Frankrike og Storbritannia beskatter nettgiganter – følger Norge etter?

Frankrike og Storbritannia venter ikke lenger på at EU-landene skal bli enige og tar saken i egne hender; heretter skal nettgigantene betale skatt.

Google logo (Image by Simon Steinberger from Pixabay)
Google vil nå bli skattlagt i Frankrike (Image by Simon Steinberger from Pixabay )


I Aftenposten kunne man 04.07.19 lese at Frankrikes president ikke lenger ville vente på at EU-landene ble enige om et felles regelverk.I stedet har underhuset i den franske nasjonalforsamlingen godkjent at nettgiganter som Facebook, Google og Amazon nå skal betale skatt. Også selskap som Airbnb og Uber vil omfattes av en slik lov. Multinasjonale selskapene må etter dette betale 3 prosent i skatt på inntektene de har i Frankrike. Storbritannia er i ferd med å innføre en tilsvarende lov, men med 2 prosent i skatt på inntektene i Storbritannia.

Også i Norge er uthuling av skattegrunnlaget en stor utfordring. Den desidert største uthulingen er den skattelekkasjen som foregår ved transaksjoner over landegrensene i multinasjonale foretak, og kunders kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Salg fra utenlandske selskaper direkte til konsumenter i Norge, såkalte digitaliserte forretningsmodeller, underminerer salg fra norske selskaper og dermed norske arbeidsplasser.

Frankrike og Storbritannia har imidlertid gått feil vei når det gjelder innkreving, og problemene med avgrensing av reglene blir store med betydelig forskjellsbehandling av ulike skattebetalere. Skattenivået tilsvarer den kildeskatten som PWYP Norge har foreslått bør innføres i Norge (5% eller lavere), men innkrevingen er annerledes. 

I Frankrike og Storbritannia er det selskapene selv som skal betale, mens kildeskatten som PWYP Norge har foreslått innføres i Norge ville blitt betalt av kjøper av tjenestene og dermed hverken avhengig av rapportering fra skattebetalerne med de risiki som det innebærer og samtidig svært presis i forhold til kun å beskatte faktiske transaksjoner til Norge. En annen svakhet med beskatningen som er innført i Frankrike og som sannsynligvis vil innføres i Storbritannia er at den ikke innebærer betaling av merverdiavgift ved salg direkte til forbruker. Dette betyr at transaksjoner overfor forbruker ikke blir likestilt, og dermed får ikke næringslivet i Frankrike og Storbritannia de samme konkurransevilkårene som de utenlandske selskapene. Det eneste som kan innebære like konkurransevilkår er at innenlandsk kjøper betaler en kildeskatt på kjøpet som tilsvarer det de utenlandske selskapene ville betalt om de var skattepliktige til landene, samtidig som kjøper ved salg til sluttbruker også betaler merverdiavgift på kjøpet.

I Granavolden-platformen som ble etablert i forbindelse utvidelsen av Regjeringen vinteren 2019 har Regjeringen tatt sikte på å:

- Sikre skattegrunnlaget ved å unngå uthuling.

- Forebygge overskuddsflytting for å sikre skattegrunnlaget og være en pådriver internasjonalt for langsiktige og prinsippbaserte fellesløsninger mot skatteomgåelse.

Norge burde i denne forbindelse arbeide for prinsippbaserte fellesløsninger som gir korrekt beskatning - beskatning av hver transaksjon med kildeskatt (personer og selskaper) og merverdiavgift (bare personer) betalt av kjøper. Dette er presist og innebærer like konkurransevilkår mellom innenlandske og utenlandske selskaper, og innebærer ikke forskjell mellom skatteytere.

PWYP Norge sendte tidligere i år et brev til Finansdepartementet og medlemmene i Finanskomiteen om hvordan vi kan gjennomføre en tilnærmet full beskyttelse av de aller fleste formene for skattelekkasje og sikre lik konkurranse gjennom mer rettferdig beskatning. Det er tre enkle mekanismer som trengs å gjennomføres i skattesystemet for at innenlandske norske foretak konkurransemessig og skattemessig likestilles med utenlandske selskaper:

- For at utenlandske varer og tjenester skal være konkurransemessig på linje med varer og tjenester solgt gjennom norske selskaper til konsumenter, så mener PWYP Norge at disse varene og tjenestene bør betale en kildeskatt som kan fungere som en proxy for inntektsskatt betalt av selskaper til Norge. Dette er langt på vei på linje med det som det franske lovforslaget. I tillegg mener PWYP Norge at man også bør betale merverdiavgift på linje med innenlandsk konsum når salget skjer til personlige sluttbrukere. Ved at merverdiavgift og kildeskatt legges til pris fra utlandet og betales av kunden så blir prisen for kunden til utlandet umiddelbart sammenlignbar med å gjennomføre det samme kjøpet fra selskaper i Norge. Vårt forslag kan du lese i sin helhet her.

De to andre skatteforslagene fra PWYP Norge er:

- For innenlandske datterselskaper av utenlandske selskaper foreslår PWYP Norge at de får fradrag for interne grenseoverskridende kostnadstransaksjoner med samme skattesats som det multinasjonale selskapet har oppnådd globalt (av PYWP Norge kalt omvendt kreditfradrag).

- At derivater skilles ut i et eget skattegrunnlag som ikke kan påvirke den øvrige beskatningen av et selskap. Dette gjør til at derivater fortsatt kan benyttes til alle formål, inklusive hedging, men det kan ikke gjennomføres derivattransaksjoner som medfører plassering av fradragsberettigede tap i Norge med motsatte ikke-beskattede inntekter i andre land.

Her kan du lese mer om PWYP Norges forslag til åpenhetstiltak.

Og kanskje er ting på gang i Norge snart? SV la i mai fram et representantforslag (Dok8) om rettferdig skattlegging av internasjonale selskap, og denne saken vil behandles i finankomiteen i september. Les mer om dette her.