportering», over fem regnskapsår: 2014, 2015, 2016, 2017 og 2018.

Kostnadene i Statoil/Equinor har gjennomgående vært skjulte og dermed umulige å følge. Skjulte kostnader hindrer innsyn og offentlig diskusjon om viktige spørsmål om offentlige selskapers drift. Kanskje kunne større åpenhet og mer informert offentlig diskusjon lagt grunnlaget for bedre drift og mindre sløsing i USA-satsingen.

«Land-for-land rapportering» (LLR) er en rapporteringsform som startet i USA og EU. Forskriften om LLR ble innført automatisk i Norge fordi Norge følger EU-regelverket (fra 1.1.2014). Forskriften skulle sørge for at de som tar ut ikke-fornybare og begrensende naturressurser med stor miljøkostnad, slik som olje og gass, gruvedrift og skogdrift, må opplyse om skattebetalinger til myndigheter. Hensikten var å holde det enkelte land ansvarlig for korrekt mottak av betalte skatter, LLR er altså et instrument mot statlig korrupsjon.

Men LLR- rapporteringen besto kun av informasjon om skattebetalinger, og det var kun krav om å gi informasjonen til stater der selskapene betaler skatt. Siden LLR-rapporteringen manglet informasjon om konteksten til skattebetalingene, kunne den ikke brukes til å si noe om potensiell skatteomgåelse.

Les også: Equinor: Ble advart om inntrykk av spekulativ skatteplanlegging

PWYP Norge og mange andre ville imidlertid vite om det foregår skatteomgåelser. Derfor har PWYP Norge utviklet «utvidet land-for-land rapportering» (ULLR).

ULLR er et krav om åpenhet fra selskaper om spesifikk regnskapsinformasjon knyttet til skatteområdet som inkluderer informasjon om betalte skatter og konteksten skattene inngår i.

ULLR inkluderer en utvidet opplysningsplikt om 8 nøkkeltall fra selskapene (produksjon, ansatte, investeringer, inntekter og kostnader, samt tre tall for skattebetalinger). Nøkkeltallene rapporteres for hvert enkelt land hvor selskapet er til stede. Etterhvert vil forskriften forhåpentlig også bli gjeldende for fiskeri og andre sektorer.

Gjennom en «utvidet land-for-land rapportering» kunne vi ha fått pålitelig informasjon om størrelsen på investeringene i USA, og hva samfunnet får igjen for investeringene.

I forskriften for land for land rapportering §4, 2 ledd står det «Når det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter» skal rapporten inneholde opplysning om foretakets investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader, fordelt på de enkelte land hvor foretaket driver virksomhet».

Les også: Professor Ola Kvaløy vil ha uavhengig granskning av Equinor

Plikten er gjort avhengig av hvorvidt et selskap har betalt skatt. Det er naturligvis et problem her at selskapene ikke betaler skatt i skatteparadiser. Dersom opplysningene skal rapporteres også fra skatteparadiser, må § 4, 2 ledd endres til: «Uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter».

Vi viste i 2014-analysen at Statoil hadde blandet inn nedstrømstall i en rapportering for oppstrømstall. I 2015-analysen viste vi at Statoil rapporterte på «kjøp av varer og tjenester» i stedet for «kostnader». I 2016-analysen viste vi at til tross for forbedringer var det fortsatt ikke mulig å analysere kostnader på en tilfredsstillende måte. 2017-analysen viste at elimineringer fortsatt ikke ble rapportert separat. Dermed var det ikke mulig å avstemme bl.a. kostnader med årsregnskapet. Det var heller ikke mulig å avstemme skatt i regnskapet mot betalt skatt. I 2018-analysen viste vi at Equinor noen steder hadde en direkte rotete fremstilling. Equinor ville være tjent med å inkludere informasjonen i formatet PWYP Norge har foreslått.

Les også: Skattedirektøren: Trenger ikke skatteparadiser for å hindre dobbeltbeskatning

Kostnader i hjemstat og ressursland kan lett omgjøres til inntekter i skatteparadiser. Det er en av mange måter kapitalflukt kan foregå på. Det er enkelt for et konsern å stykke opp kostnader og fordele dem over mange ledd inkludert skatteparadiser, slik at kontrollen blir pulverisert. Et selskap kan lett kombinere kostnader (akkurat som inntekter) med derivater som gjør at selskapet låser inn et kostnadsnivå som er høyere enn det faktisk er.

Skattemyndigheter kan kontrollere om markedspriser oppnås i hjemstaten. Men det er mye vanskeligere å kontrollere kostnader, samtidig som det er enklere å øke kostnadene enn å redusere inntektene, for selskapene. Det gjør det vanskelig for skattemyndigheter å slå ned på selv ganske store kostnadsavvik i form av transfer mispricing. Og når et selskap eliminerer internfortjenesten så er ikke kostnadene høyere i konsernet, men skatten blir «tryllet bort». Staten har et ansvar for at vi har et skattesystem som gjør at vi med rimelig sikkerhet vet hva et selskap skal betale i skatt.

Dette må på plass:
1. Tallene som rapporteres må være hentet fra regnskapet.
2. Tilleggsopplysningene må legges inn i note til årsregnskapet. Elimineringer må rapporteres separat.
3. Rapporterte investeringer må stemme med kontantstrømsanalyse.