Storinvestoren KLP slår fast at "utvidet land-for-land-rapportering" er den beste løsningen for å hindre kapitalflukt og korrupsjon. Under "debattmøtet om korrupsjon og kapitalflukt" på Litteraturhuset onsdag 20. mars var det et tydelig krav blant brukerne av finansiell informasjon om at selskaper i petroleums- og gruveindustrien bør vise større finansiell åpenhet.
Det tredelte debattmøtet Korrupsjon og kapitalflukt, eller åpenhet? tok for seg hvilke initiativer som eksisterer for å hindre korrupsjon og kapitalflukt i petroleums- og gruveindustrien, og hvilken informasjon disse initiativene gir. Arrangørene var PWYP Norge, Redd Barna og KLP. - Dette seminaret har fokus på løsningene, sa generalsekretær i PWYP Norge, Mona Thowsen, i sin innledning til debattmøtet. - Vi må få på plass et lovverk som er robust og enkelt, slik at vi kan hjelpe ikke minst utviklingsland som er de som er hardest rammet av kapitalflukt. Konsentrasjon av kapital basert på juks er usunt, konstaterte Thowsen.
Den første delen introduserte noen av de åpenhetsinitiativene som eksisterer for petroleums- og gruveindustrien. Andre delen var en debatt med brukere av finansiell informasjon om hva slags informasjon de forskjellige brukerne av finansiell informasjon faktisk ønsker. Siste del var en debatt var mellom de to stortingspolitikerne Snorre Valen fra SV og Peter S. Gitmark fra Høyre, hvor de diskuterte hva slags finansiell åpenhet de ønsker fra selskapene.
Kontraktsåpenhet
"Extractive Industries Transparency Initiative" (EITI), en global åpenhetsstandard som så langt implementeres av 40 land, ble presentert av kommunikasjonssjef ved EITI-sekretariatet i Oslo, Anders Kråkenes. EITI sørger for at selskaper må oppgi hvor mye de betaler til myndighetene i landene som implementerer EITI, mens myndighetene må rapportere hvor mye de får inn fra selskapene. Dermed kan man se om myndighetene har mottat samme beløp fra selskapene som de selv hevder å ha betalt. - Det internasjonale EITI-styret jobber nå med et forslag til et nytt og sterkere regelverk i EITI. Et av forslagene går ut på at alle kontrakter om utvinning av naturressurser også kan offentliggjøres, sa Anders Kråkenes i sin presentasjon.
Oljeselskapene har ikke oppfunnet olje
PWYP Norges styreleder, Frian Aarsnes, presenterte PWYP Norges rapporteringsforslag: "utvidet land-for-land-rapportering": (Åpenhetsloven), og argumenterte for hvorfor dette er et langt bedre alternativ en Dodd-Frank-lovgivningen som er innført i USA. Hovedpoenget var at mens Dodd-Frank kun vil gi informasjon om selskapenes skattebetalinger i hvert enkelt land de operer i, vil Åpenhetsloven kunne gi selskapenes inntekter, kostnader, profitt og annen informasjon som vil være nødvendig for å kunne finne ut om selskapene betaler den skatten de skal betale. - Oljeselskapene har ikke oppfunnet olje. De gis muligheten til å utvinne ressurser, og det minste man da burde kunne forvente tilbake er åpenhet, sa Aarsnes. - Manglende skatteinngang gir en destabiliserende effekt og kan i mange også være skadelig for utvinningsselskapene selv, sa Aarsnes og pekte på Kongo som eksempel på et land hvor korrupsjon, kapitalflukt og vold gjør at selv de fleste utvinningsselskaper velger å holde seg unna landet.
Statoil har nærmet seg
Ifølge Aarsnes er det lite som mangler før Norges største petroleumsselskap, Statoil, har innført utvidet land-for-land-rapportering. - Det trengs bare en liten justering i hvordan Statoil rapporterer, så har selskapet innført utvidet land-for-land-rapportering, sa Aarsnes. Mye av informasjonen finner man i Statoils årsrapport, men Aarsnes understreket at Statoil fremdeles ikke er helt i mål.
Den beste løsningen
I debatten om hvilke fakta som trengs fra selskapene ble en rekke perspektiver fremmet. Enigheten var imidlertid stor om at selskapene bør vise større finansiell åpenhet. - Vi forvalter fremtidige pensjoner og er avhengige av åpne og bærekraftige kapitalmarkeder for vår virksomhet, sa Jeanett Bergan, leder for samfunnsansvarlige investeringer i KLP. - Slik vi ser det er utvidet land-for-land-rapportering den beste rapporteringsformen for selskapene, konstaterte hun. Økonomijournalist i Aftenposten, Frank Lynum, poengterte at han som journalist ønsker mer informasjon lettere tilgjengelig. - Selskapenes profittmarginer, lønningene til Statoils ansatte og topplederlønninger er noe av det vi journalister ofte er interessert i. En del av denne informasjon bør bli lettere tilgjengelig, sa han.
Kunne ikke love noe
Bård Glad Pedersen fra Statoil kunne ikke love utvidet land-for-land-rapportering, men poengterte at Statoil ønsker å forholde seg til samme regelverk som andre selskaper i utvinningsindustrien, og at de derfor ønsker seg et likt regelverk for alle. Monica Sydgaard fra Redd Barna påpekte den tydelige linken mellom korrupsjon og kapitalflukt og barns rettigheter. - Staten skal bruke det maksimale den har av ressurser for å kunne innfri barns rettigheter, og det betyr at staten må få inn penger, sa hun. Deltakerne i debatten var direktør Øivind Strømme i Skattedirektoratet, Jeanett Bergan, leder for samfunnsansvarlige investeringer i KLP, leder for politikk og samfunn i Redd Barna, Monica Sydgaard, informasjonssjef i Statoil, Bård Glad Pedersen, økonomijournalist i Aftenposten, Frank Lynum, streleder i PWYP Norge Frian Aarsnes og kommunikasjonssjef i EITI-sekretariatet Anders Kråkenes. debattleder for begge debattene var Agnar Kaarbø.